Kreative utdanninger

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det burde vært høyere bevissthet rundt de kreative utdanningene når vi snakker om de framtidige kunnskapsbehovene. De kreative utdanningsinstitusjonene er bærebjelken for at vi skal kunne utvikle oss innenfor kunst- og kulturfeltet, men òg innovere på de fleste områder. 

Det er i møtet mellom ulike mennesker det geniale oppstår. Det kan for eksempel være når ingeniøren møter designeren, når læreren møter musikkterapeuten eller når legen møter portrettkunstneren. Det er ulike profesjoner med ulike blikk. Skal vi løse morgendagens utfordringer innen IT, helse og grønn omstilling trenger vi også de kreative profesjonene og utdanningene. De som lever av å utfordre, og som evner å se nye løsninger der andre har stivnet i vante spor. Det er summen av alle utdanningene vi har som gjør at vi dekker behovene i arbeidsmarkedet. 

Debatt ● Leif Holst Jensen

Kunst­utdanningene forsvinner fra departementets bord

Samfunnet endrer seg raskt. Det er lett å se hvilke behov vi må dekke i dag og i morgen, men hvilke behov har vi om 15 og 25 år? Vi er avhengige av byrom som er gode å vokse opp i, og av teknologiske løsninger som er lette å bruke for mennesker i ulike livsfaser. Som mennesker er vi avhengige av estetikk, som musikk, kunst og ulike kulturelle uttrykk, alt fra 17. mai-korps til Nasjonalfilharmonien. Dette krever både bredde i kulturelle tilbud til barn i kulturskolen og spissede utdanningstilbud til de som skal bli enere i sitt instrument eller uttrykk.

Samtidig som vi må legge til rette for nyskaping og nytenkning har vi et viktig ansvar for å ta vare på kulturarven vår. For eksempel gamle håndverksteknikker som har gått i arv som bunadstilvirking eller tradisjonelle håndverksfag.

Vi må løse morgendagens helsetjenester smartere enn i dag, vi har ikke noe valg. Da trenger vi kreativiteten og innovasjonskraften til de som er vant til tverrfaglig nytenking. De som utdannes ved disse institusjonene er heller ikke bare utfordrere til tankemåter og prosesser, men en del av tjenestene selv. Som musikkterapeutene som utdannes ved Norges musikkhøgskole, og er ansatt i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og kulturskolen.

Debatt ● Peer Jacob Svenkerud

Skaper usikkerhet om kreative utdanninger

De kreative fagenes samfunnsrelevans er også viktig for det grønne skiftet. Materialbruk er viktig, og institusjoner som utdanner arkitekter og designere som kan bidra til at vi bygger mer fornuftig i framtida, at vi kan bruke materialene lenger og i ulike bygg, og ikke minst er det de som kan bidra til klokere materialbruk. Et ferskt eksempel er to masterkurs ved Institutt for arkitektur på AHO som undersøkte gjenbruk av trevirke som ellers ville blitt avfall. 21 masterstudenter designet og bygget en fleksibel paviljong laget av avkapp fra byggeplasser: Forskalingsmaterialer, brukte paller, og materialer fra rivingsprosjekter. Paviljongen sto på Jernbanetorget i sommer som en del av World Conference on Timber Engineering (WCTE 2023) som ble avholdt i Oslo. Prosjektet bidrar til forskning på og bevissthet rundt å forlenge levetiden til trematerialer. 

Samfunnsrelevans og prioritering er viktig for oss som politikere, og her skal vi fortsette å sikre at kompetansebehov i arbeidslivet dekkes, men det er også viktig å huske hvem vi er og hva som former oss som folk og samfunn. Det er viktig å huske på hva som forener oss i krevende tider, og hva som samler oss når vi har noe å feire.

Kanskje er gevinsten vi oppnår gjennom samspill mellom kreative personer og tekniske personer, det som gir oss de største gevinstene. Her har vi mange eksempel å visa til. Innovative tanker har ofte utspring hos kreative mennesker som har kanskje litt sprø ideer, som òg tenner kreativiteten hos de som har noe mer teknisk ballast. Derfor har vi olje- og gassinstallasjonene våre — der vi har verdensrekorder. Derfor har vi flytende havvindmøller — en innovasjon som første gang ble tegnet på en serviett. 

Helhet, langsiktighet og forutsigbarhet er viktig for våre utdanningsinstitusjoner, det samme er mulighet for utvikling, nytenking og innovasjon. Det er god samfunnsøkonomi å satse på kreative fag, også når prioriteringene må bli tydeligere. Kreative fag er grunnlag for næringsutvikling, ivaretagelse av kulturarv, helse for unge og eldre, bolyst og sirkulærøkonomi for å trekke frem noe.

Midlertidighet

Fagforeninger vil fjerne punkt om åremål for kunst-ansatte i ny lovtekst