UHRs dosent­veiledning lager et kunstig skille

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Arbeidsgruppen som har jobbet fram utkast til Universitets- og høgskolerådets (UHR) veiledning for dosentløpet, etterlyser oppmerksomhet rundt sitt arbeid i et innlegg i Khrono 9. mai 2025. 

Ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger har vi lest den nye veiledningen med stor interesse, men også med bekymring. 

UHR-veiledningen er basert på og følger de nye kvalifikasjonskravene i Forskrift til universitets- og høyskoleloven innført i 2024. For ansatte i dosentløpet er krav om forskningsarbeid erstattet med «vesentlige bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet». 

Debatt ● Sven Inge Molnes og Kristin Wergeland Brekke

Ny UHR-veiledning for dosentløpet fortjener oppmerksomhet

Beskrivelsen ligger tett opp til det som vanligvis forstås som forskning, men altså uten at forskningsbegrepet nevnes eksplisitt. Dette er en uheldig utvikling, som verken vil tjene ansatte i dosentstigen, ei heller de berørte utdanningene. 

Dosent er en toppstilling innen akademia, hvor undervisning og veiledning av masterstudenter står sentralt. Det fordrer forskningserfaring og kompetanse. Når forskningskravet fjernes fra dosentløpet, svekker det etter vår mening kvaliteten i profesjonsutdanningene og truer kravet om forskningsbasert undervisning.

Samlet sett er mye av informasjonen i den nye UHR-veiledningen nyttig for ansatte, ledere og medlemmer i sakkyndige komitéer som skal vurdere kompetansen til ansatte i dosentløpet. Veilederen beskriver flere eksempler på arbeid og kompetanse som kan være meritterende, og tilbyr utfyllende tolkning av kvalifikasjonskravene i forskriften fra 2024. 

profesjonsmeldingen

Full forvirring om forskningskrav

Særlig viktig mener vi det er at den er tydelig på at stillingsløpene professor og dosent er sidestilte stillingskategorier. De har ulik faglig profil, men er like fullt likeverdige. Dette er en presisering som er verdifull for ansatte i dosentløpet, så vel som for sektoren mer generelt.

Men istedenfor å legge til rette for det som i utgangspunktet skal være «sidestilte stillingskategorier», bidrar den nye UHR-veilederen til å etablere et kunstig skille mellom forskning og faglig utviklingsarbeid og dermed også en større avstand mellom de to stillingsløpene når den begrenser arbeidet til førstelektor og dosent til faglig utviklingsarbeid. 

Slik vi ser det, tas det unødvendige omveier for å beskrive eksempler, prosessen rundt kvalitetssikring, og kompetanse innenfor dosentløpet som «faglig utviklingsarbeid». Det hadde vært langt enklere å innlemme denne type arbeid i det etablerte forskningsbegrepet.

Debatt ● Trond Blindheim

Dosentlapskaus fra SV og Høyre

De kunstige og uklare skillene mellom forskning og faglig utviklingsarbeid står i motsetning til intensjonene i nasjonale og internasjonale styringsdokumenter, som vektlegger integrasjon og samspill mellom forskning, utdanning og praksisfeltet. I litteraturen om research-practice partnerships (Farrell et al., 2022; NOU 2022:13) løftes gjensidig kunnskapsutvikling mellom akademia og profesjonsfeltet frem som et ideal, snarere enn som et motsetningsforhold. 

Veiledningen fra UHR bidrar til å opprettholde dette skillet ved å beskrive faglig utviklingsarbeid som kvalitativt forskjellig fra forskning. Vi argumenterer i stedet for en utvikling i motsatt retning, der praksisnær kompetanse og kunnskapsutvikling anerkjennes som en integrert del av forskningsbegrepet.

Debatt ● Maja Henriette Jensvoll

Krav om forskerkompetanse tar profesjons­utdanningene på alvor

Ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger, har det i lengre tid pågått en satsing for å bygge bro mellom forskning og faglig utviklingsarbeid. Ansatte i dosentstigen står bak et betydelig, målrettet og systematisk arbeid, som oppfyller vitenskapelige kriterier og er på nivå med nasjonale og internasjonale standarder. På sikt bidrar deres arbeidet til å heve kvaliteten i lærerutdanninger og i praksisfeltet. 

At verken forskriften eller UHR-veilederen definerer dette som forskning, forsterker det tradisjonelle skillet mellom forskning på den ene siden og faglig utviklingsarbeid på den andre. 

Ved vårt fakultet er det en klar forventning til at ansatte i dosentløpet gjennomfører FoU-arbeid som blir fagfellevurdert og formidlet, mens dette ifølge UHR-veiledningen utelukkende skal vurderes som «positivt» (s. 9). Dette er ikke bare en redusering av kravene som stilles til ansatte i dosentløpet, men vil også ha negativ påvirkning på kvalitetsutvikling i lærerutdanningene, og på sikt også i skolen.

Debatt ● Dosentforeningen

Kvalifiseringsløpene: Forskjellen må utgjøre en forskjell

Våre innspill til veilederen til dosentløpet må ikke ses isolert, men som del av kritikken som har vært presentert mot endringer i kvalifikasjonskravene i den nye forskriften. Vi understreker at ved å fjerne kravet og forskningskompetanse i dosentløpet svekkes samtidig vitenskapelig kvalitet i høyere utdanning. 

I en tid der både utvikling og forvaltning av kunnskap er under press, er det svært viktig at de som underviser i høyere utdanning har forskerkompetanse og kan støtte fremtidige studenter i å lese forskning kritisk. 

Når forskriften reduserer kvalifikasjonskriteriene, er det derfor særdeles viktig at forskningsperspektivet kommer tydelig fram UHR-veiledningen.

Denne teksten er basert på UiS’ høringsuttalelse om nasjonal veileder for dosentløpet med frist 16. mai.

Debatt ● 33 dosenter

Er ikke vitenskapelig kompetanse relevant i akademia?