Debatt ● Constanse Borge
Regjeringen må rigge universitetene for gründervekst
Mens vi i våre naboland finner et yrende gründerliv ved universitetene, er det lite gründerglede å se ved norske læresteder, skriver Constanse Borge.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mens det ved universitetene i våre nordiske naboland kontinuerlig fødes frem studentbedrifter fra inkubatorer og liknende program, er det lite gründerglede å se ved norske læresteder. Når oljealderen nå er på hell, trenger vi en regjering som vil noe nytt med norsk utdanning.
Går du inn dørene ved hvilket som helst universitet i Norden eller i større byer på kontinentet, er synet som regel det samme: Forelesningssaler, lesesaler, studenter med bøker under armene og selvfølgelig også en studentkafé eller to for gode pauser og samtaler. I våre naboland finner du imidlertid også ganske raskt et yrende gründerliv og en såkalt inkubator. Der sitter studenter, gjerne ved et masterprogram, og utvikler sine egne eller forskeres forretningsidéer for å praktisk sette dem ut i livet. Resultatene er ikke sjeldent ganske så gode.
I boken «Konkurransekraft — gründere som endrer Europa» fra 2016, vises det hvordan inkubatoren ved Technisches Universität i Berlin alene i perioden 2000 til 2013 skapte hele 20.000 nye arbeidsplasser og en samlet omsetning på om lag 30 milliarder kroner.
I Sverige og Finland kryr det av liknende eksempler. Slike er mer sjeldne i Norge. Masterprogrammet «Entreprenørskolen» ved NTNU er et av relativt få hederlige unntak. Det ble startet i 2004 som en kopi av — ja nettopp — et av svenskenes tidlige flaggskip på feltet, ingeniørskolen Chalmers masterutdannelse i Göteborg. Resultatet i dag er at studentene ved NTNU stikker av med 70-80% av fundingen etablert av Innovasjon Norge for å stimulere studenter i hele landet til oppstart av nye virksomheter under studiet.
Tidligere i mai ble regionfinalen for studentbedrifter i Vestfold og Telemark, hvor jeg selv kommer fra, avholdt. En av vinnerne — Jeta SB — har allerede signert millionkontrakter for en helt ny teknologi for å rense den skadelige og støvtunge luften i tunneler under bygging. Kreativiteten og skapergleden er inspirerende å se. Like fullt — kun om lag én prosent av Universitetet i Sørøst Norges 17.000 studenter er involvert i Ungt Entreprenørskapsprogram for studentbedrifter. Antar vi at maksimalt like mange studenter er involvert i vanlige oppstartsselskaper, snakker vi i beste fall om to prosent. Det blir neppe noen nye IKEA-er av det antallet, verken i Vestfold, Telemark eller i resten av landet.
Vel, vi har jo oljen. Trenger vi egentlig å bygge vårt eget IKEA, Spotify eller Klarna? Trolig gjør vi det fremover. Når glansen av de gylne dråpene de neste par tiårene for alvor vil svinne hen, vil vår økonomi i økende grad likne mer på våre nabolands. Der disse nylig ble fremhevet for å være blant Europas mest innovative av magasinet The Economist, ble ikke Norge engang nevnt.
Større bedrifter som erstatter oljen både ved å skape nye arbeidsplasser og verdier, og som tilfredsstiller behovet for grønn omstilling, får vi ikke utviklet over natten. Vi må starte nå! Disse bedriftene skaper ikke bare et mer mangfoldig næringsliv med løsninger for fremtiden, de er også selve bærebjelken i finansieringen av et sterkt velferdssamfunn. Derfor må entreprenørskap prioriteres høyt. Forskning viser at den entreprenørielle evnen best utvikles i hjem hvor foresatte også er gründertyper. Nest best er det å satse på entreprenørskap i skolen, jo tidligere jo bedre. Alle norske elever, både i ungdomsskole og på videregående, bør derfor etablere elevbedrifter. I dag er andelen på kun 20 prosent. I tillegg må våre studiesteder tilrettelegge for gründervirksomhet gjennom inkubatorer og liknende programmer.
Det jeg plukker opp fra ildsjeler ved høyskolene, er at det som skjer i sektoren av satsing på studentdrevet innovasjon, er avhengig av nettopp ildsjeler. Incentivene og pengene til å utvikle bedre masterprogrammer, såkornfinansiering og inkubatorprogrammer mangler, sammenlignet med våre naboland. Dertil synes det svært vanskelig for vitenskapelige ansatte å bidra aktivt på grunn av lite fleksibilitet i sin arbeidstid. Faglige artikler er målet (det må selvsagt bestå) — ikke tid brukt for å utvikle nye virksomheter, gjerne sammen med energiske studenter. Derfor vil jeg ta til orde for større fleksibilitet slik at flere forskere kan være bidragsytere når ideer til nye virksomheter fødes frem i akademia.
I 2024 etablerte noen av disse ildsjelene Universitets- og høgskolerådets undergruppe for innovasjon, ledet av Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU. Nylig påpekte undergruppens første rapport at det er behov for at Regjeringen bevilger dedikerte midler til sektoren for å fremme studentinnovasjon og entreprenørskap. Og ikke minst at insentivene for økt satsing må endres. Dette får vi neppe til uten en ny regjering.
Dagens Ap-ledede regjering har knapt bidratt til noe nytenkning for å få fart på omstillingen av norsk næringsliv. I stedet har den økt eierbeskatningen med om lag 30 milliarder kroner fra 2021 til nå og innført exit-skatt som bidrar til å jage norsk kapital og norske gründere med erfaring og kunnskap ut av landet. I tillegg klarte de i fjor høst å levere en gründermelding som av hele det norske innovasjonsmiljøet fikk stryk og ble betegnet som mer eller mindre innholdsløs.
KrF bidrar svært gjerne til ny regjering, bedre skattevilkår for verdiskaping — og fordi evnen til å skape nye virksomheter i høyeste grad begynner i utdanningsløpet. Vi vil rigge norsk utdanning om slik at den bidrar til både å skape og formidle ny kunnskap, men også til å skape fremtidens gründere, jobbskapere og vekstbedrifter.
