Universitetet i Innlandet har også del av ansvaret for morgendagens offentlighet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De audiovisuelle mediene og teknologiene det undervises i og forskes på ved Universitetet i Innlandet, preger i dag unges etiske refleksjon, virkelighetsforståelse og samfunnsengasjement. Film, TV, spill og digitale fortellinger fungerer som hovedarenaer for identitetsdannelse, politisk forståelse og kollektiv meningsdannelse.

Valgene som tas i strategiprosessen som pågår nå, avgjør hvem som har regien på morgendagens norske offentlighet. Det sammenslåtte fakultetet for film, TV, spill og medier har et særskilt potensial til å ivareta dette ansvaret på vegne av samfunnet. Det foreligger også et ansvar hos ledelsen for å følge opp signalene som ble gitt under fusjonen.

Få faglige konstellasjoner i norsk universitetssektor kombinerer fortellingskompetanse, teknologiforståelse og offentlighetsansvar med samme rekkevidde. 

Debatt ● Frederick P. N. Howard

Vi trenger et sterkt nasjonalt fagmiljø for audiovisuelle medier og kunst

Skolenes alumni og ansatte har deltatt på de største og mest vellykkede norske spill, filmer og serier i moderne tid, og oppgis fra bransjen selv som et av de viktigste premissene for den høye kvaliteten i moderne norske film, spill og TV.

Den norske offentligheten gjennomgår strukturelle endringer med direkte konsekvenser for demokratisk styring. Globale plattformer former språk, tempo og oppmerksomhet. Nasjonale redaksjoner organiseres rundt effektivitet og distribusjonspress. Makt over data, algoritmer og synlighet ligger hos internasjonale selskaper forankret i andre kulturer enn den nordiske.

Parallelt står europeisk kulturell og medial suverenitet høyt på den politiske dagsordenen. Bakgrunnen er erkjennelsen av at kontroll over offentligheten gir kontroll over politiske prosesser. 

Debatt ● Fredrik Graver

Kunstutdanning i krisetider

Utviklingen i antall fungerende demokratier viser at audiovisuelle medier og kultur utgjør bærebjelker i stabile samfunn.

En velfungerende offentlighet kjennetegnes av tillit mellom aktører, felles tilgang til pålitelig informasjon og delt forståelse av samfunnsutfordringer. Disse forutsetningene gir grunnlag for kollektiv handlekraft, særlig i kriser.

Samtidige strategiske utfordringer har flyttet fokus fra territorium til menneskers forståelse, følelser og virkelighetsoppfatning. Informasjon, emosjonell mobilisering og narrativ påvirkning preger dagens globale landskap. Kampen om oppmerksomhet og mening utspiller seg i det kognitive domenet.

Samfunnets motstandskraft i dette domenet styrkes gjennom sivile strukturer. En fri presse, en profesjonell kultursektor og kontinuerlig produksjon av nasjonale fortellinger utgjør kjernekomponenter i demokratisk beredskap. 

Profesjonelle medieutdanninger gir Norge kapasitet til å eie egne narrativ, utvikle språklig presisjon og forstå teknologiers samfunnseffekt, inkludert påvirkning fra eksterne aktører.

Debatt ● Frederik Hestvold

Politikere, pass på kunstfagene

Disse utfordringene krever en målrettet satsing på narrativ resiliens. Begrepet, som ble introdusert i paneldebatten på den filmpolitiske konferansen i Tromsø i januar, beskriver samfunnets evne til å utvikle, forvalte og distribuere egne fortellinger og identiteter over tid. 

Narrativ resiliens er tenkt som et intellektuelt immunsystem. Den etablerer felles referanserammer, språk og mentale modeller som gir robusthet under press.

I en offentlighet preget av syntetisk innhold representerer den profesjonelle audiovisuelle sektoren også en avgjørende verifikasjonskapasitet. Etisk og teknisk kvalitet i medier og kultur gir befolkningen grunnlag for tillit. 

Og det er nettopp her forsking på og i de audiovisuelle mediene forhindrer at internasjonale medier og kultur får total dominans.

Debatt ● Fredrik Graver

Utdanning, arbeidslivsrelevans og samfunnsnytte

Alumni og fakultetet ved INN nomineres til Oscar, BAFTA, Emmy og andre høythengende priser. Utdannelsene våre har profesjonalisert den audiovisuelle sektoren på en måte som har gjort lille Norge bokser langt over sin vektklasse. Men vi må fortsette å prioritere på dette feltet.

Universitetets satsinger innen teknologi og grønn omstilling svarer på globale utfordringer. Norsk offentlighet og norsk demokrati utgjør verdier med et særskilt nasjonalt ansvar. 

Prioriteringene som gjøres i denne strategien vil definere universitetets samfunnsrelevans over tid.

Universitetet i Innlandet har forutsetninger for å ta en tydelig rolle i utviklingen av norsk kulturell og medial suverenitet. En samlet og ambisiøs satsing på film, spill, TV og medier gir landet kompetanse, beredskap og demokratisk styrke i årene som kommer. Et ansvar jeg håper både styret og rektor Svenkerud har til hensikt å ta.

Debatt ● Ansatte i Østlandsforskning

Hva skal Innlandet med et universitet som legger ned sin egen regionalkraft?