Debatt ● morten brekke
Mer vurdering, mindre læring
Å lovfeste to sensorer ved eksamen slik regjeringen foreslår vil ta betydelige ressurser fra undervisning. Det er behov for en grundig utredning for å forstå de økonomiske konsekvensene av dette forslaget, mener Morten Brekke.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Embetseksamen var en universitetseksamen som inntil 1990 avsluttet et såkalt embetsstudium i for eksempel jus, filologi, realfag, teologi, og var normalt et krav for å bekle de fleste sivile embeter i staten. Satt litt på spissen fikk vi studenter en bunke pensumbøker, litt forelesning og så sjekket vi inn en til to ganger i året på en eksamen som kunne være opptil 8 timer. Stor frihet, men uten en aning om hvor i løypa vi lå! Strøk vi på eksamen var det bare å vente ett år på neste forsøk.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Vi kommer kanskje ikke helt dit, men innføring av to sensorer i alle fag slik regjeringen nå foreslår vil gjøre at vi undervisningsmessig reiser tilbake i tid.
Det henger ikke sammen med det regjeringen nylig leverte i sin arbeidslivsrelevansmelding:
«For at studentene skal være godt forberedt på overgangen til et arbeidsliv i stadig omstilling, vil regjeringen stimulere til mer bruk av studentaktive læringsformer, spesielt læringsformer som ligner på dem som utføres i arbeidslivet.»
For det er det vi ønsker, å ha studenter som aktive deltakere i våre kunnskapsfelleskap, tilby studentaktive læringsformer, varierte vurderingsformer, mer arbeidslivsrelevans inn i utdanningene og økt studentmobilitet.
Uten økte ressurser trekker regjeringens forslag om to sensorer i motsatt retning, til en realitet hvor man må se på hvordan man skal frigjøre ressurser til vurderingen, noe også instituttleder Tor Egil Førland ved UiO peker på i sin kronikk i Khrono 7. april. Noen løsninger som kan bli aktuelle:
- Underveisvurdering og faglige tilbakemeldinger nedprioriteres
- De ressurskrevende studentaktive læringsformene nedprioriteres
- Færre og større emner som reduserer antall eksamener
- Flere emner kan gå fra bokstavkarakter til bestått/ikke bestått
- Færre studentprosjekter
Jeg tror undervisningen vil lide og det vil igjen skade studentenes læringsprosess. Det er det studentene gjør frem mot eksamen som gir læring. Eksamen i seg selv er ikke det viktigste. Læring skjer i dialog mellom foreleser og student, ikke som en vurdering i form av en karakter på eksamen. Jeg forstår studentenes ønske om rettferdig vurdering, men det ville være synd hvis studentene skulle oppleve dårligere undervisning for å «sikre» en rettferdig eksamenskarakter.
Vi må i det minste forstå konsekvensene bedre. Forslaget vi ved UiA reiser til statsråd Asheim er at det gjøres nødvendige undersøkelser gjennom en utredning, før vi eventuelt risikerer å gå i motsatt retning av det vi alle ønsker.
