Svensk utvalg vil la studenter slippe å skrive oppgave 

En arbeidsgruppe i det svenske regjeringspartiet Moderaterna foreslår å fjerne kravet om en obligatorisk avsluttende bacheloroppgave i profesjonsstudier som sykepleier-, politi- og sosialarbeiderutdanningene. 

Forslaget vil forkorte utdanningene med ett semester og føre til at studentene kommer raskere ut på arbeidsmarkedet hvor de kan ha «veldig stor nytte for velferden», ifølge riksdagsmedlem Oliver Rosengren (M), som er medlem i arbeidsgruppen.

Det var Sveriges Radio som først omtalte saken.

Mer formålstjenlige utdanninger

Til Khrono sier Oliver Rosengren at målet med forslaget er å øke gjennomstrømmingen, redusere studiegjeld og styrke koblingen mellom utdanning og yrkesliv — særlig i samfunnsbærende yrker med stor kompetansemangel. 

— Men viktigst av alt: Vi mener utdanningene blir mer formåls­tjenlige på denne måten, også uavhengig av om det er mangel på arbeidskraft, sier Moderatarna-politikeren.

— Hvorfor foreslår dere dette?

— Akademiseringen har gått langt i flere utdanninger, ofte på bekostning av den praktiske kompetansen yrket krever. Studenter forteller at de føler seg bedre forberedt på å skrive rapporter enn å møte pasienter, klienter eller utsatte personer, sier han.

— Profesjonsutdanningene skal i første rekke kvalifisere til praktiske yrkesroller. De som ønsker å gå videre med forskning, skal selvsagt fortsatt ha mulighet — men det bør ikke være et krav for grunnleggende yrkeskompetanse.

Sverige

Den svenske regjeringen vurderer om universitetene skal skilles fra staten

— En oppgave har ingen vesentlig verdi

Til Sveriges Radio (SR) sier Moderaterna-politikeren at den avsluttende oppgaven ikke er det viktigste for studentene når de senere skal ut og utøve yrkene de utdanner seg i.

— Vi ser at det ikke tilfører en vesentlig verdi til utdanningens kvalitet at det skrives tusenvis av selvstendige oppgaver i mange yrkesgrupper, sier han til kanalen.

Når Khrono tar kontakt, sier Rosengren at forslaget innebærer at det fortsatt være mulig å skrive oppgave, men det skal ikke være et obligatorisk krav.

— Og lærerutdanningen ser vi som et sannsynlig unntak. 

Han er tydelig på at det arbeidsgruppen foreslår, er en offentlig utredning som skal vurdere hver enkelt profesjonsutdanning separat, i dialog med berørte bransjer.

Partiet Moderaterne, som ofte refereres til som Høyres søsterparti i Sverige, er ventet å ta stilling til forslaget fra arbeidsgruppen på et senere tidspunkt. Partiet ledes av Sveriges statsminister Ulf Kristersson og sitter i dag i en mindretallsregjering sammen med Kristdemokraterne og Liberalarna.

Debatt ● Atle G. Guttormsen

Takk og farvel, masteroppgaven

Dårlig underbygd, mener kritikere

Studentleder i Sveriges akademikers centralorganisation (Saco), Colin Andersson, kritiserer forslaget. Han stiller spørsmål ved om en utdanning uten en selvstendig oppgave i det hele tatt kan karakteriseres som akademisk.

— Selvstendige oppgaver er det vom virkelig kjennetegner akademiske utdanninger. Der får man trening i å på egen hånd jobbe med kritisk tenkning, utforske en metode og gjennomføre et prosjekt, sier han til SR.

I en kronikk i Dagens Medicin kritiserer fem medlemmer av det svenske professornettverket i sykepleie forslaget for å være «dårlig underbygd, og virker å være mer basert på personlige meninger enn fakta». De er bekymret for at endringen, om den skulle bli vedtatt, vil gå ut over pasientsikkerheten og føre til mindre kunnskapsutvikling og -utveksling.

— Forslaget signaliserer et dypt bekymringsfullt syn på kunnskap, utdanning og profesjonell utvikling, skriver de fem.

— I et Sverige som anser seg som en kunnskapsnasjon hvor forskningen skal være verdensledende, kan man ikke forkorte og gjøre utdanningen i en kunnskapsintensiv sektor dårligere, samtidig som man minimerer mulighetene for at fremtidens sykepleiere kan videreutvikle karrierer innen klinisk virksomhet og akademia.

Debatt ● Gøril Ursin og Isabell Kibsgaard

Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgs­tjenestene?

«Mer akademisering»

Moderaterna-politikeren Rosengren svarer i Dagens Medicin med å kritisere svenske utdanninger for å bli stadig dratt mot «mer akademisering», en utvikling han mener ikke bare er positiv. Han frykter at praktisk kunnskap må vike når det akademiske får større utbredelse. 

— Du skriver at sykepleierutdanningen er blitt «mer akademisert». Hva legger du i det — og hvorfor er det uheldig?

— Akademiseringen innebærer at utdanningen legger større vekt på vitenskapsteori og mindre på erfaringsbasert kunnskap og praktiske ferdigheter. Det finnes også en risiko for at enkelte profesjoner tror at de må akademiseres ytterligere for å øke statusen eller verdien av yrket. Det er en utvikling vi mener man bør motvirke, sier Rosengren.

— Målet med en profesjonsutdanning bør være å sikre kompetanse for yrkesutøvelse. Ikke først og fremst å forberede for forskning.

— Men er ikke nettopp en selvstendig akademisk oppgave et godt verktøy for å utvikle kritisk sans i en verden preget av desinformasjon og komplekse samfunnsproblemer?

— Velferden skal være kunnskapsbasert. Evnen til kritisk tenkning utvikles imidlertid ikke bare — eller nødvendigvis best — gjennom en bacheloroppgave. Det bør gjennomsyrer hele utdanningen, også de praktiske delene. 

Samtidig mener Rosengren at man ikke kan forvente at hver enkelt sykepleier eller sosialarbeider skal ha ansvar for å søke opp, vurdere og anvende ny forskning. 

— Ansvaret for kunnskapsbasert praksis må først og fremst ligge hos organisasjonen — ikke individet. Dersom det forventes at hver enkelt yrkesutøver skal følge med på og evaluere forskningen på egen hånd, kan det føre til stress og urealistiske krav — og i verste fall til ulik praksis og lavere rettssikkerhet for brukerne, sier han.

Ny svensk realfagsstrategi

Sverige vil fostre gode realfags­forskere. De begynner i barnehagen

Ser til Danmark

På X (tidligere Twitter) skriver Rosengren at forslaget er delvis inspirert av Danmark. Tidligere i år ble det vedtatt en reform av profesjonsutdanningene som blant annet gikk ut på å forkorte studieperioden. 

— Reformen i Danmark er helt ny. Ville det ikke være naturlig å vente og se hvordan det slår ut der før man foreslår lignende tiltak i Sverige?

— Det er et relevant spørsmål. Vårt forslag innebærer en utredning — ikke å gjennomføre reformen direkte. I det utredningsarbeidet vil utviklingen i Danmark naturligvis være et viktig innspill. Men mange unge pådrar seg unødvendig studiegjeld, og kompetansemangelen i flere velferdsyrker er allerede ganske akutt. Derfor mener vi at vi ikke bør vente med å ta diskusjonen, sier Rosengren.

Da Danmarks statsminister Mette Frederiksen i 2023 la fram et forslag om å halvere lengden på mastergrader, kom regjeringen under hardt press og over 16.000 underskrifter ble samlet inn mot forslaget på kort tid. «Man kan ikke presse to års viten inn i hodene på de unge på bare ett år, uten at det går ut over både faglighet og trivsel», het det i oppropet.

Danmark

Står under press for å droppe planer om halvert masterutdanning

Akademisering i Norge

Også i Norge har det vært debatt rundt behovet for selvstendige avsluttende oppgaver, særlig behovet for masteroppgave i lærerutdanningen. I en rapport oppga 1 av 4 studenter at de ikke så behovet for å skrive en masteroppgave. «Akademisering har en del ulemper» uttalte en professor til Khrono i debatten som fulgte.

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand var enig: — Jeg mener akademiseringa av profesjonsfag er et problem som det må tas tak i, sa hun til Khrono.

I forkant av den norske regjeringens profesjonsmelding i 2024 oppsto det også debatt om akademisering av profesjonsutdanningene. Til Khrono uttalte tidligere statsråd Oddmund Hoel at «akademiseringen av profesjonsutdanningene har fått for stor plass på bekostning av erfaringskunnskap», og han kunne slå fast at «nå skal vi opp av denne grøfta».

— Å være sykepleier er noe langt mer enn prosedyre og praktiske ferdigheter. De framtidige sykepleierne trenger forskningsbasert undervisning og kompetanse, svarte sykepleierleder Lill Sverresdatter Larsen.

akademisering

Sykepleierleder: — Vi trenger mer, ikke mindre akademisering