Hun er professoren «alle» vil snakke med denne uka: — Gøy og slitsomt

Det er gått fire dager siden USAs angrep i Venezuela, men på Senter for global bærekraft ryker det ennå av Benedicte Bull, Norges fremste Venezuela-ekspert som du helt sikkert har sett og hørt de siste dagene. I nyhetssendinger, debattprogrammer, i podkaster, radio — overalt i aktualitetsbildet, egentlig.

Nå går det i et bankende kjør for professoren som en gang i tida søkte seg mot journalistikken for å få litt action i tilværelsen, men som fant sin plass i akademia i stedet. Men sannelig smeller det også her. Khrono møter henne på senteret, som er en del av Universitetet i Oslo, hvor hun har jobbet siden 1997.

Venezuela har vært i nyhetsbildet i noen måneder nå, etter at opposisjonsleder María Corina Machado ble tildelt Nobels fredspris, men det var først i helga det tok av for Bulls del.

Geopolitikk

— Det er ingen grunn til å tro at vi uten videre kan stole på universitetene i krisetider

Travelt!

— I dag startet jeg klokka 07 hos God Morgen Norge på TV2, og videre også til Nyhetskanalen for en sending der. Og så er det …

Pling!

Professoren ser ned på sin hardt prøvede telefon.

— Jeg er nesten nødt til å svare Dagsnytt 18, sier hun og taster. Ja, hun kan komme for å snakke om hvorfor fredsprisen til Maria Corina Machado i desember ikke var en altfor god idé.

— Og så skal jeg på en podkastinnspilling nå i etterm…

Pling!

— Beklager, jeg må bare svare på denne.

geopolitikk

Han er norsk professor i USA — og meir uroleg enn dei fleste

Avbrutte planer

Da de første nyhetsmeldingene kom inn om USAs angrep tidlig lørdag morgen, lå Benedicte Bull og sov, og våknet av seg selv i halv åtte-tiden. Det første hun oppdaget på telefonen, var et ragnarok av WhatsApp-meldinger.

— Jeg tenkte: «Herregud, hva er det som skjer nå? Er dette angrepet vi har ventet på?» Og det var det jo. Det var meldinger fra mange ulike kanter, spesielt fra venzuelanere som bor andre steder enn i Venezuela.

— Og deretter?

— Jeg tenkte at det sikkert kom til å ringe journalister, så jeg kom meg bort på treningssenteret, og så var planen at jeg kunne snakke med dem der. Jeg kom meg så vidt opp på tredemølla, før det bare begynte å hagle med telefoner. Etter noen minutter ga jeg bare opp og gikk hjem. Så var det bare slag i slag i slag. Hele lørdagen, hele søndagen og hele mandagen.

Akademisk friet

Krever at akademisk frihet blir beskyttet ved lov

— Ingen pusekatt

Intervensjonen natt til lørdag var dramatisk nok, men da pressekonferansen med president Trump endelig fant sted ved 19-tida lørdag kveld, skjønte Benedicte Bull at dette var noe mer enn bare en hit and run-aksjon fra amerikansk side. Der meldte Trump at USA ville ta over styringen av Venezuela.

— Denne så jeg ikke komme. Det tror jeg heller ikke mange andre gjorde.

Bull forteller at som de fleste trodde også hun at amerikanerne var der for å ta ut president Maduro, få bragt ham til USA og stilt ham for retten der, som et slags trofé. Planen om å bli værende i landet — som ble annonsert på pressekonferansen – kom som et sjokk.

— Og som om det ikke var nok, begynte denne nyheten om Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez å sive ut, at hun hadde inngått avtale med USA om å inngå styringen. Det er ikke gode nyheter. Hun er virkelig ingen pusekatt, altså. Det ser kanskje slik ut, men det er hun ikke.

— Hva kjennetegner henne?

— Hun er en del av kjernen i regimet og har vært sentral i strategiene de siste seks–sju årene. Samtidig har hun ikke full kontroll over militæret. Så hvordan dette skal styres i praksis, er helt uklart.

USA

Forskerflukt fra USA: — Ser på det som en mulighet

Forfulgte akademikere

Benedicte Bull har de siste dagene hatt kontakt med en rekke venezuelanske venner og kolleger, både i Norge, resten av verden og ikke minst de som befinner seg i hjemlandet. Hun forteller om stadig tøffere tak for akademikere der.

— Situasjonen er blitt mye vanskeligere utover høsten. Det går ikke bare ut over opposisjonelle, men helt vanlige folk og i økende grad akademikere. Dagen før bombene falt, snakket jeg med min nærmeste samarbeidspartner og medforfatter om hvordan få ham ut av Venezuela. Han har gått i dekning etter trusler og etter at en venn av ham ble arrestert. Vi har skrevet mange artikler sammen. Det er ikke alltid jeg har hatt anledning til å dra dit, så da er det han som har gjort datainnsamlingen der.

— Hva er det som har blitt vanskelig?

— Frihet til å ytre seg. En artikkel vi skrev sammen var inne i en «revise and review»-runde, da han plutselig meldte: «Ta navnet mitt bort fra alt. Det kan ikke stå noe sted.» Det hadde blitt for farlig. Det er blitt så mye verre. Akademikere har stort sett blitt behandlet annerledes enn journalister og aktivister, med mindre de var veldig tett knyttet til opposisjonen. Men nå virker det som om hvem som helst kan bli tatt, sier Benedicte Bull.

Debatt ● Salwa Suliman og Guro Nore Fløgstad

Styrk støtten til fordrevne forskere

Viktig for beredskapen

— Som forsker – er det du opplever nå med dette mediekjøret et mareritt eller er det en drømmesituasjon?

— Litt begge deler. Jeg synes faktisk det var vanskeligere å håndtere situasjonen rundt fredsprisvinner María Corina Machado tidligere. Fordi det var så mye følelser og konflikt, og fordi det ikke er to sider av denne saken – det er mange. Å få formidlet det, var utrolig vanskelig.

— Derfor var jeg veldig glad for juleferien, da jeg kunne legge alt litt bak meg. Så kom dette, da. Nå synes jeg det er både gøy og slitsomt. Jeg liker at det skjer ting og har alltid likt å forholde meg til media.

— Hva er det du liker med det?

— Jeg synes det er ganske lærerikt å ha den utvekslingen. Journalister kan komme med spørsmål jeg kanskje ikke har tenkt på selv. 

— Det blir sagt om deg at du ikke er noe særlig god på selvskryt, så jeg kan ta dette for deg: Du gjør kanskje en viktig jobb også, med å kjøre gjennom en hurtig-utdanning om søramerikanske forhold for det norske folk?

— Noe jeg er opptatt av, er at man har en form for beredskap. Alt som hadde med Latin-Amerika-utdanning å gjøre, er jo stort sett lagt ned. Vi hadde et latinamerikaforsknings nettverk jeg drev i ti år, finansiert av Utenriksdepartementet, men finansieringen ble kuttet.

— Det er en tendens til at myndighetene satser på det som er aktuelt der og da. Men det er faktisk viktig å ha en kunnskapsberedskap. Det ser vi nå, når det plutselig er behov for folk som har forsket på Venezuela i årevis.

— Så Sør-Amerika inn i beredskapsplanen, er et av budskapene dine?

— Ja, det vil jeg si. I Danmark har de vært enda mer hardhendte når det gjelder å bare satse på forskning som er nyttig i en snever og kortsiktig forstand. Latinamerikaforskning finnes nesten ikke lenger. Nå får jeg telefoner fra danske journalister som plutselig er opptatt av Venezuela fordi det også kan hjelpe dem til å forstå Grønlands skjebne. De sier de ikke har noen som kan noe om det i Danmark, sier Benedicte Bull.