Mener Norge bør overta Harvard

— Harvard er det mest prestisjefulle universitetet i verden både når det handler om sosiologisk og økonomisk kapital, og har vært det gjennom 400 år. Tenk på alle lederne som har utdanningen sin derfra, sier Nathan Warren.

Han er førsteamanuensis i markedsføring ved BI i Oslo, men kommer fra Harvards hjemstat, Massachusetts. Amerikaneren ser derfor fra utsiden det som nå skjer i hjemlandet: Mange av landets eliteinstitusjoner har ligget i konflikt med president Donald Trump siden Trump ble innsatt som president i januar, og Trump-administrasjonen har stanset utbetalinger av føderale forskningsmidler verdt flerfoldige milliarder. For Harvard alene dreier det seg om opp mot 30 milliarder norske kroner, og som Khrono nylig har skrevet er det nå knyttet spenning til forhandlingene mellom universitetet og Trump-administrasjonen. Columbia-universitetet har nylig kommet til en enighet med presidenten.

— Harvard er truet, sier Warren til Khrono.

I Dagens Næringsliv (DN) skrev han en kronikk siste uken i juli. Budskapet er tydelig: Norge bør kjøpe Harvard.

ANALYSE ● Glenn Mangerøy

Amerikanere har fortsatt troen på høyere utdanning

Vil ha campus ved Oslo

«Norge bør gripe denne historiske muligheten ved å bruke oljefondet til å kjøpe Harvard, bygge et toppmoderne campus i nærheten av Oslo, og relokalisere store deler av fakultetet og studentmassen hit», skrev Warren, og videre: «Å kjøpe Harvard vil tilføre den norske økonomien enestående intellektuell kapital og legge grunnlaget for bærekraftig innovasjon på norsk jord. Det vil også styrke Norges stemme i globale akademiske, kulturelle og politiske fora».

— Warren, dette må du si mer om. Kjøpe Harvard?

— Oh, well, begynner Warren.

— Jeg skjønner at man kan spørre seg om dette er en spøk. For ti år siden hadde det vært det.

Det er ikke å flytte bygningene han snakker om, men menneskene.

— Det er de ansatte som utgjør universitetet. Disse kan man flytte. Man kan gi dem visum til Norge, man kan betale den lønnen de ønsker seg. Det er mange måter man kan hjelpe forskere til å rømme fra Trump på, sier førsteamanuensen.

USA

Trump langet ut mot dommeren: — Hun er en total katastrofe

— Har penger

Som Khrono har skrevet er de første amerikanske forskerflyktningene på plass i Europa. Tidlig i juli kunne Aix Marseille-universitetet melde at de første åtte forskerflyktningene, som også karakteriseres som vitenskapsflyktninger, hadde ankommet Frankrike, og signert kontraktene sine med universitetet. Aix Marseille er den første høyre utdanningsinstitusjonen i Europa som tilbyr plass i Safe Place for Science-programmet. Programmet retter seg mot amerikanske forskere som føler seg presset under president Donald Trumps administrasjon.

I Norge har Miljøpartiet de grønne (MDG) kritisert regjeringen for å ikke gjøre nok for amerikanske forskere. Det er satt av hundre millioner kroner for å kunne få internasjonale forskere til Norge, men ordningen gjelder ikke bare forskere fra USA.

— Vi ser at mange andre land aktivt har posisjonert seg for å utnytte «hjerneflukten» fra USA som nå foregår. De har gått foran med aktive virkemidler. I Norge sitter regjeringen med hendene i lommen, sa MDGs Hildegunn Seip til Khrono i juli.

Norge har penger, peker Warren på, og viser til oljefondet.

— Man ser etter måter å bruke dem på som kan gjøre verden til et bedre sted.

Han mener at Norge kan bestemme seg for at å prøve å overta Harvard er noe man ønsker å gjøre.

— Norge har ønsket å være en leder i verdensøkonomien. Å overta Harvard ville være et stort steg i den retningen. Og det er mulig å være en leder uten at det trenger å gå ut over den norske kulturen, mener Warren.

usa

Slik vil Trumps «Big Beautiful Bill» påvirke studenter og universiteter

Vil gjerne ha kontakt med Tangen

«Norsk kultur passer utmerket med Harvards verdigrunnlag. Alternativt kan Norge invitere Harvard Corporation til å flytte hit ved å investere i forskning og infrastruktur, nettopp det som nå trues i USA. Lillestrøm, med sin elvenære beliggenhet og korte avstand til Oslo, fremstår som et lovende sted, ikke ulikt Harvards plassering ved elven i Boston», skriver han i innlegget.

— Har du fått reaksjoner fra amerikanske kolleger etter at du skrev dette innlegget?

— Nei, men jeg har blitt kontaktet av kanadiske journalister som mener at Harvard bør flyttes til Canada. Det samme diskuteres visst også i Tyskland.

— Hva med oljefondsjefen, har du hørt fra han?

— Nei, men han må gjerne ta kontakt!

Khrono har vært i kontakt med Oljefondet. I en e-post fra kommunikasjonsavdelingen heter det at fondet investerer i tråd med mandatet fra Finansdepartementet. 

— Ifølge mandatet kan vi investere i aksjer, rentepapirer, unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Vi har dessverre ingen kommentarer utover dette.