Ta oss med! Slipp oss inn!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitets- og høgskolesektoren har tøffe tider. En rekke institusjoner gjennomfører nedbemanning og omstilling. 

Høgskolen i Østfold skal legge ned flere studier for å spare penger. Mellom 50 og 60 stillinger skal kuttes — rundt 10 prosent av høgskolens årsverk. Nord universitet står i tøffe prosesser, med kostnadskutt og ansettelsesstopp. Det samme gjelder Universitetet i Sørøst-Norge. Ved NTNU har særlig lærerutdanningene og Fakultet for medisin og helsevitenskap hatt krevende tider.

Lista kunne vært gjort lengre, for eksemplene er mange.

Debatt ● Steinar A. Sæther og Hilde Gunn Slottemo

Kunnskapssektoren trenger én ting i 2025

I kampen mot nedskjæringer og kutt står sektorens ledere og de ansatte sammen. Mange — uansett stilling — er bekymret for situasjonen. Hvordan vil forholdene for undervisning og forskning bli når kuttene virkelig begynner å merkes? Hvordan skal en få budsjettene i balanse uten at det smerter for mye? Og hvordan skal en greie å opprettholde forskning og undervisning av høy kvalitet når tida til arbeidet blir stadig knappere?

I slike spørsmål er det viktig at ansatte og ledelse finner løsninger sammen. I Forskerforbundet er vi opptatt av medbestemmelse og internt demokrati. Det gjelder både i gode og onde dager.

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi undersøkelser tyder på at omstillingsprosessene blir bedre når ansatte er involvert. Hvordan nedskjæringer, kutt og omstillinger skal foregå, må løses lokalt, i et samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. 

Skal en redusere i forskningstid? I undervisningstilbud? I driftsmidler til den enkelte ansatte? Eller smerter det minst hvis en skjærer ned på de timene den enkelte har til å forberede ny undervisning?

universitetsdemokrati

Professor meiner ein ikkje skal kunne vera både tillitsvald og styremedlem

Forferdelig krevende spørsmål, for alle, både ansatte og ledere. Men nettopp derfor er det viktig at spørsmålene håndteres i forhandlinger og drøftinger.

Enda verre er det å diskutere nedbemanning og eventuelle oppsigelser. Men også da er det viktig å involvere lokale tillitsvalgte. De kan regelverket og kjenner alle formelle prosedyrer — gjerne mye bedre enn det lokale ledere gjør.

Som fagforening jobber Forskerforbundet sterkt og tydelig for at det ikke skal bli kutt i universitets- og høgskolesektoren. Det er vår oppgave nummer en! 

Men når det likevel skjer, har vi et ansvar for å bidra til at nedskjæringene smerter minst mulig, både for den enkelte ansatte, for institusjonene og for brukerne av den kunnskapen som skapes og formidles, nemlig studentene og samfunnet rundt oss.

universitetsdemokrati

Trekte seg som tillitsvald då ho vart styre-vara

Hva tjener ledelsen i universitets- og høgskolesektoren på slik involvering?

Jo, det er flere fordeler. Å involvere ansatte og deres tillitsvalgte gjør at en kan unngå stadige omkamper; omforente resultater står seg bedre over tid. Det er den enkelte forsker og fagperson som kjenner situasjonen og vet hva han/hun trenger for å gjøre en god jobb. Derfor er hans/hennes stemme viktig å lytte til. Fagforeningsrepresentantene ivareta deres perspektiver.

Å bli involvert og lyttet til skaper også større motivasjon og engasjement blant de ansatte. Kunnskapsutvikling og kreativ tenking trives best i frihet. Den friheten er særdeles viktig, ikke bare for den enkelte fagperson, men for samfunnet som helhet.

Dessuten: Når vi er opptatt av å forsvare akademia som en kritisk og uavhengig kraft i samfunnet, må akademia selv være demokratiske institusjoner. Situasjonen i USA minner oss daglig på at det nå er viktig å beskytte og styrke demokratiet. Hvis vi som forskere og fagpersoner skal kjenne ansvar for å bidra til samfunnets demokrati, er det avgjørende at dette demokratiet også praktiseres internt.

Fagforeningene er altså ikke bare en motpart, men også en kraft ledelsesnivået på de ulike institusjonene kan spille på. Forskerforbundet tar ansvar og er en medspiller i vanskelige prosesser.

Dessverre er virkeligheten langt unna våre målsettinger. Til tross for at det formelle lov- og avtaleverket er på plass, får vi stadig signaler om mangel på reell medbestemmelse. 

SOLIDARITET

Viser solidaritet med amerikanske forskere 1. mai. — Alvorlig situasjon

I Forskerforbundets egen undersøkelse blant tillitsvalgte i UH-sektoren uttalte 44 prosent at de opplevde dårlig eller ganske dårlig praktisering av medbestemmelsen ved egen virksomhet. Det er bekymringsfullt høye tall.

Noe av dette handler om manglende informasjon eller om informasjon som kommer for seint. I informasjons- og drøftingsmøter mellom ledelsen og de tillitsvalgte er premissene ofte lagt på forhånd. Medbestemmelsen er dermed lite reell.

Andre forteller at de druknes i informasjon, altså at personalavdelingene overlesser tillitsvalgte med alle mulige og umulige dokumenter — for å være på den sikre sida. I flommen av informasjon blir det vanskelig å skille det viktige og det relevante fra det uviktige og irrelevante.

Debatt ● Katharina Sass

Har du meldt deg inn i NTL enda?

Det kan være flere årsaker til at medbestemmelsen ikke fungerer godt. Omstillinger, effektivitetskrav og nye styrings- og ledelsesmodeller utfordrer den reelle medbestemmelsen. Det er verken tid eller rom for riktig involvering av de tillitsvalgte. 

Dessuten rapporterer flere tillitsvalgte om svekket medbestemmelse som følge av de mange fusjonene i kunnskapssektoren, både i helseforetak, forskningsinstitutter, universiteter, høyskoler og ABM.

Universitets- og Høgskolerådet er snart samlet til representantskapsmøte, medlemsinstitusjonenes øverste styringsnivå. I Forskerforbundet håper vi de vil benytte sjansen til å snakke om medbestemmelse og internt demokrati i sektoren. De trenger å forme en felles forståelse av at alle parter tjener på å involvere de ansatte og deres fagforeninger.

Debatt ● Nina Sandberg (UHR)

Styrken ligger i fellesskapet