Kraftig økning i ansatte som stiller til styrevalg

Interessen for å stille som representant for ansatte i universitetsstyrene er stor ved årets valg, langt større enn for fire år siden.

Ved NTNU stilte 33 ansatte til valget i april, mot 23 i 2021, mens ved Universitetet i Bergen økte antall kandidater fra 26 til 34 ved valget som ble gjennomført tidligere i mai.

Universitetet i Oslo går fra 15 kandidater i 2021 til 22 ved årets valg, som startet 19. mai og varer til 23. mai.

Også ved Nord universitet var det stor økning i antall kandidater som stilte ved valget som er avholdt. 27 ansatte kjempet om plassene i universitetsstyret, sammenlignet med 18 ved valget for fire år siden.

Leder av valgstyret ved NTNU, Bjørn Haugstad, sier at han skal være forsiktig med å spekulere på årsaken til økt interesse for å stille til valg. 

— Det er selvsagt mulig at situasjonen i verden der demokratier er under press, virker mobiliserende. Uavhengig av forklaring, så er det viktig og gledelig at så mange stiller til valg. Det bidrar til å styrke legitimiteten til universitetsdemokratiet ved NTNU ytterligere, sier han.

I alt skal 11 universiteter og høgskoler ha nye styrer fra 1. august 2025.

Debatt ● Emma Lengle

La oss gjenopplive universitets­demokratiet ved UiO — sammen!

Demokrati under press

Ved UiT Norges arktiske universitet starter valget 21. mai og her stiller 30 ansatte til valg i år, mot 24 i 2021. Valget ved UiT varer til 28. mai og resultatet kunngjøres 2. juni.

Hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Marit Martinsen Dahle, er svært fornøyd med den økte interessen for å representere de ansatte i universitetsstyret. Av de 30 nominerte er det 18 faste vitenskapelig ansatte, 2 midlertidige vitenskapelige og 10 teknisk-administrativt ansatte.

— Hva tror du årsaken kan være til økningen?

— Fra NTLs side har vi aktivt tatt kontakt med kandidater og en del av disse har valgt å stille. En annen forklaring kan være verdenen vi lever i nå, der universitetsdemokratiet og akademisk frihet er under press. Det er mange UiT-ansatte som er koblet på og er engasjerte i dette, sier Dahle.

For lite demokrati, en følelse av medbestemmelsen har forvitret over tid og et for toppstyrt universitet er grunner som nevnes for å stille til valg. 

— Ikke minst ønsker mange å jobbe for å endre ledelsesmodell til valgt rektor igjen. På forrige styremøte ble det vedtatt av ledelsesmodellen skal evalueres, og etter at NMBU nå har gått tilbake til valgt rektor så ser man at dette faktisk er mulig, sier hun.

Dahle sier videre at en viktig sak for de ansatte er å få i gang strømming av alle styremøtene ved UiT igjen.

I 22023 vedtok styret at bare digitale møter skal strømmes, mens de fysiske som holdes på UiTs ulike campuser ikke strømmes. 

Vil snu skuta

Førsteamanuensis Hilde Marie Pettersen ved Institutt for samfunnsvitenskap er en av de 30 som stiller til valg ved UiT.

Hun har sittet i instituttstyret og er i andre periode som medlem av fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning i Tromsø.

Dette sier hun om hvorfor hun stiller til universitetsstyret:

— Fra første gang jeg engasjerte meg i styrearbeid på institutt- og fakultetsnivå, har det blitt et økt press på styring ovenfra og ned ved UiT. Universitetet gikk fra valgt til ansatt rektor og det ble frivillig om instituttene skulle ha styrer. Jeg har fulgt nøye med på utviklingen og opplever som mange andre å bli «overkjørt» ovenfra. Mine faglige argumenter både når det gjelder forskning og utdanning blir stadig utfordret, sier hun.

Hun legger til at ansattes vurderinger ikke blir lyttet til, det kuttes i administrasjonen og dermed blir stadig flere administrative oppgaver flyttet over til de vitenskapelig ansatte. 

Etter 25 år som ansatt ved UiT ønsker hun at utviklingen skal snu.

— Jeg har erfart systemet med valgt rektor og mener at det er gode grunner for å gå tilbake til den ordningen, samtidig som vi må få tilbake det kollegiale styret på instituttnivå, der kjernevirksomheten foregår, sier hun.

Alle kandidatene ved UiT presenterte seg på et møte mandag og et gjennomgående tema var kritikk av at mye av beslutningsmyndigheten ved UiT er blitt sentralisert. 

— En felles sak som opptar alle er å gjeninnføre valgt rektor. Jeg tror det kan være grunnen til at så mange stiller ved dette valget, sier Hilde Marie Pettersen.

ledelsesmodell

UiT får ansatt rektor

Tøffere å være administrativ

Ved UiT er det 10 teknisk-administrativt ansatte som kjemper om den ene plassen denne gruppen har i universitetsstyret.

— Det er tøffere å være teknisk/administrativt ansatt nå, i trangere tider med stadige nedskjæringer. Det kommer kutt på kutt, samtidig som UiT gikk med et overskudd på over 200 millioner kroner i 2024. Midlene går til investeringer i stedet for drift, og det rammer hardt, sier Marit Dahle.

Hun er veldig godt fornøyd med de 30 kandidatene som stiller til valg.

— Det er mange fine kandidater, og de vil tjene oss godt uansett hvem som blir valgt, sier hun.

Førstkommende torsdag arrangeres det stor valgdebatt mellom alle kandidatene i regi av fagforeningene. Debatten ledes av Khronos redaktør Tove Lie. 

Og debatten strømmes også. 

Stor økning ved UiB

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er valget gjennomført og resultatet kunngjort.

Det var 34 kandidater som stilte til valg, blant dem 12 faste vitenskapelige, 9 midlertidig vitenskapelige og 13 teknisk-administrative.

Det er en økning fra 26 ved valget i 2021.

Det er spesielt i den gruppen teknisk/administrative at økningen har skjedd.

Hovedtillitsvalgt i NTL, Jørgen Melve, synes økningen er gledelig, men tror ikke at den utelukkende skyldes økt interesse og engasjement.

— Når den sittende kandidaten ikke kan gjenvelges, som tilfellet var blant teknisk/administrative, vil det ofte stille flere kandidater. En annen grunn er at nominasjonskomiteen må fylle opp med ekstra kandidater hvis kjønnsbalansen ikke er god nok blant de nominerte, sier Melve.

Han legger til at alle de 13 som var nominert i gruppe C, som teknisk/administrative kalles ved UiB, var foreslått av andre ansatte.

— Det er et sunnhetstegn, at man ønsker å engasjere seg og være med og bestemme, sier han.

Øker noe ved NMBU

Ved NMBU er det også stor interesse for å stille ved valget som startet 19. mai.

21 kandidater stiller, sammenlignet med 17 i 2021.

— Det er veldig fint å se at interessen for å bidra inn i universitetsstyret holder seg oppe, selv i travle omstillingstider og at den også øker noe, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Lena Marie Kjøbli.

Hun viser til at det spesielt er i kategorien teknisk-administrative at antall kandidater har økt betydelig. 

— Jeg ser ikke bort ifra at valg av rektorat og debattene det har gitt, har ført til at flere kan tenke seg å være med å bidra inn i styringen av universitetene. Vi er også inne i en omstillingsperiode og det kan også være noe som gjør at flere tenker at det er viktig og bidra inn på vegne av de ansatte inn i universitetsstyret. Vi i fagforeningene er veldig glad for at ansatte stiller. Det er veldig viktig for å opprettholde et godt universitetsdemokrati, sier hun.

Norges handelshøyskole (NHH) har sitt valg av ansatterepresentanter 21. og 22. mai. Her stiller 22 kandidater, av disse 8 faste vitenskapelige, 6 midlertidige vitenskapelige og 8 teknisk/administrative. Dette er omtrent på nivå med tidligere antall kandidater, opplyser kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen.

universitetsdemokrati

Trakk seg som tillitsvald då ho vart styre-vara