Vurderer nasjonal veileder for å møte ChatGPT-utfordringene

— Vi vil vurdere om det bør lages en nasjonal veileder for behandling av fuskesaker for å bidra til denne samordningen.

Det sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet til NRK.

Fuskesakene han sikter til handler først og fremst om bruk av samtaleroboten ChatGPT i forbindelse med oppgave- og eksamensbesvarelser.

— Ikke behov for lovendringer

Selv om samtaleroboten kan brukes som et verktøy på samme måte som ordbøker og Google, kan den også levere hele og fullverdige svar på relativt kompliserte akademiske oppgaver.

Hoel sier at det foreløpig ikke er aktuelt å gjøre endringer i universitets- og høgskoleloven, men avviser altså ikke at det kan komme et eget regelverk og en veileder for å komme problematikken rundt ChatGPT i møte.

— Det er viktig at universitetene og høyskolene samarbeider om hvordan de håndterer dette for å få en mest mulig lik praksis for studentene.

— Vi har foreløpig konkludert med at det ikke er behov for lovendringer. Teknologi og måter å fuske på utvikler seg hele tiden. Loven sier noe om hvilke reaksjoner institusjonene kan bruke i fuskesaker, men å detaljregulere hva som regnes som fusk, vil bli for rigid, sier Hoel til statskanalen.

NSO er positive

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Marie Godal Dam, sier til Khrono at NSO er veldig positive til at Kunnskapsdepartementet vurderer en nasjonal veileder når det gjelder fusk.

— Vi forventer også at studentene inkluderes i dette arbeidet. Dette er noe vi i NSO har jobbet for lenge, og som vi er veldig opptatt av, sier studentlederen.

— Kunstig intelligens har kommet for å bli. Samtidig forventer vi at alle studenter, uavhengig av hvor de studerer, møter forutsigbare og rettferdige rammer, fortsetter Godal Dam.

Publisering

ChatGPT ført opp som medforfatter av forsknings­artikler. Storforlag sier nei

Forbud i Danmark

I februar uttalte avdelingsleder for høyere utdanning i den europeiske universitetsalliansen (EUA), Michael Gaebel, at å innføre forbud mot ChatGPT og lignende verktøy, er nytteløst.

Du kan sammenligne det med å forby lommekalkulatorer, sa Gaebel til Khrono.

Etter samtalerobotens inntog de siste månedene, har det vært mye snakk om hvordan den kan utnyttes i akademisk sammenheng.

Universiteter har varslet tiltak av ulike slag, noen har innført ulike former for forbud. I Frankrike har eliteskolen Sciences Po lagt ned forbud mot bruk av ChatGPT, mens det i Danmark har blitt innfør forbud mot bruk av tilsvarende verktøy under eksamener.

Flere utfordringer

I februar skrev Khrono også om at ChatGPT har skapt utfordringer for studenter ved Universitetet i Agder, der universitetsbiblioteket den siste tiden har fått inn en rekke bestillinger på bøker som ikke finnes.

Førstebibliotekar ved Universitetet i Agder, Erik Yves H. Adalberon, uttalte blant annet at han forstod godt at flere studenter heller hadde tydd til ChatGPT enn bibliotekets egen søketjeneste for faglitteratur.

— Ja, det er jo enklere å bare gå inn på mobilen enn det er å booke time på biblioteket eller å bruke bibliotekets egne søketjenester, sa førstebibliotekaren.

Ved Universitetet i Bergen hadde de ikke opplevd tilsvarende som i Agder, men universitetsbibliotekar John-Wilhelm Flattum sier at det i tiden som kommer blir viktig for biblioteket å ha noe mer innsikt i hvilket kildemateriale ChatGPT bruker, samt å gi opplæring til studenter og brukere når det gjelder å sjekke hvilke kilder samtaleroboten viser til.

(Endringslogg: Saken ble oppdatert med sitater fra Maika Marie Godal Dam 13. mars klokken 12:36)

Debatt ● Leticia Antunes Nogueira

Skal vi tillate at en farlig lystløgner blir med på å skape virkeligheten?