Reagerer på framstilling av mannlige studenter:
— Hersketeknikk

— Unge menn blir framstilt som ofre for noe de ikke har kontroll over selv. Det er en umyndiggjøring og en klassisk hersketeknikk. Jeg synes det er spesielt, sier Fredrik Brogstad, som sitter i landsstyret til Høyres studenter og jobber som politisk rådgiver i Høyre. 

Han reagerer på framstillingen av unge menn som har svart på en meningsmåling som er gjennomført for Khrono og Norsk studentorganisasjon. Fire av ti mannlige studenter svarer ja på spørsmål om man burde begrense undervisning og forskning på blant annet LHBT, mangfold, rasisme og likestilling.

— Jeg syns det er viktig at akademia fremmer verdier som LHBTQ+, mangfold og demokrati, selvfølgelig. Poenget mitt er at det ikke kommer fram noen perspektiver om hvorfor unge menn tenker som de gjør, sier Brogstad. 

meningsmåling

Likestilling og rasisme: — Deler av høyresiden har fyrt opp under

Bryr seg om beredskap, økonomi og forsvar

En som uttalte seg om tallene var lærerstudent og SV-politiker Alexander Papas, som sa at høyresiden i Norge hadde fyrt opp under lignende retorikk som den fra amerikansk kulturkrig, der man prøver å fremstille arbeid for mangfold og likestilling som truende mot tradisjonelle verdier. 

— Det er ikke overraskende at en SV-politiker snakker ut ifra sitt politiske syn, men heller ikke det faglige akademia utfordrer undersøkelsen, sier Brogstad.

Han nevner at det nylig kom en undersøkelse om at studenter er mer opptatt av skatt og helse enn av studentsaker.

— Jeg tror at mange menn bryr seg om harde verdier som økonomi, forsvar og beredskap. Vi ønsker å beskytte noe. Mange føler på en uro over verdensbildet, ting blir dyrere og det er mye krig. Unge menn vil beskytte samfunnet, sier Brogstad.

studentundersøkelse

Skatt og helse er viktigste valgsaker for studentene. — Det er en høyrebølge

Håper det er en reaksjon

— Jeg kan jo håpe at dette er en slags reaksjon — at dette tyder på at universitets- og høyskolesektoren må ta likestilling og mangfold på større alvor, særlig når det skal integreres i undervisningen. Det er den optimistiske tolkningen, sier Kjersti Aarstein, førsteamanuensis i kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB), til Khrono.

Hun syns tallene fra meningsmålingen er overraskende og nedslående, men at de må ses i sammenheng med utdanningspolitikk og verdenssituasjonen i dag. 

Aarstein mener undervisningen i disse temaene ofte ikke oppleves som faglig integrert:

— UH-sektoren har «mainstreamet» likestilling og mangfold — det skal inngå som en dimensjon ved alt vi gjør. Det er i utgangspunktet positivt, men kan også føre til at dette forstås som krav «fra oven», som man ikke tar seg tid til å forankre faglig, sier hun.

I noen sammenhenger kan nok ungdom oppleve at bolken om likestilling og mangfold som kommer på slutten av semesteret, eller en fredag, virker litt halvhjertet, mener Aarstein. 

— Det er viktig at alle som skal undervise om likestilling og mangfold får utvikle kompetanse som kan gjøre undervisningen meningsfull. Hvis likestilling og mangfold bare blir overfladiske tillegg til andre satsinger, kan det jo oppleves som litt tilfeldig, sier hun.

Debatt ● Glenn Agung Hole

Det er ikke studentene som har mistet fotfestet. Det er vi

Kutt i undervisning og oppfølging

Universitets- og høgskolesektoren står overfor økonomiske utfordringer, og mange steder har det blitt kutt i undervisning og oppfølging av studenter. 

— Mange studenter opplever at de trenger mer faglig oppfølging og et sterkere faglig tilbud. I en slik situasjon kan det være forståelig at man tenker: Nå må vi fokusere på det grunnleggende faglige — ikke så mye ekstra i tillegg. Ikke så mye HMS, sier Aarstein. 

Dette har også Brogstad fra Høyres Studenter tenkt på. 

— Jeg, kameratene mine og de jeg studerte med, føler nok på at man har kommet forbi dette her. Har vi ikke viktigere ting å lære om? Hvordan får jeg gode karakterer? Når man har meldt seg opp til undervisning ønsker man jo at selve faget skal komme fram, sier Brogstad.