Vil varsles i god tid før små fag legges ned

Tannteknikk ved OsloMet. Scenekunst ved Høgskolen i Østfold. Teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. Kirkemusikk ved NTNU. Dette er noen av de små universitets- og høgskolefagene som har vært nedleggingstruet — og som i noen tilfeller er blitt lagt ned — de siste årene. 

Nå ber Kunnskapsdepartementet om å bli kontaktet i god tid dersom utdanningsinstitusjoner vurderer å legge ned små fag av nasjonal betydning. Det kommer fram i tildelingsbrevet som ble sendt til de statlige universitetene og høgskolene før jul.

Der heter det at utdanninginstitusjonene har et ansvar for å ivareta den nasjonale kunnskapsberedskapen. Det betyr de må være i stand til å produsere kunnskap som kan understøtte beslutninger i kriser og på den måten styrke samfunnets motstandskraft.

«Kunnskapen må ha nødvendig kvalitet, være relevant og kunne fremskaffes raskt. Det omfatter også kunnskaps- og teknologiutvikling gjennom prioriterte forskningssatsinger og å ivareta små fag av nasjonal betydning», heter det.

— Dersom disse små fagene forsvinner blir vi avhengige av å hente kompetanse andre steder. Det er utfordrende i den verdenen vi lever i nå, sier forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono.

Kunnskapsberedskap er et av temaene som står på dagsordenen når statsråden i dag møter lederne i kunnskapssektoren på den årlige Kontaktkonferansen (se faktaboks).

kunst

Roper varsko om kirke­musikk­utdanningen og andre sårbare fagmiljøer

Lover ikke mer penger

Men hva er et småfag?

Et fag med et lite fagmiljø, som finnes bare ett eller få steder, svarer statsråden når Khrono spør.

— Disse fagene kan det være krevende å opprettholde, blant annet på grunn av svingninger i studenttall. Det vi trenger, er en koordinering mellom institusjonene, sier Aasland.

Hun viser til tannteknikkstudiet ved OsloMet, som er vedtatt flyttet til Universitetet i Oslo, som allerede har et odontologimiljø.

— Det er viktig at vi har tannteknikk som fag, og at vi legger til rette for et sterkt samlet fagmiljø. Men det er ikke viktig at det finnes to steder. Liknende vurdering gjelder kirkemusikk. Det finnes flere andre steder enn ved NTNU, sier statsråden.

Men hva betyr det at departementet vil varsles? Skal departementet bestemme hvilke fag man skal ha ved norske universitet og høgskoler?

Nei, sier Aasland.

— Det er institusjonene selv som har ansvar for å dimensjonere i tråd med samfunnets behov. Men her er det også et koordineringsbehov. Det handler om dialog og kartlegging.

— Men dersom noen vil legge ned et fag man synes er viktig, kan departementet da komme med penger som gjør at faget kan opprettholdes?

— Universiteter og høyskoler er rammefinansiert, så det er ikke noen automatikk  verken i at man ikke kan få legge ned et fag eller at man får ekstra penger. Men i noen tilfeller kan det være snakk om å flytte penger, fordi en utdanning flyttes, noe som var tilfellet med tannteknikk.

småfag

Men namne­granskaren var ikkje død. Eller?

Frykter overopphopning

Sigrun Aasland sier hun er opptatt av langsiktighet. Det er også Forskerforbundet. De ønsker et permanent utvalg, organisert gjennom universitets- og høgskolerådet (UHR), som kan ha oversikt over når fag er i fare.

— Jeg leser det som står i tildelingsbrevet som at departementet vil være informert. Det er positivt, men en minimumsløsning, sier Forskerforbundets leder Steinar Sæther.

Han sier at dagens system, der studieplasser og studietilbud er etterspørselstyrt, i stor grad fungerer bra. Studenter velger å studere det de er interessert i — og det er oftest fag det er behov for.

— Jeg synes den delingen man har lagt opp til er god: Fagskolene skal være kjappe på ballen og kunne tilby fag som av og til har kort levetid. Hele studietilbud på universiteter og høgskoler kan man ikke endre like raskt, sier Sæther.

Men hva skjer når noen fag opplever forbigående lav søkning?

— I sektoren er vi opptatt av å ha en stor grad av autonomi, men samtidig må vi ikke miste sentrale fagmiljø. Det man risikerer, er en overopphopning av billige studietilbud med dårlig og lite oppfølging av hver enkelt student, sier Sæther.

Debatt ● Heming H. Gujord

Hilfe bitte! Om språkfaga i høgare utdanning

Kuttet mye

Billig er ikke konserveringsstudiet. Det tilbys kun ved Universitetet i Oslo. Her utdannes de som blant annet planlegger flytting av vikingskip til nytt museum, eller  som under lag på lag med gammel maling finner den rette fargen for å ta et bygg tilbake til fordums prakt.

På et institutt med både arkeologi og historie har konserveringsstudiet vært det minste, men relativt dyre studiet, forteller professor Noëlle Lynn Wenger Streeton. 

De tar opp 25 studenter på bachelornivå annethvert år og har også et masterprogram for 12 studenter. Til tross for gode søkertall er det først de siste årene at de ikke lenger har følt seg sårbare i møte med en stadig strammere økonomi på universitetet. 

— Det har vært store nedskjæringer i budsjettene, og de siste 15 årene har vi måttet kutte mye. Det har vært utrolig utfordrende å drive undervisning som tilfredsstiller profesjonelle standarder i Europa. For eksempel har vi drevet med rekonstruksjoner av malerier i undervisningsrom uten vask. Det har gjort at studentene måtte ta med eget materiell og utstyr, sier Streeton. 

En fordel i den senere tid har vært ekstra ekstern finansiering.

I 2024 fikk Streeton et ERC Consolitator Grant, som en av de første innen konservering i Europa noensinne. Nettopp dette tror hun er med på å sikre støtten til studieretningen i årene fremover. 

Hun er positiv til at Aasland ønsker å ha et sterkere fokus på de små utdanningene, og slår et slag for hvorfor konservering av kulturarv er viktig for kunnskapsberedskapen til Norge:

— Konservatorer tar vare på gjenstandene fra Norges fortid. Vi håndterer hvordan de endrer seg, for å bremse nedbrytning. Så kan vi fortsette å si noe om hva som skjedde i vikingtiden, middelalderen eller det som skjedde i går. Vi tar vare på minnene i dette landet. Men hvis vi slutter å lære opp konservatorer, står Norges kulturarv i fare for å forsvinne.

Mange har forsvunnet

«Hvis små humaniorafag som tegnspråk, navnegransking, kvensk, leksikografi, terminologi og datalingvistikk forsvinner, kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt», skrev Åse Wetås, direktør i Språkrådet, i et innlegg i Khrono allerede i 2020. 

Wetås pekte på noen svært praktiske konsekvenser dersom disse fagene forsvinner: Tegnspråkbrukere får ikke nødvendig helsehjelp på sykehuset, redningsmannskapet ankommer feil sted fordi ett og samme stedsnavn skrives på forskjellige måter, og vi kan ikke bruke vår egen dialekt i rettssalen fordi dikteringsverktøyet ikke er godt nok.

Da Wetås skrev innlegget, hadde det gått et år siden Einar Lies rapport om små humaniorafag kom. Utvalget han ledet foreslo at Kunnskapsdepartementet i gitte situasjoner kunne gå inn med midler for å redde utsatte fag, altså fag som er tenkt nedlagt ved en institusjon som tilbyr dette som det siste gjenværende faget nasjonalt.

Khrono har tidligere skrevet at 65 humaniorafag er lagt ned de siste tjue årene. Noen av dem har gjenoppstått i nye studieprogram, men språkfag som urdu og hindi kan man ikke lenger studere i Norge.

Venezuela

Hun er professoren «alle» vil snakke med denne uka: — Gøy og slitsomt

Vil ha stipend

— Balanse mellom profesjonsfag og disiplinfag, sier Tor Grande. 

Han er rektor ved NTNU, men i denne sammenheng først og fremst leder for Universitets- og høgskolerådet.

Under en debatt under Arendalsuka i 2025 var nettopp småfag tema. Da tok Grande til orde for en arbeidsdeling i sektoren.

— Er dette nå mer konkretisert enn det var i fjor sommer?

— Utvikling av studietilbudet er et kontinuerlig arbeid for institusjonene. Og det er mer komplekst for de store institusjonene, sier Grande, og nevner nettopp en balanse i det man tilbyr.

Han peker på at en dialog mellom sektoren og departementet er viktig, men at dialog mellom institusjonene er minst like viktig. Sektoren er tjent med å løse denne utfordringen uten for mye politisk styring, mener Grande.

— Det tar kort tid å bygge ned et fagmiljø.

— Men hva dersom man er den eneste?

— Da er det svært utfordrende å tenke på å legge ned. Da er det avgjørende med god dialog med departementet om veien videre. Kanskje må man da ha noen ekstraordinære løsninger, som stipend for studenter som ønsker å ta akkurat dette faget, sier UHR-lederen.

Som NTNU-rektor har han ansvar for en av de fire små helseutdanningene som bare finnes ved ett universitet: Audiografutdanningen. De andre tre er ortopediingeniør, som finnes ved OsloMet, optiker, som hører hjemme hos Universitetet i Sørøst-Norge, og den nevnte tannteknikkutdanningen i Oslo.

Audiografer tilpasser høreapparat og er viktig for en aldrende befolkning, sier Grande.

— Kan man se for seg at man kan ha nullopptak for små fag, så lenge man har ansatte som holder forskningen oppe?

— Ja, i kortere tid kan man det, sier Grande.

Tilbake til det første Khrono spurte om: Har Universitets- og høgskolerådet på plass en plan for arbeidsdeling? Ikke ennå, svarer Grande, men legger til:

— Det er naturlig at dette er noe man tar opp i UHR, samtidig som det er viktig at man ikke rokker ved autonomien til de enkelte institusjonene. Men debatten og dialogen bør heller være i UHR enn kun mellom hver institusjon og departementet.