Sjefsforsker etterlyser selvrapporteringssystem for koronasmitte

«Helsemyndighetene i Norge trenger å få på plass effektive digitale systemer for registrering av både faktisk smitte og mistanke om smitte. Dette har vi ikke.»

les også

Slik var kontakten mellom departe­mentet og sektoren da krisen bygget seg opp

Det skriver førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Petter Bae Brandtzæg, i en kronikk i Aftenposten.

— Ikke et fullgodt verktøy

Brandtzæg, som også er sjefsforsker i Sintef Digital, etterlyser snarlig handling. Han forteller at han selv er mulig koronasmittet, og at han har forsøkt å melde dette inn, både via internett og telefon, uten å lykkes.

— Testing vil ikke være et fullgodt verktøy for å få oversikt over smitten. Det utføres få tester, og kriteriene for å få testet seg er strenge. Kapasiteten synes å være sprengt, og mye tyder på at testmateriell mangler, skriver Bae Brandtzæg, og fortsetter:

— En effektiv, digitalisert selvrapportering av smitte eller mistenkt smitte av korona må realiseres dersom myndighetene skal få en bedre oversikt over spredningen av epidemien. En oversikt over hvor mange, hvor gamle og hvor de bor, kan også bidra til å gjøre smittevernshåndtering mer effektiv.

— Folk vil respondere

Sjefsforskeren er klar på at han mener det er fullt mulig å få til et digitalt overvåkingssystem over koronasmitten i Norge.

— Vi lever i verdens mest digitale samfunn, der 98 prosent av de mellom 9–79 år er på internett, poengterer han.

Alle i befolkningen kan være forskere og bidra til å gi en oversikt over koronasmitte i Norge, gjennom en effektiv digital løsning, mener Brandtzæg.

— Folk vil respondere på dette. Dette angår oss alle. I tillegg vil dette være pedagogisk riktig. Det vil gjøre at befolkningen føler seg ivaretatt, sett og hørt av myndighetene. Det vil gi en opplevelse av å bidra konstruktivt.

Lanserer forslag

les også

Her finner du hjelp og gode tips for digital undervisning

Brandtzæg har kommer også med forslag til hvordan dette kan løses i praksis. Han mener det bør utvikles et digitalt spørreskjema for selvrapportering, der hele den voksne befolkningen i Norge oppfordres til å delta. Innmelding av mulige symptomer står naturligvis sentralt. Det må også være enkelt å bruke.

— Jo mer omfattende rapporteringsskjemaet er, jo færre vil fullføre og dårligere svar vil vi få. Det må være kort, men langt nok, oppfordrer Brandtzæg.

— De som får et testresultat som indikerer mistanke om koronasmitte, må i tillegg oppgi hvor de har vært de siste tre ukene. En slik kartlegging vil gjøre at vi får oversikt over dagens utvikling. En kan også spørre igjen om én uke og to uker, for å spore utvikling over tid.

— En slik kartlegging vil ikke gi en optimal avdekning, men hva er alternativet? Dette er antagelig det beste alternativet. Det vil gi tall og oversikter til både myndigheter og folket, slik at helseresponsen og smittetiltakene kan fungere bedre over tid i Norge, slutter Brandtzæg.