Debatt ● Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Christine Meklenborg Nilsen

Samspill, ikke dragkamp

Nei, hva man har studert, sier ingenting om hvilke verdier man har, skriver Bjørkøy og Nilsen i et svar til Steven Ray Wilson.

Om vi har bidratt til en polarisering mellom disiplinene, som Wilson antyder, beklager vi det, skriver forfatterne. — Vi ønsker nemlig et langt sterkere samspill mellom de ulike disiplinene, og ikke et hierarki eller en dragkamp.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et motsvar til vårt innlegg i Khrono skriver professor Steven Ray Wilson at hva man har studert ikke sier noe om hvilke verdier og egenskaper man har som menneske. Det er vi helt enige i, og det er heller ikke et syn vi har gitt uttrykk for. 

Når vi skriver at «evnen til å lese lange tekster er avgjørende for menneskets evne til å skille fakta fra meninger» og viser til Trump, betyr ikke det at vi mener at alle som ikke har studert humaniora, er lette ofre for en enkel, polarisert diskurs med et lemfeldig forhold til virkeligheten. 

Det er derimot ikke til å komme forbi at basisen for de aller fleste humanistiske studier er nettopp tekst. Et kritisk og bevisst forhold til tekst og (i den forlengelsen menneskelige utsagn), er noe som følger naturlig av en humanistisk bakgrunn. 

Når det oppstår en kamp om sannheten som følge av KIs inntog, er humanistisk kompetanse sentral for å være med på å avsløre dette. Å påpeke kvalitetene til humaniora betyr ikke at man dermed degraderer andre disipliner.

Disiplinene trenger hverandre, og det er mangfoldet av disipliner som gjør akademia til en førstelinje mot kunnskapsresistens og sjarlatanisme. Best demonstrert er dette i skolen, der fag fra alle disipliner er representert og gir elevene en tverrfaglig opplæring. Vårt poeng var at humanister og samfunnsvitere har en naturlig plass i utdanningene og i universitetssystemet i Norge.

Disiplinene trenger hverandre, og det er mangfoldet av disipliner som gjør akademia til en førstelinje mot kunnskapsresistens og sjarlatanisme.

Bjørkøy og Nilsen

Humanistisk kunnskap er nyttig, ikke minst fordi den utfordrer menneskets tankesett og væremåte. Imidlertid kan det være vanskelig å måle nytten. 

Som NIFU-forskerne Furholt, Slette og Skjelbred gjør rede for i Aftenposten 16.6.2025, er det heller ikke sant at humanister og samfunnsvitere ikke får jobb etter endte studier. Kandidatundersøkelsen viser at humanister får jobb, men de er ikke utdannet for bare én type jobb. 

Det er en fordel for mennesket og for samfunnet, men det kompliserer målbarheten.

Om vi har bidratt til en polarisering mellom disiplinene, som Wilson antyder, beklager vi det. Vi ønsker nemlig et langt sterkere samspill mellom de ulike disiplinene, og ikke et hierarki eller en dragkamp. 

Samfunnet trenger et mangfold av disipliner. Det samfunnet derimot ikke trenger, er politikere med en agenda som skal kontrollere studiedimensjoneringen.

Powered by Labrador CMS