Debatt ● Omid Mirmotahari og Yngvar Berg
Når 1 av 4 dropper ut: Et univers av muligheter
Kronikk fra vinnerne av Utdanningskvalitetsprisen: Frafall i høyere utdanning er ikke en naturlov — det er en utfordring vi kan håndtere hvis vi tør tenke nytt om hvordan teknologi kan styrke læringsprosessen fremfor å true den.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at hver fjerde student avbryter eller bytter studium i løpet av første studieår. I en NIFU-rapport oppgir studenter selv at høy opplevd studiebelastning, manglende struktur og for dårlige forberedelser til eksamen er hovedårsakene til at de ikke fullfører planlagte studiepoeng.
Frafall i høyere utdanning er kostbart og rammer enkeltstudenter hardt økonomisk og personlig, gir institusjonene i UH-sektoren usikre inntektskilde og skaper utfordringer for dimensjoneringen og de samfunnsmessige kostnadene beløper seg til mange milliarder kroner årlig.
Det høye frafallet understreker behovet for strukturerte, pedagogiske læringsopplegg som forebygger slike utfordringer fra starten av studieløpet.
Når generativ KI kan løse oppgaver på sekunder, må vi tenke nytt om vurdering. På Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, har vi testet en tilnærming som fokuserer på læringsprosessen fremfor sluttproduktet.
Vi har utviklet ’Universet’ — en spillbasert læringsplattform hvor førstesemesterstudenter arbeider i grupper, løser oppgaver sammen og dokumenterer læringsprosessen underveis. De arbeider i team på fire studenter, låser opp nye «planeter» med faglig innhold, samler poeng og badges, og konkurrerer mot andre grupper — alt mens de lærer pensum.
Men dette er ingen ensom skjermaktivitet. Empirien vår viser tydelig at gruppearbeid gir både bedre læringsutbytte og sterkere læringsmiljø. Plattformen krever ikke fysisk oppmøte, men mange bruker det som en motivasjon for å møtes fysisk. En student skrev i emneevalueringen at:
«Universet fikk meg til å ville være på campus. Jeg pendler langt, så normalt ville jeg bare sett forelesninger online, men Universet gjorde at jeg prioriterte å møte gruppen på IFI. Det var verdt reisen hver gang».
Vi eksperimenterer også med en pedagogisk chatbot som bevisst gir tidvis villedende (men plausible) svar, og tvinger dermed studentene til kritisk tenkning.
I stedet for at KI distanserer studenter fra læringsprosessen, blir den et verktøy for aktiv refleksjon. Studentene må diskutere, argumentere og validere — akkurat den type dybdelæring som forsvinner når man bare kopierer svar fra en vilkårlig KI.
Teknologien legger til rette for læring på tre nivåer: gjennom spillmekanismer som trigger indre motivasjon, gjennom strukturert gruppesamarbeid som skaper sosial forpliktelse, og gjennom kontinuerlig prosessvurdering som gir studenter løpende tilbakemelding på egen progresjon.
Høsten 2024 valgte 310 av 775 studenter frivillig Universet fremfor det ordinære undervisningsløpet på et av innføringsemnene i informatikk. Univers-gruppen hadde null frafall gjennom semesteret, sammenlignet med 41 prosent frafall i kontrollgruppen.
Til sammenligning var frafallet 32,4 prosent for hele 2023-kullet. Samtidig ble strykprosenten nesten halvert — fra 24,7 prosent til 13,5 prosent. Studentene gjennomførte kollektivt over 150.000 oppgaver på seks uker — frivillig.
Våre analyser viser en klar sammenheng: Jo flere oppgaver studentene løste, desto bedre presterte de på eksamen.
De kvantitative dataene må ses i sammenheng med kvalitative observasjoner. Den sosiale dimensjonen viste seg sentral: 76 prosent sa at gruppearbeidet var avgjørende for deres motivasjon til å fortsette.
Universet beviser at generasjon Z ikke er late eller umotiverte. De responderer bare ikke på pedagogikk fra forrige århundre.
Prorektor Sigrunn Eliassen ved Universitetet i Bergen understreket nylig i Khrono at «ein kan aldri få det same læringsmiljøet digitalt». Hun har rett — men premisset er feil.
Universet viser at digital teknologi og fysiske møteplasser ikke står i et motsetningsforhold, men at begge undervisnings- og læringsformene utfyller hverandre og skaper økt gjennomstrømning.
Vår digitale plattform har ført til mer fysisk oppmøte, ikke mindre. Studentene møtes på campus for å låse opp nivåer sammen, diskuterer oppgaver ansikt til ansikt, og bygger vennskap gjennom felles mestring. Teknologien blir katalysatoren, ikke erstatningen, for menneskelig interaksjon.
Spillet er ikke ferdig utviklet, men utvikles kontinuerlig — i et samspill mellom studenter og underviserne. Gjennom dette grepet er den pedagogiske kvaliteten, studentengasjementet og det sosiale læringsmiljøet betydelig styrket.
Det som er særlig nyskapende ved vårt initiativ ligger i samarbeidsprosessen hvor studentene ikke bare får rollen som «spiller», men som aktive bidragsytere.
Utviklingen av spillet skjer fortløpende basert på tilbakemeldinger fra nåværende studenter, samtidig som tidligere studenter rekrutteres som utviklere av Universet. Vi har også inkludert internasjonale studenter som traineer, så utviklingen av Universet har også hatt et tydelig internasjonaliseringsfokus.
Universet kan enkelt tilpasses andre fag innen universitets- og høyskolesektoren. Oppgavene kan byttes, for eksempelet virtuelt sykehus for medisin, en rettssal for juss eller et økosystem for biologi.
Prinsippene forblir de samme — spillifisering som motiverer studentene til læring, gruppearbeid som forplikter og prosessmåling som dokumenterer faktisk læring fremfor KI-genererte innleveringer.
Når vi møter dem med spillmekanikker de kjenner, gruppefellesskap de lengter etter, og kontinuerlig feedback de forventer, skjer magien: De lærer mer, fullfører oftere og trives bedre.
Den virkelige testen kommer når obligatoriske oppgaver blir meningsløse fordi KI kan løse dem perfekt. Da står vi igjen med to valg: Gi opp vurdering underveis, eller finne nye måter å måle læring på. Universet representerer det siste — en vurderingsform hvor vi måler engasjement, samarbeid og gradvis mestring.
Frafall i høyere utdanning er ikke en naturlov. Det er en utfordring vi som undervisere kan bidra til å redusere — dersom vi tør å tenke nytt om hvordan teknologi kan styrke, ikke true, læringsprosessen.
Universet beviser at generasjon Z ikke er late eller umotiverte. De responderer bare ikke på pedagogikk fra forrige århundre.
Når vi møter dem med spillmekanikker de kjenner, gruppefellesskap de lengter etter, og kontinuerlig feedback de forventer, skjer magien: De lærer mer, fullfører oftere og trives bedre.
Spørsmålet er ikke om vi skal bruke teknologi i utdanningen — det toget har gått. Spørsmålet er hvordan vi bruker den smart. I stedet for å frykte at KI ødelegger læring, kan vi designe systemer hvor KI blir sparringpartner for kritisk tenkning. I stedet for å klage over at studenter ikke møter opp, kan vi skape digitale plattformer som gjør fysiske møter uimotståelige.
NIFU-rapporten viser at flertallet av forsinkede studenter tror de skal klare å ta igjen tapte studiepoeng. Det er for mange studenter svært vanskelig å klare alene. Men med riktige læringsverktøy kan vi forhindre dem i å bli forsinket, og gi dem mot til å fullføre.
Universet er ett slikt verktøy — testet, dokumentert og klart for oppskalering.
Visjonen er ikke å erstatte all tradisjonell undervisning, men å berike den gjennom komplementære, spillbaserte læringselementer som møter dagens og morgendagens studenter der de er. I denne prosessen forblir vårt fokus uendret: å skape læringsopplevelser som engasjerer, motiverer og fremmer dypere forståelse gjennom aktiv deltakelse, redusert frafall og lavere strykprosent.
Nå trenger vi i UH-sektoren bare motet til å gjøre utdanning relevant for det 21. århundre.
