studentdemokrati

Studentene med mistillit til studiesjefen: — Urimelig og upassende, mener rektor

Studentparlamentet ved NLA Høgskolen har rettet mistillit mot studiesjefen ved høgskolen. Rektor Sigbjørn Sødal reagerer på personifiseringen studentene opererer med.

— Kritikk mot NLA Høgskolens ledelse, der jeg er øverste ansvarlige, er helt i orden og må tas til etterretning, sier rektor Sigbjørn Sødal,
Publisert Sist oppdatert

Det var i desember at Studentparlamentet ved NLA Høgskolen hadde fått nok. På et møte ble det formelt vedtatt at det skulle rettes mistillit mot studiesjefen ved høgskolen. 

Ifølge studentleder Maren Arntsen handler mistilliten ikke primært om enkeltpersoner, men om hvordan studentdemokratiet fungerer — eller retter sagt ikke fungerer i praksis — ved høgskolen.

Mistilliten begrunnes med det studentene beskriver som langvarige og systematiske problemer knyttet til studentmedvirkning, tillit og samhandling mellom ledelsen og studentdemokratiet.

— Den er basert på flere forhold over tid, blant annet manglende oppfølging av tiltak for å styrke studentdemokratiet, avvik mellom rapportert og faktisk gjennomføring i kvalitetsarbeidet, samt manglende involvering av Studentparlamentet i prosesser der vi formelt og reelt skulle hatt en rolle, sier leder av Studentparlamentet ved NLA, Maren Arntsen, til Khrono.

Hun viser blant annet til prosesser rundt ansettelse av ny organisasjonskonsulent eller rådgiver, der Studentparlamentet etter eget syn ikke ble involvert slik regelverk og praksis skulle tilsi.

Khrono har forsøkt å komme i kontakt med studiedirektøren, uten å lykkes. Men høgskolens kommunikasjons­avdeling opplyser at hun har lest kritikken og at det er rektor Sigbjørn Sødal som gir tilsvar. Se hans svar nederst i artikkelen.

— Fungerer ikke

— Når dialog blir en formalitet, forsvinner medvirkningen, sier Maren Arntsen, studentleder ved NLA Høgskolen.

— Vi ønsker å formidle hvorfor Studentparlamentet opplever at studentdemokratiet ved NLA ikke fungerer slik det er ment å gjøre, til tross for at det formelt sett eksisterer, sier studentlederen.

Studentparlamentet mener at dialogen mellom ledelsen og studentene i for stor grad er blitt en formalitet.

— Studentdemokrati fungerer ikke når ledelsen later som det gjør det. Å bli hørt er ikke det samme som å bli invitert til et møte. Når dialog blir en formalitet, forsvinner medvirkningen, sier Arntsen.

Hun forteller at studentrepresentanter ofte blir involvert sent i prosesser, får informasjon for sent og opplever at innspill i liten grad fører til reelle endringer.

— Det hjelper lite å bli lyttet til hvis ingenting endres. Studentene blir bedt om å engasjere seg, men ikke om å bli tatt på alvor. Studentmedvirkning kan ikke være pynt, den må være reell, sier Arntsen.

Studentparlamentet mener dette har bidratt til å svekke tilliten mellom studentene og administrasjonen ved NLA.

— Når makt og ansvar ikke følges av vilje til dialog, svekkes tilliten. Dette handler ikke om en person, men om en praksis som systematisk skyver studenter ut.

«Systematisk uthuling»

I mistillitsvedtaket peker Studentparlamentet også på det de omtaler som en systematisk uthuling av studentrepresentasjon ved høgskolen.

— Studentrepresentasjon finnes der loven krever det og forsvinner der den ikke gjør det. Studentene er formelt med, men reelt uønsket. Demokratiet beholdes akkurat på minimumsnivå, sier Maren Arntsen, som peker på at NLA i sine styringsdokumenter og sin kommunikasjon legger stor vekt på studentmedvirkning, men at dette ikke gjenspeiles i praksis.

— NLA snakker varmt om studentmedvirkning, men leverer ofte bare tomme formuleringer. Dialogen finnes, men den fører ingen steder. Medvirkning brukes som språk, ikke som praksis. Det vi får er møter, det vi mangler er handling, sier hun.

En annen sak Studentparlamentet reagerer på, er det de beskriver som begrensninger i muligheten til å kommunisere direkte med studentene.

— Studentenes stemme filtreres før den når studentene. Studentdemokratiet får ikke eie sine egne kanaler. Når alle budskap må godkjennes ovenfra, er det ikke lenger fri medvirkning, sier Arntsen, som legger til at dette gjør det vanskelig å skape engasjement blant studentene og å bygge et levende studentdemokrati.

— Det er ikke mangel på vilje blant studenter. Det er mangel på vilje i systemet. Administrasjonen fungerer ofte som portvokter, ikke som tilrettelegger, sier hun.

Studentparlamentet understreker at mistillit er et alvorlig virkemiddel som ikke fremmes lett.

— Studentparlamentet fremmer ikke mistillit lett. Men når demokratiet undergraves systematisk, finnes det ikke noe alternativ. Når tilliten er borte, er samarbeidet allerede brutt. Studentdemokrati er ikke pynt på et organisasjonskart, det er en forutsetning for legitimitet, sier Arntsen.

Dette svarer NLA-rektoren

Khrono har forelagt kritikken fra Studentparlamentet til NLA-rektor Sigbjørn Sødal og studiesjefen.

Ifølge kommunikasjonsavdelingen ved NLA er det bare rektor Sigbjørn Sødal som i utgangspunktet skal uttale seg i denne saken. Han understreker at studiesjefen ikke opptrer på egne vegne i sammenhenger som Studentparlamentet viser til.

— Kritikk mot NLA Høgskolens ledelse, der jeg er øverste ansvarlige, er helt i orden og må tas til etterretning, sier rektoren, og fortsetter:

— Den formen for personifisering studentene har valgt, opplever jeg imidlertid som urimelig og upassende.

Sødal mener at situasjonen som har oppstått er beklagelig.

— Jeg er enig i at samarbeidet med studentdemokratiet for tiden ikke fungerer som det burde, og tar vedtaket i Studentparlamentet på stort alvor. Jeg vil ellers mene at årsakene er for sammensatte til at de egner seg for diskusjon i media, sier rektoren til slutt.

Powered by Labrador CMS