Store deler av artikkelen var plagiat: — Ikke veldig alvorlig

Denne konklusjonen ble imidlertid ikke stående. Etter noe fram og tilbake endte saken med at stipendiaten ved Universitetet i Agder (UiA) ble felt for vitenskapelig uredelighet. Hans to veiledere, som også var medforfattere, fikk kritikk for ikke å ha sjekket artikkelen godt nok.

Mannen hadde vært stipendiat ved Fakultet for teknologi og realfag siden 2022. I forbindelse med hans midtveisevaluering våren 2024 ble det fattet mistanke om plagiat. Det ble avdekket at store deler av en allerede publisert artikkel var lik en annen artikkel av andre forskere. De to veilederne var selv medforfattere på stipendiatens artikkel.

47 prosent tekstlikhet 

Dette var ikke første gang veilederne tok ham for plagiat. 

Høsten 2024 nedsatte fakultetet en komité med to UiA-professorer, Joao Leal og fakultetets visedekan for forskning, Zhiyu Jiang, for å undersøke saken. 

De fant at sammendraget i de to artiklene var nesten identisk. Metoden og målet med studien var det samme, og figurer var like. 

De fant en tekstlikhet på 47 prosent. 

Stipendiaten hadde kun sitert den andre artikkelen ett sted. 

Den eneste reelle forskjellen mellom artiklene, ifølge de to, var at stipendiaten hadde byttet ut én underliggende matematisk teori med en annen, noe som ga utslag i et ekstra ledd i en matematisk ligning. Men de kritiserte ham for ikke å ha gjort noe poeng ut av denne forskjellen.

Det var også andre problemer. Han hadde ført opp veilederne sine som medforfattere på artikler uten å informere dem, blant annet på en tidligere versjon av denne artikkelen. 

forskningsetikk

Professoren publiserte nest mest i Norge. Nå er han felt for uredelighet

— Ikke uredelig

Men hvor alvorlig var det at stipendiaten hadde kopiert såpass mye fra en annen artikkel? Selv skyldte han på tidspress. Han sa han hadde stolt på en referansesjekk fra KI-skriveverktøyet Grammarly, men innrømmet å ikke ha sjekket referanser godt nok.

I plagiatsaken konkluderte komiteen med at «den vitenskapelige tilnærmingen» i artikkelen «manglet grundighet, men det kan ikke konkluderes med at den var uredelig». 

Riktignok tyder den «betydelige tekstlikheten og mangelen på korrekte kildehenvisninger» på at stipendiaten «ikke overholdt standardene for vitenskapelig integritet og korrekt sitering». Dette innebar et brudd på forskningsetiske retningslinjer om redelighet, etterrettelighet og åpenhet.

Deretter kom komiteen med et oppsiktsvekkende utsagn. Den mente at å kopiere nesten halvparten fra en annen artikkel, faktisk ikke var spesielt alvorlig.

«Innholdet i artikkelen er av teoretisk karakter, uten direkte konsekvenser for eiendom, liv eller helse. Dermed kan ikke bruddet anses som veldig alvorlig», skrev komiteen, som likevel mente artikkelen burde trekkes tilbake.

Komiteen ga også veilederne kritikk for ikke å ha sjekket innholdet i den plagierte artikkelen godt nok. Og den mente stipendiaten hadde brutt forskningsetiske normer ved å føre opp medforfattere som ikke hadde gitt samtykke.

Ifølge sakspapirene var partene enige i beskrivelsen og konklusjonene i rapporten, og fakultetet avsluttet sin behandling av saken i november 2024. Daværende dekan Vikas Thakur konkluderte med at stipendiaten ikke hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.

Det står ikke i sakspapirene at fakultetet hadde innvendinger mot karakteristikken ikke «veldig alvorlig».

Khrono har spurt begge komitemedlemmene og tidligere dekan Vikas Thakur om hvorfor de vurderte saken slik. 

Thakur og komitemedlem Zhiyu Jiang henviser til nåværende dekan, mens komitemedlem Joao Leal ikke har svart. 

Fakultetet fikk saken i retur 

Fakultetet sendte rapporten til Forskningsetisk utvalg ved UiA, som etter retningslinjene skal orienteres om slike saker og selv avgjøre om de skal realitetsbehandle dem. Utvalget var ikke helt fornøyd med rapporten, og ba fakultetet om en tilleggsuttalelse.

For det første brukte ikke rapporten ordet «plagiat» i konklusjonen, og Forskningsetisk utvalg ville vite om fakultetet mente at dette faktisk var plagiat. Svaret fra den fungerende dekanen Morgan Konnestad var ja.

Utvalget ville også vite hvordan fakultetet vurderte alvorligheten av plagiatsaken.

Da svarte fungerende dekan slik:

 «Fakultetet vurderer at kandidaten var klar over sine handlinger og opptrådte alvorlig fra et forskningsetisk perspektiv, ref. § 8 i forskningsetikkloven. Fakultetet konkluderer med at plagiat skal likestilles med uredelighet (alvorlig brudd).»

Etter å ha fått oppfølgingsspørsmål endret fakultetet altså mening. Konklusjonen, gjort av en annen dekan, ble langt mer alvorlig enn den opprinnelig hadde vært.

Dekanen sa videre at han mente stipendiaten hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Ba om ny vurdering av veilederne 

Universitets forskningsetiske utvalg syntes heller ikke at fakultetet hadde gjort en god nok vurdering av veiledernes rolle, og ba det vurdere om de hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Her er det også sentralt at veilederne faktisk hadde tatt stipendiaten for plagiat tidligere. I 2022 hadde nemlig stipendiaten levert det som beskrives som et «internt dokument» til veilederne, som i stor grad besto av tekst kopiert fra en annen forskningsartikkel, uten at det var riktig referert. Da slapp stipendiaten med en advarsel.

Fakultetet konkluderte med at veilederne handlet i god tro i den nye plagiatsaken, og skriver at det ikke er framkommet opplysninger som tyder på «uvanlig eller uforsvarlig aktivitet» fra deres side. Fakultetet omtalte dem som redelige forskere og skrev at det aldri har vært grunn til å betvile deres forskningsetiske standard.

Selv uttalte veilederne at det «ikke var grunn til å betvile originalitet i artikkelen, da det var kandidatens egne ideer, eksperimentelt arbeid og resultater» som ble beskrevet i artikkelen. Men sakens utvikling tatt i betrakning, innrømmet den ene veilederen at han skulle ha sjekket referansene grundigere.

vitenskapelig uredelighet

Forsker felt for å stjele ide. Førte opp kona som forfatter på artikkelen

Kritiserer veilederne:   — Sterkt klanderverdig 

Forskningsetisk utvalg tok saken til orientering i oktober i fjor, men kom med noen tilleggskommentarer. 

Utvalget var enig i at veilederne ikke hadde opptrådt vitenskapelig uredelig, og viste til at veilederne ikke selv hadde skrevet de delene av artikkelen som inneholdt plagiat. Likevel er utvalget strengere med veilederne enn fakultetet hadde vært.

Det skrev: 

«Utvalget er av den oppfatning at veilederne/medforfatterne i denne saken hadde flere klare oppfordringer til å undersøke ph.d.-kandidatens artikkel noe grundigere, og at det fremstår som sterkt klanderverdig å ikke gjennomføre ytterligere undersøkelser.

Utvalget legger blant annet vekt på at veilederne/medforfatterne tidligere hadde avdekket forsøk på plagiat fra den aktuelle ph.d.-kandidaten, samt at dette var tilknyttet arbeidet med nettopp den artikkelen som senere ble innlevert til publisering.

Etter utvalgets syn ville det ha vært mer korrekt å komme frem til at veilederne/medforfatterne i dette tilfellet hadde utvist grov uaktsomhet.»

Khrono kjenner ikke identiteten til stipendiaten og veilederne. UiA har valgt å unnta deres navn fra offentlighet.

Forbud mot plagiatsjekk 

I sakspapirene framgår det at fakultetet som følge av saken innfører to times praktisk tilleggsmodul i et obligatorisk kurs i forskningsetikk.

En ting som også var oppe, var bruk av verktøyet Ouriginal, som blant annet sensorer bruker for å plagiatsjekke studentoppgaver. 

UiAs retningslinjer sa imidlertid at det var forbudt å bruke Ouriginal til å kontrollere egne tekster. 

Komiteen som vurderte saken for fakultetet, trakk fram at stipendiaten på grunn av dette forbudet manglet et skikkelig verktøy for å sjekke tekstlikhet. 

Som følge av saken varslet fakultetet at det ville «henstille til Universitetsbiblioteket å diskutere retningslinjer for plagieringsverktøyet Ouriginal, slik at veiledere og kandidater kan benytte seg av verktøyet»

— Ikke naturlig å kommentere

Nåværende dekan Anne Cathrine Gjærde skriver i en e-post til Khrono at det ikke er naturlig for henne å kommentere tidligere vurderinger som er gjort, og senere omgjort. Hun viser til universitetets forskningsetiske utvalg. 

— Gode forskningsetiske vurderinger er avgjørende for universitetenes troverdighet. Universitetets forskningsetiske utvalg er viktig når det gjelder å få nettopp bedre og likere vurderinger på tvers av universitetet, og deres konklusjon ble tatt til etterretning på fakultetet, skriver hun. 

Khrono har også bedt henne om en kommentar til kritikken av veilederne, men det svarer hun ikke på. 

UiA er ellers kjent for å ta fusk blant studenter alvorlig. I forhold til studenttall har universitetet gjennom flere år vært utdanningsinstitusjonen i Norge som har straffet flest studenter for fusk. 

forfatterskap

Strøk stipendidat fra forfatterlista og ble felt for vitenskapelig uredelighet