Debatt
Ap, Sp og FrPs lek med spåkula
Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene, skriver Marte Øien.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil se inn i fremtiden og gjette hva morgendagens arbeidsliv vil trenge, og bruke dette for å bestemme hvor mye penger universitetene og høyskolene skal få.
Ap, Sp og FrP har nå fått dannet stortingsflertall for en helhetlig gjennomgang for hvordan høyere utdanning skal finansieres. Samtidig har de konkludert med at arbeidsrelevans skal være et av insentivene.
Her har partiene landet på en uheldig konklusjon - og det allerede før gjennomgangen. Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha denne definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene?
Å i dag skulle si hva fremtiden trenger blir som å se inn i spåkula for å få svar - det blir i beste fall kun rene spekulasjoner. Filmen “Tilbake til Fremtiden 2” spådde i 1989 at vi ville ha svevebrett i 2015, den fem tusen år gamle Mayakalenderen telte ned til dommedag i 2012, og magasinet Newsweek trodde i 1995 at internett aldri ville bli populært. Like treffsikkert kan vi spå hva som vil være relevant i morgendagens arbeidsmarked.
Akademia har utspilt sin samfunnsrolle dersom arbeidslivet skal diktere det faglige innholdet i utdanningen.
Marte Øien, leder i Norsk studentorganisasjon
Akademia har utspilt sin samfunnsrolle dersom arbeidslivet skal diktere det faglige innholdet i utdanningen. Da kan vi like gjerne legge ned driften, og la arbeidslivet ta seg av utdanning, forskning og dannelse.
Når jeg nå titter ned i min egen spåkule får jeg bilder av Google-høgskolen, Bank of America-universitetet og Huawei-instituttet. Det må være deilig å slippe selvstendig tenkende, og reflekterte arbeidssøkere når bedriftene kan forme studentene rett inn i sin egen modell.
Ikke bare får studentene ekstremt målrettet og arbeidsrelevant utdanning, de slipper også å lære generiske ferdigheter de kan bruke i andre bedrifter eller tverrfaglig innsikt som kan være nyttig i flere ulike sektorer. Dette er selvsagt å sette det litt på spissen, men forslaget er første skritt på veien mot å fordreie selve formålet med høyere utdanning.
Vi har lenge hatt et ønske om mer arbeidslivsrelevans inn i utdanningene, men vi mener dette må komme som initiativ fra utdanningsinstitusjonen. Det skal være, og må fortsette å være, fagmiljøene som skal stå ansvarlig for innholdet i vår utdanning.
Vi kan ikke havne på en sti hvor det er Stortinget og arbeidslivet som har definisjonsmakt for det faglige innholdet. Derfor ber vi stortingsrepresentantene Tvedt Solberg, Steffensen og Arnstad gjennomføre en ryddig gjennomgang av finansieringssystemet før man konkluderer på løsningen.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk