Ministerens svar om scenekunst viser alvorlige kunnskapshull

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland svarer på spørsmålet stilt av Kari-Anne Jønnes (H), om konsekvensene av at den nasjonale kompetansen innen scenografi nå forsvinner, viser hun til at kompetansen fortsatt er ivaretatt gjennom miljøer ved KHiO, Nord universitet, NTNU og enkelte fagskoler, som Bårdar Akademiet.

Jeg mener dette svaret trenger en nyansert vurdering.

stortinget

Aasland vil ikke reversere kutt i scenekunst

Bårdar Akademiet tilbyr et ettårig fagprogram innen kommersiell scenekunst, med en studieavgift på 52 800 kroner per semester. Dette utelukker naturligvis mange potensielle studenter av økonomiske grunner. 

I tillegg er det prinsipielt problematisk å sammenligne et ettårig privat tilbud med en internasjonalt anerkjent, offentlig finansiert utdanning på BA-, MA- og PhD-nivå, som det Akademi for scenekunst har representert i en årrekke — i tett dialog med sterke internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Derfor stiller jeg meg spørrende til om dette betyr at Arbeiderpartiet mener at det private skal ta over ansvaret for kunstutdanning i Norge. 

Debatt ● Nasjonalt fagorgan for scenekunst og film

Når regjeringen sier kultur er beredskap — og samtidig kutter den

Det reiser i så fall viktige spørsmål om hvilken kunst vi som samfunn vil se i fremtiden, og hvem som får tilgang til å utdanne seg og uttrykke seg gjennom kunsten.

Videre sier Aasland at hun stoler på at det er gjort riktige faglige vurderinger av det nasjonale behovet. Jeg må si at det fremstår som en forhastet konklusjon. Nedleggelsen av Akademi for scenekunst ble vedtatt på under to måneder, uten noen reell faglig utredning, og uten dialog med fagmiljøet. 

Resultatet er at Norge nå står uten et tilbud i scenografi — en disiplin som utgjør en helt sentral del av scenekunsten.

Debatt ● Frederik Hestvold

Politikere, pass på kunstfagene

Rektor ved KHiO, Marianne Skjulhaug, har selv uttalt at de ikke har opprettet et tilbud i scenografi fordi ekspertisen finnes ved Akademi for scenekunst — og at et samarbeid mellom institusjonene var ønskelig fremfor å bygge opp et nytt studietilbud fra grunnen av. 

Det fagmiljøet som nå legges ned, er resultatet av over 30 års oppbygging og utvikling.

Til sist viser Aasland til forhenværende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sitt tidligere svar om at det ikke er den nye finansieringsmodellen som er årsak til kuttene i kunstutdannelser. Men da er det merkelig å insistere på sin tillit til øverste beslutningsorgan, her representert ved styreleder for Høgskolestyret Berit Kjeldstad, som tolker det nettopp slik: 

«At vi nå må legge ned det jeg har betraktet som Høgskolen i Østfolds diamant skyldes ene og alene omleggingen av finansiering av universiteter og høgskoler, der kunstfag er kraftig nedprioritert,» sier Kjeldstad i Khrono 14. november 2024. 

Det vi nå — i samarbeid med betydelige deler av scenekunstfeltet — arbeider for, er å sikre 2 millioner kroner til en utredning som kan legge grunnlaget for en alternativ og bærekraftig fremtid for Akademiet og dets fagmiljø, utenfor Høgskolen i Østfold. 

Kunsthøgskolen i Oslo, sammen med fagorganisasjoner som CREO, PAHN, Norsk Skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere har uttrykt sin støtte til dette arbeidet.

Dersom det fortsatt er uklarhet rundt forskjellen på scenografi, skuespill, performance, opera og det samlede begrepet scenekunst, stiller jeg meg gjerne til disposisjon for å utdype dette nærmere.

Debatt ● Hans Ole Rian, Steinar A. Sæther og Ellen Dalen

Små fag, stor betydning