Avviser grådighetskultur. — Veldig rar tilnærming å ha

— Vi er kommet til 2025, og lønnen i akademia er faktisk relativt dårlig. Det at vi ikke skal få lov til å kapitalisere på kunnskapen vi besitter, er en veldig rar tilnærming å ha, sier Atle Guttormsen til Khrono.

I helgen gikk professor emeritus Ola Didrik Saugstad ut i Khrono og blant annet meldte at foredragshonorarene i norsk akademia, som Khrono har skrevet flere saker om de siste ukene, er uttrykk for en grådighetskultur.

Det fikk Atle Guttormsen, som har sitt daglige virke som professor i økonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), til å ta til tastaturet.

Foredrag

Mener foredragshonorarene er tegn på grådighetskultur

— Ikke statens eiendom

I et debattinnlegg går Guttormsen ut og kritiserer Saugstads syn på saken.

«Staten lønner meg for 37,5 timer per uke. I praksis jobber de fleste professorer rundt femti, ofte på kvelder og helger, uten overtidsbetaling. Disse timene legger vi ned av overbevisning. Men fritiden vår er ikke statens eiendom; den er vår intellektuelle kapital. Bruker vi den på å skrive en rapport eller holde et eksternt foredrag, er honoraret en rimelig kompensasjon og ikke et tegn på grådighet», skriver Guttormsen.

Overfor Khrono utdyper professoren med at han reagerte kraftig da han leste uttalelsene til Ola Didrik Saugstad.

— Det er ikke slik at man ikke bruker tid på å forberede seg til å holde et foredrag. Og som all statistikk også viser — så jobber vi uansett mer enn vi skal. Å ta seg betalt for å holde foredrag utenfor arbeidstiden, blir på en måte som å få overtidsbetalt. Skal ikke det være lov? spør Guttormsen, som selv holder foredrag i ny og ne.

— Det skjer ikke så ofte nå for tiden, sier han.

— Hva tar du betalt dersom en bedrift vil at du skal holde foredrag i 45 minutter?

— Det kan være alt fra 5000 til 25.000 kroner, svarer Guttormsen.

Sidegjøremål

Foredragene hans koster tusen kroner minuttet

I debattinnlegget skriver økonomiprofessoren også følgende:

«Saugstad mener akademikere forvalter kunnskap på vegne av samfunnet også utenfor arbeidstid og derfor ikke bør ta betalt for å formidle den. Idealismen er hederlig, men fjerner seg fra dagens realiteter.»

Videre:

«Dagens akademia kan ikke baseres på at alt ekstraarbeid skal skje på dugnad. Holdningen hans fremstår som en moralsk pekefinger, og det er kanskje ekstra spesielt at det kommer fra en professor i medisin.»

— Hvorfor? spør Khrono Guttormsen.

— Fordi det særlig innenfor et slikt fagfelt er svært vanlig å ha bijobber og sidegjøremål ved siden av stillingen man har på universitetet. Dette har alltid blitt akseptert, og i hvert fall ikke blitt kalt for grådighetskultur, svarer han.

— Akademia kommer til å slite med rekrutteringen fremover. Lønnsbildet har endret seg enormt de siste årene. Dersom vi vil tilknytte oss de beste folkene og hodene, er vi nødt til å være åpne for at folk kan få lov til å tjene penger. Moralske pekefingre, er det ingen som har behov for, sier Guttormsen videre.

Får også støtte

I kommentarfeltet til intervjuet med Ola Didrik Saugstad23 får professor emeritusen støtte fra blant andre Vibeke Bjarnø, som er instituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen ved OsloMet.

— Jeg kunne ikke vært mer enig med Saugstad. Det å bruke offentlige midler på slike giganthonorarer er helt utenkelig for meg. Har det skjedd at noen krever det? Ja. Da er det bare å si klart ifra at dette ikke er innenfor våre rammer, og heller finne en annen god foredragsholder. De er det mange av. Gjør alle det, er vi ikke med på å muliggjøre slike krav. Lønn og honorar innenfor rimelighetens grenser, er jeg selvfølgelig ikke imot, skriver Bjarnø.

Overfor Khrono utdyper Bjarnø at det viktige for henne som leder, er hvordan kultur og samforstand utvikler seg i akademia og ikke hva en enkeltperson krever for en halvtime med foredrag.

— Vi er verken privat næringsliv eller en del av underholdningsbransjen. Det å forvalte fellesskapets ressurser krever mye av oss, spesielt av oss som er ledere. Vi må bidra til at offentlige midler forvaltes med omhu. For meg handler dette om å sette fornuftige grenser, sier Bjarnø.

— Kan ikke telle timer

Ola Didrik Saugstad forteller til Khrono at han har fått mange tilbakemeldinger etter at saken stod på trykk i helgen, og at de aller fleste har vært svært støttende.

— Dette er en viktig debatt, som jeg ikke tror tjener på at man karakteriserer hverandre som moralister eller egoister. Ordet «grådighetskultur» beskriver en kultur, og ikke enkeltpersoner eller forskere som holder foredrag, sier Saugstad til Khrono.

Han sier videre at han blir ganske overrasket når han får høre at Atle Guttormsen trekker fram arbeidsuken på 37,5 timer når han argumenterer for sine synspunkter.

— Har man ambisjoner om å bidra til faget på høyt internasjonalt nivå, kan man ikke telle timer. At en professor har en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer, er rett og slett helt fremmed for meg, sier Saugstad.

— Og skal det være et argument at man lever i 2025? Etter min mening bør man finne seg en annen jobb hvis man ønsker å bli rik. Jeg tror vi bør finne tilbake til gamle idealer som har preget universiteter og akademisk virksomhet i mange hundreår, fortsetter han.

— Jeg tror på et egalitært samfunn

Saugstad poengterer videre at spørsmålet om lønninger og honorarer dreier seg om en holdning til akademisk virksomhet og til samfunnet generelt. Han kaller seg selv for en motstander av den nyliberalistiske tanken som har spredt seg via New Public Management, der tjenester betraktes som en vare med en tilhørende markedspris.

— Det er denne holdningen som har ført til pasienter blir priset som en vare av sykehusene og til at idrettsfolk tjener uforskammet godt på selv ordinære prestasjoner. Det bidrar til å gjøre livet til et varehus, som den avdøde sosiologen Zygmunt Bauman så riktig beskrev det, sier Saugstad.

— Hva tenker du om Guttormsen utspill om at du kommer med en moralsk pekefinger?

— Jeg vil kjempe mot en slik utvikling enten det gjelder skyhøye lederlønninger i næringslivet, i politikken eller andre steder. Jeg tror på et egalitært samfunn, og hvis noen kaller det moralisme, så må de gjerne gjøre det, svarer Saugstad til slutt.