Debatt ● Mads M. Stornes

Tidslogging som pilotprosjekt

Hvordan skal vi synliggjøre arbeidspress og arbeidstid for både akademisk ansatte og deres ledere? Jeg har et forslag: Tidslogging — som et forsøk.

Jeg ønsker meg et system som ikke er en kontrollmekanisme, skriver forfatteren. — Poenget er ikke å overvåke når man jobber eller hvordan man jobber, men å gjøre oss bevisste på når vi faktisk gjør akademisk arbeid.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Akademisk arbeid skjuler et usynlig, men enormt tidsforbruk. Når sensorer knapt har tid til å begrunne karakterer, og postdoktorer genererer voldsomt arbeid ut over ordinær arbeidstid uten at det synliggjøres, er det på tide å ta kontroll på tiden vi bruker. 

Enkle tidsloggingsverktøy kan gi ledere og ansatte verdifull innsikt — og kanskje bidra til å løse noen av sektorens største utfordringer.

Arbeidstiden til akademisk ansatte er et komplisert spørsmål. Mange jobber langt ut over det som er registrert — på hjemmekontoret, kvelder og helger. Samtidig er det vanskelig for både ansatte og ledere så se hvordan tiden faktisk fordeles mellom undervisning, forskning, sensur og andre oppgaver.

Jeg har tidligere tatt til orde for å innføre tidsstyring for akademisk ansatte. Flere kronikker i Khrono de siste månedene har forsterket min tro på at dette kan være en nøkkel for å skape mer åpenhet rundt arbeidstid — til nytte for både den ansatte og arbeidsplassen.

Jeg ønsker meg et system som ikke er en kontrollmekanisme. Poenget er ikke å overvåke når man jobber eller hvordan man jobber, men å gjøre oss bevisste på når vi faktisk gjør akademisk arbeid. 

Det kan handle om alt fra forskning, sensur, utarbeidelse av eksamensoppgaver eller forberedelser til forelesning — uansett om det skjer på kontoret, hjemme på hytta eller på bussen.

I praksis kan det bety at man i en pilotfase logger arbeidsøkter og kategoriserer hva man gjør. Med denne innsikten kan både ansatte og ledere se om tiden brukt på ulike oppgaver stemmer med arbeidsplanen — og ikke minst om arbeidsbelastningen er bærekraftig.

Mange jobber langt ut over det som er registrert — på hjemmekontoret, kvelder og helger.

Mads M. Stornes

For eksempel kan det vise seg at sensur tar langt mer tid enn det som er satt av i arbeidsplanen, spesielt når en større andel av studentene ber om begrunnelse enn før. Eller at enkelte ansatte bruker uforholdsmessig mye tid på undervisnings­forberedelser, noe som kan være et tegn på at egne krav til kvalitet kan justeres.

Men hvem tar utfordringen?

Jeg ønsker å oppfordre et universitet til å teste ut en slik løsning for et institutt eller fakultet — uten at det endrer arbeidsrutinene i seg selv. Et pilotprosjekt kan gi verdifull data om hvordan tiden faktisk brukes, og skape et bedre grunnlag for videre arbeid med arbeidsbelastning og ressursplanlegging.

Akademia trenger større åpenhet rundt arbeidstid og arbeidspress. Tidsstyring kan være et nyttig verktøy for å synliggjøre realitetene bak tallene i arbeidsplanene — og dermed bidra til bedre balanse, forståelse og dialog.

Det er på tide at akademisk sektor tar et oppgjør med det usynlige, men omfattende tidsforbruket som preger de travle periodene. Enkle tidsloggingsverktøy kan være første steg på veien. La oss våge å teste, måle og lære — slik at både ansatte og ledere får et bedre grunnlag for å forme en mer bærekraftig akademisk arbeidshverdag.

Powered by Labrador CMS