valgkampintervjuet

Abid Raja: — Vi trenger en kurs­endring 

Nestleder i Venstre, Abid Raja, mener Norge ikke er i nærheten av å melde seg på i kunnskapskonkurransen som resten av Europa er i gang med.

Abid Raja har vært en av regjeringens skarpeste kritikere på forskning- og høyere utdanningsfeltet. I vinter arrangerte han til og med et krisemøte.
Publisert

— Jeg mener den største utfordringen er at vi har en regjering som har nedprioritert høyere utdanning og forskning. Det skjer samtidig som verden rundt oss satser, sier Abid Raja.

Kun noen få dager gjenstår før valgurnene stenger, og før den tid intervjuer Khrono sentrale politikere fra de største partiene for å høre hvilken politikk de ønsker innen forskning og høyere utdanning i den neste stortingsperioden (se faktaboks).

Over fem år har gått siden Venstre sist satt med hånden på rattet. Da var Iselin Nybø forsknings- og høyere utdanningsminister, og mye så annerledes ut. Til tross for den blåblå-regjeringens mye omtalte ABE-kutt hadde universitetene og høgskolene opplevd flere år med realvekst i bevilgningene. For Nybø var fokuset å få ned midlertidigheten og fly mindre

Raja trekker fram utviklingen siden den gang når han blir bedt om å peke på den viktigste saken innen utdanning og forskning for hans parti de neste fire årene. 

— Den aller viktigste saken er at vi får en kursendring der vi faktisk satser på høyere utdanning og forskning igjen. De fire siste årene har vi hatt en regjering som har kuttet i høyere utdanning og forskning, mens landene rundt oss satser. Før vi gjør noe annet, så må vi snu en utvikling som i fire år har gjort at Norge ikke er i nærheten av å melde seg på den kunnskapskonkurransen som resten av Europa er i gang med, sier Raja.

På vippen

Akkurat nå er Raja nestleder for et parti på vippen. 

Meningsmålinger i august viser at partiet har en oppslutning på 4,2 prosent, ifølge nettstedet Pollofpolls. I TV2s to siste målinger blir Venstre målt så vidt over og under sperregrensen. En utregning gjort av Pollofpolls viser at partiet kun er 1240 stemmer over sperregrensen ifølge den første målingen.

For borgerlig side kan det være avgjørende å få Venstre over sperregrensen, hvis partiene skal ha forhåpninger om et regjeringsskifte. 

Raja mener det er avgjørende for universitet- og høgskolesektoren å få et sterkt Venstre etter årets valg. 

— Norge trenger en regjering med et sterkt Venstre som sørger for at vi følger opp langtidsplanene for forskning og høyere utdanning slik vi har forpliktet oss til. Vi må også få på plass virkemidler som stimulerer til at private aktører i større grad belønnes for å bidra til forskning og utvikling.

— En trygg havn

Raja har vært en av den sittende regjeringens fremste kritikere. Som medlem i Utdanning- og forskningskomitéen på Stortinget har Raja igjen og igjen kritisert særlig statsrådene fra Senterpartiet for å kutte i bevilgningene til sektoren. 

— Når statsrådens tid i departementet forhåpentligvis er over neste år, vil han se tilbake på sine år og være fornøyd med å ha opptrådt som en slags mannen med ljåen og høvlet over hele UH- og forskningssektoren med gigantiske kutt, sa Raja fra Stortingets talerstol før jul i fjor. Statsråden han omtalte var Oddmund Hoel. 

FAKTA

Dette sier Venstres parti­program om forskning og høyere utdanning

Om høyere utdanning

Venstre vil:

  • Feste studiestøtten til 1,5 G.
  • Gi små og mellomstore bedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for bedriftens ansatte.
  • Gjeninnføre gratisprinsippet for studenter fra land utenfor EØS.
  • Gi universitetene tilbake myndigheten til å opprette og avvikle studiesteder.

Om forskning

Venstre vil:

  • Grunnlovsfeste den akademiske friheten.
  • Innføre nye modeller og spleiselag for forskning som skjer i samarbeid med bedrifter.
  • Fjerne kravet om at alle PhD-studenter må gjennomgå norsk språkopplæring.
  • Gi tilleggsstøtte til universiteter og høyskoler slik at tildelte EU-prosjekter fullfinansieres.

Les hele partiprogrammer her.

Etter at statsbudsjettet for 2025 ble lagt fram i fjor høst, gikk Venstre så langt som å innkalle universitets- og høgskoleledere til krisemøte

På spørsmål om hva han ville gjort dersom han var enerådende forsknings- og høyere utdanningsminister for én dag, trekker Raja fram at han ønsker en slutt på det han kaller nedprioriteringen av sektoren. Han har også flere andre saker han ville tatt tak i umiddelbart.

— I den internasjonale situasjonen vi ser rundt oss er det også viktig å få på plass flere incentiver raskt for å gi amerikanske forskere en trygg havn i Norge. Presset som den akademiske ytringsfriheten er under internasjonalt, er vond å se på. Det gjør det også ekstra viktig å sørge for at utenlandske studenter fra land utenfor EØS igjen kan innta norske campuser uten å betale studieavgift. 

Mer samarbeid

I Venstres partiprogram er det flere punkter som handler om å stimulere til mer samarbeid mellom næringslivet og akademia. 

Venstre foreslår blant annet «å gi små og mellomstore bedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for bedriftens ansatte» og «utrede modeller for å få mer forskning i næringslivet ved for eksempel å etablere forskningsstiftelser i offentlig eller privat regi».

— Hva mener du er grunnen til at man aldri helt får dette til?

 — I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning så har man satt seg ambisiøse mål. De målene når man ikke av seg selv. Vi mener regjeringens systemmelding var mangelfull da den kom tidligere i år, og vi har bedt dem flere tiltak. 

Raja nevner i fleng innspillene Venstre har kommet med til regjeringen. Blant disse er å etablere en ordning med «næringstermin» for ansatte i akademia for å stimulere til flere forskningsopphold i norske virksomheter, gaveforsterkningsordninger og andre tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomiske bidrag til forskning. 

— Vi mangler tiltak for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og akademia, sier Raja.

Tullete utspill

Denne sommeren har debatten om «tullestudier» rullet og gått etter at stortingsrepresentant for Høyre, Peter C. Frølich, pekte på en rekke studier han mener er tullete. Frølich tok til orde for at politikerne i litt større grad bør styre hvilke studieplasser som tilbys.

Selv om Venstre tilhører borgerlig side i norsk politikk, har Raja lite til overs for måten Høyre-politikeren har ordlagt seg i debatten. 

— Utspillet fra Frølich har jeg lite til overs for. Det første jeg tenker at det er tullete å begynne å bruke betegnelsen «tullestudier» på høyere utdanning.

Raja mener universitetene og høgskolene generelt er flinke til å følge samfunnsutviklingen og møte fremtidens kompetansebehov. 

Han mener det er viktigere for politikere å legge til rette for flere studieplasser, særlig på studieretninger der man vet det vil være et behov i fremtiden.

— Min opplevelse er at både studiestedene og studentene er opptatt av at studiene de tilbyr gir jobber og er relevante for kompetansebehovene i arbeidsmarkedet. Å detaljstyre har jeg liten tro på, og det er mye viktigere å ta tak i frafall fra videregående opplæring, studier og arbeidsliv. Det er det som er nøkkelen.

Powered by Labrador CMS