Sjusifrede stipend til disse fem fremragende forskere

Brussel (Khrono): — Dette er en stor anerkjennelse og gir muligheter til å realisere den forskningen jeg vil gjøre nå, sier professor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Sveinung Sandberg, lykkelig på telefonen med Khrono. 

Sandberg er en av fem forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) som får Det europeiske forskningsrådets (ERC) Advanced Grant. Stipendet gis til etablerte enkeltforskere i verdensklasse. 

Stipendene er på inntil 2,5 millioner euro (28,6 millioner NOK) og kan brukes over fem år. Det kan bevilges inntil én millioner euro ekstra, dersom forskningen forutsetter flytting fra et tredjeland eller store kostnader til feltarbeid. Fra og med neste søknadsrunde vil dette økes til 2 millioner euro som en del av programmet Choose Europe for Science. 

Samlet får de fem forskerne ved UiB og UiO 13,4 millioner euro — 153,3 millioner kroner.

ERC er en del av Horisont Europa som er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Khrono har tidligere skrevet om hvordan Norge gjør det svært godt i konkurransen om de prestisjefulle forskningsmidlene. 

Her er en oversikt over forskningen som har fått støtte: 

Hvordan fungerer et lynnedslag? 

Forskningsprosjektet ENLIGHTEN (ExploriNg Lightning Initiation and Gamma-ray High-energy emission in Thunderstorm ENvironments) tar sikte på å løse en av gåtene innen atmosfærisk elektrisitet: Hvordan lyn oppstår.

Dette er professor Martino Marisaldi ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergens første ERC-tildeling. Han har store internasjonale samarbeidspartnere og har søkt om 40 millioner kroner.

Lynnedslag treffer jorden 45 ganger hvert sekund, men likevel forstår ingen helt hva som får det til å skje.

Ved å kombinere nyskapende tidssekvensert gammastråleavbildning av tordenskyer med samtidig avbildning av lyn fra høytgående forskningsfly, har prosjektet som mål å finne de mekanismene som utløser lyn og forstå fenomenene gjennom dataanalyse og modellering.

Se ham forklare om forskningen i denne videoen laget av UiB: 

Hva gjør at noen blir kriminelle?

Professor i kriminologi Sveinung Sandberg ved UiO og hans forskningsteam har intervjuet innsatte i ulike land i Latin-Amerika for å se hvilke livsløp som leder til kriminalitet. 

Med ERC-stipendet vil de nå utvide forskningsprosjektet til flere andre land i verden: Tsjekkia, Tyrkia, Nigeria, Colombia, India og Norge. 

— Vi gjør livshistorieintervjuer. Vi intervjuer hver innsatt tre ganger og gjør dypdykk i deres historier: Hvilke faktor har ledet dem inn i kriminaliteten? I hvilke perioder har livet gått andre veier, sier Sandberg, som har etablert kontakt med samarbeidspartnere i hvert av de aktuelle landene.

Hvordan føres krig?

Professor i statsvitenskap ved UiO Scott Gates vil i forskningsprosjektet WOW (Waging of War) forske på hvordan krig føres og forsøke å avdekke hvorfor de stridende partene gjør det de gjør under krig. 

Hvordan påvirker kampene organisasjonene som er involvert i krig? Hvordan påvirker organisasjonene krigføringen og krigføringen organisasjonene?

— Denne forskningen er spesielt viktig i dag. Måtene kriger føres på er i endring. Sivile blir jevnlig angrepet. Medisinske fasiliteter blir systematisk angrepet. Både statlige og ikke-statlige aktører utfører slike angrep, skriver han i en kommentar til Khrono. 

Platon og matematikk

Prosjektet MatNat skal gi en ny forståelse av opprinnelsen til den matematiske verdensanskuelsen.

— Ingen har så langt undersøkt pytagoreerne og Platon i dybden ut fra denne problemstillingen. Prosjektet vil gi viktig historisk innsikt og forståelse av det platoniske natursynet som inspirerte Kopernikus, Galilei og Kepler, sier professor i filosofi ved UiO, Thomas Kjeller Johansen.

Får Advanced Grant for andre gang

Professor Fedor Fomin ved Institutt for informatikk ved UiB får ERCs Advanced Grant for andre gang. Første gang var i perioden 2011—2016.

Forskningsprosjektet NewPC — New Horizons of Parameterized Complexity har som mål å utvikle nye multivariable algoritmer som kan løse komplekse matematiske problemer raskere og mer presist. Det handler om å finne best mulige løsninger i situasjoner med mange faktorer og begrensninger. Hvor godt algoritmene fungerer, hvor nøyaktige, raske eller stabile de er, avhenger i stor grad av flere ulike parametere.

NewPC-prosjektet tar sikte på å videreutvikle grunnleggende metoder for å håndtere geometriske og algebraiske objekter, som dimensjonsreduksjon, utvalg, komprimering og klynging.

I et tidligere intervju publisert på UiBs nettside sier Fedor Fomin: 

— I informatikk betyr iboende kompleksitet hvor vanskelig det er å utføre en oppgave. Om en vet hva som gjør en oppgave vanskelig, så kan en endre metoden for å løse den mer effektivt. 

EUs rammeprogram for forskning

Lover nytt selvstendig Horisont Europa — for tidlig å juble

— Investering i fremtidens motstandskraft

Totalt er det 281 forskere som er innstilt til å få Advanced Grants. Det var totalt 2534 søknader. Det tilsvarer en suksessrate på 11,1 prosent.

Totalt ble det delt ut 721 millioner euro (8,2 milliarder NOK) i denne søknadsrunden, ifølge ERC.

Det var totalt 41 norske søknader og den norske suksessraten var på 12,2 prosent, ifølge Forskningsrådet. Deriblant: 

• 10 søknader innen livsvitenskap
• 10 innen naturvitenskap og teknologi
• 21 innen humaniora og samfunnsvitenskap

— Disse ERC-stipendene bidrar til å gjøre Europa til verdens samlingspunkt for fremragende forskning. Ved å støtte prosjekter som har potensialet til å omdefinere hele forskningsfelt, så investerer vi ikke bare i forskning, men i fremtidens motstandskraft og velstand for vårt kontinent, sier EU-kommissæren for Startups, forskning og innovasjon Ekaterina Zaharieva.

Det var ytterligere fire forskere fra norske institusjoner fikk karakteren A i denne søknadsrunden, som vil si at de var anbefalt å få stipend dersom potten strakk til, opplyser Forskningsrådet.

— Vi håper at vi vil ha mer finansiering i fremtiden så vi kan støtte enda flere kreative forskere i å følge deres vitenskapelige nysgjerrighet, sier ERC-president Maria Leptin, som også roser de mange fremragende forskerne som ikke fikk støtte i denne omgang.

Horisont europa

Norsk forskning risikerer mindre tilgang til EU-milliarder

Beste år for Norge i Horisont Europa så langt

Søknadsåret 2024 er det hittil beste året for norske ERC-søkere. 35 forskere ved norske forskningsinstitusjoner har fått finansiering i 34 prosjekter, ifølge Forskningsrådet. 

Det forrige toppåret var i 2021 med 30 prosjekter. Prosjektene fordeler seg på:

• 14 Starting grants
• 10 Consolidator grants
• 5 Advanced grants
• 5 Synergy grants (med to norske Principal Investigators i ett av prosjektene)

I tillegg til disse er det tre norske ERC-grantees som har fått Proof-of-Concept tildeling fra ERC i 2024, ifølge Forskningsrådet.

forskarflukt

Blar opp milliardar for å lokke amerikanske forskarar til EU