Stadig flere ansatte blir kjøpt ut ved konflikter

— For arbeidsgiver er sluttavtaler en effektiv måte å løse konflikter, omstillinger eller bemanningsreduksjoner på, sier Farah Ali, advokat og juridisk sjef i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito).

Khrono har det siste året skrevet flere artikler om sluttavtaler i universitets- og høgskolesektoren.

I fjor viste en kartlegging at universiteter og høgskoler de siste seks årene har inngått totalt 69 sluttavtaler med ansatte uten tillatelse fra Kunnskapsdepartementet.

Hvor mange sluttavtaler som er gitt totalt sett, er det vanskelig å finne konkrete tall på, da mange av avtalene som inngås er unntatt offentlighet.

I fjor skrev Khrono blant annet om Norges Handelshøyskole (NHH), som inngikk en hemmelig sluttavtale med en verdi på 1,8 millioner med en av sine tidligere ansatte.

I vår omtalte Khrono en annen sluttavtale — ikke fullt så hemmelig — nemlig sluttavtalen til tidligere høgskoledirektør ved Høgskulen i Volda, Ann-Kristin Emblem, som får tre år på hjemmekontor og 450.000 kroner med seg på veien ut.

Høgskulen i Volda

Sluttavtale: Tre år på heimekontor og 450.000 kroner

Svensk studie

Eksemplene er mange, og nå viser en forskningsstudie gjennomført ved Göteborgs universitet at det blir stadig vanligere å kjøpe ut arbeidstakere fra stillingene sine.

Forskerne bak studien, førstelektorer i sosialt arbeid ved Göteborgs universitet, Anneli Matsson og Jörgen Lundälv, og førstelektor i sosiologi ved Linköpings universitet, Louise Svensson, forteller til Akademikern at forskningsstudien fortsatt ikke er avsluttet og at det gjenstår en god del arbeid før en endelig rapport kan utformes.

Det som er klart, er at antallet sluttavtaler i arbeidslivet generelt øker for hvert år som går.

— Nå gjenstår det å finne ut hvilken rolle dette faktisk spiller i arbeidslivet. Vi ser at det ofte handler om avtaler som presser seg fram fordi arbeidstakeren og fagforeningen befinner seg i en svak posisjon. Det er svært vanskelig å bli værende i et miljø der man er uønsket, eller der arbeidssituasjonen har blitt uholdbar, sier Anneli Matsson.

Hun konstaterer at sluttavtaler i mange tilfeller risikerer å erstatte det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

– Arbeidsgiver er forpliktet til å rette opp mangler i arbeidsmiljøet, men her kan sluttavtaler fungere som en snarvei for å omgå dette. Prosessene går dessuten stadig raskere – fra en sak blir initiert til en sluttpakke gjennomføres. Tillitsvalgte beskriver en økende utålmodighet hos arbeidsgiverne, sier hun til Akademikern.

sluttavtaler

Har inngått 45 hysj-avtaler som loven pålegger dem å bryte

Økonomisk trygghet

Farah Ali i Nito har lest Akademikern sin artikkel om den svenske forskningsstudien. Hun forteller til Khrono at det er flere årsaker til at sluttavtaler nå brukes oftere når arbeidsforhold skal avsluttes. Særlig handler det om forutsigbarhet og kontroll — for begge parter — men gjerne mest for arbeidsgiver, mener den juridiske sjefen i Nito.

— I stedet for å gå gjennom en ressurskrevende oppsigelsesprosess, kan arbeidsgiver kjøpe seg ut av situasjonen — og samtidig redusere risiko for rettslige konflikter og negativ omtale, sier Ali til Khrono.

På spørsmål om hva arbeidstakerne får ut av å inngå sluttavtaler, svarer Ali at å inngå en slik avtale i beste fall kan gi en mykere landing, mer fleksibilitet og en viss grad av trygghet i det som kan være en krevende overgang til en ny jobb.

— Det handler om økonomisk trygghet og tid og rom til å orientere seg mot nye karrieremuligheter, sier Ali.

Hun understreker at fordelene for arbeidstakere er langt fra likt fordelt, og at det er stor forskjell på om man er organisert eller ikke.

Mange uorganiserte arbeidstakere har ikke reell forhandlingsmakt og kan føle seg presset til å takke ja til avtaler som gir lite annet enn symbolsk kompensasjon, påpeker Ali, som i tillegg understreker at å kjempe for rettighetene sine i rettsapparatet er noe som er økonomisk uoverkommelig for de aller fleste.

— Dette betyr at mange aksepterer avtaler som gir noe fremfor ingenting, sier Ali.

Sluttavtaler

69 sluttavtaler inngått uten tillatelse siste seks år

— Potensielt skadelig

Ali mener også at det er verdt å stille spørsmål ved bruken av sluttavtaler som en «quick fix».

For arbeidsgivere kan det være fristende å bruke sluttavtaler som et effektivt verktøy for å kvitte seg med ansatte, men dette kan bidra til å skjule underliggende problemer som dårlig ledelse, sviktende arbeidsmiljø eller manglende evne til omstilling, sier Ali.

— I slike tilfeller er det ikke bare urettferdig for den ansatte som kjøpes ut, men også potensielt skadelig for organisasjonen på sikt, legger hun til.

— Er sluttavtaler alltid negativt?

— Nei, det finnes både gode og dårlige sluttavtaler. En godt forhandlet avtale kan være en verdig løsning for begge parter. Men når slike avtaler blir normen fremfor unntaket, må vi spørre oss hvem tjener egentlig mest på denne utviklingen — og hvilke rettigheter vi risikerer å miste på veien.