Den største trusselen mot ytringsfriheten ligger hos universitetet selv
Ytringsfrihet. For å ha noen som helst troverdighet i spørsmål om meningsbryting, må Dag Rune Olsen begynne med sine egne retningslinjer, skriver jusstudent ved Universitetet i Bergen, Tarjei Ellingsen Røsvoll.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I Universitetsavisa tar rektor Dag Rune Olsen i et intervju opp spørsmålet om «safe spaces» og manglende meningsbryting. Olsen selv har egentlig bare ett budskap, nemlig at det er viktig å bryte meninger med hverandre, men jeg skulle gjerne likt å vite hvorfor han ser behovet for å uttale seg om dette. Er manglende meningsbryting et problem ved Universitetet i Bergen?
Vel, universitetet har gitt støtte til en høring som ser ut til å kunne legge vesentlige begrensninger på «meningsbrytningen» ved universitetet.
Det er vanskelig å tolke dette på noen annen måte enn at universitetet i noen grad tar på seg et ansvar for å overvåke studentenes politiske synspunkter.
Like før jul behandlet nemlig Læringsmiljøutvalget (LMU) en sak om «Forslag til tiltak for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i universitets- og høyskolesektoren.» Disse var oversendt til UiB fra Beredskapsrådet og er, slik jeg forstår det, retningslinjer og ikke bindene.
I seg selv er saken grei nok: Åpenbart må universitetet ta vare på studentenes sikkerhet, og spesielt ha rutiner for å sikre at ikke større arrangementer o.l. utsettes for farlige angrep. Før saken ble behandlet av LMU hadde imidlertid UiB svart på høringen ved å si at «[v]i vurderer at tiltakene gir en god balanse mellom akademisk frihet, meningsbryting og tillitsbygging».
Man får nesten vurdere balansen selv: Et av tiltakene er for eksempel at «Det er viktig å klargjøre hvilke arrangementer og aktiviteter som ikke bør tillates på campus ...» Ifølge Dag Rune Olsen er grensen «når ytringene helt klart strider med norsk lov». Hvis grensen går ved norsk lov, hvorfor skal universitetet trenge å si noe om hvilke arrangementer som «bør tillates på campus»?
Vel, dette utdypes til at det er viktig å kombinere takhøyde med «et bevisst blikk på hva de ulike organisasjonene og foredragsholderne står for og hvordan de jobber, samt hva som er lovlig.» En ikke helt fjern tolkning av dette er at UiB skal ha andre grenser enn loven, og at de skal følge med på hva organisasjoner driver med, i henhold til disse grensene.
I de såkalte «sikkerhetsrettede» tiltakenes punkt 3b) finner vi også at universitetet skal kunne «håndtere bekymring» dersom det foregår «potensielle radikaliserings- og ekstremiseringsprosesser». Eksempler på «kilder til bekymring» kan være «utsagn i offentligheten, i publikasjoner, i undervisningsrom på sosiale medier mm.» Det er vanskelig å tolke dette på noen annen måte enn at universitetet i noen grad tar på seg et ansvar for å overvåke studentenes politiske synspunkter.
Nå vil det være en selvfølge at universitetsansatte eller studenter som plukker opp at den ene personen i lesesirkelen har omfavnet ekstrem kristendom og tror jødene kontrollerer alt, bør gjøre noe for å håndtere dette. Men slike mellommenneskelige ansvarsoppgaver bør forbli nettopp det: Mellommenneskelige ansvarsoppgaver.
Ved å formalisere det og pålegge universitetet en slik rolle, så blir plutselig situasjonen en helt annen. Det største problemet er at tiltakene er formulert så vidt at de i prinsippet kunne vært tilpasset et totalitært styre.
Eksempler på «ekstrem» atferd som kan gi grunnlag for slik overvåkning er: «intoleranse for andres synspunkter», «fiendebilder – vi og dem», «legitimerer vold», «endrer nettverk og omgangskrets», «opptatt av ekstremisme på internett og i sosiale medier». Alt dette er helt vanlig for alle politiske mennesker.
Dette må ikke tolkes i verste mening, men det kan brukes til å rettferdiggjøre overvåkning av studenter, og kontroll på organisasjons- ytrings- og meningsfriheten ved UiB. Naturlig nok sørget jeg som studentrepresentant i LMU for å nettopp kritisere den manglende presisjonen, de uklare grensene og det som er, men det hadde ingenting å si, for Dag Rune Olsen hadde allerede svart.
En slik utvikling er skremmende. Storbritannias gode intensjoner om å forebygge radikalisering ved universiteter har nemlig ledet til at den sentrale teksten til Norman Geras, ‘The Ethic of Revolution’, ble ansett som «sensitiv» og advarsler med retningslinjer for lesing og deling ble sendt til studentene.
Dette er bare ett av mange eksempler, og kritikerne viser til at nettopp den typen antiekstremismetiltak, med vage formuleringer, uklare grenser, i tillegg til høyst problematiske premisser, danner grunnlaget for store problemer, som at studenter ikke kan organisere seg uten å bli mistenkt for å være ekstreme og måtte streve seg gjennom et stort byråkrati, spesielt de med muslimsk bakgrunn.
På verdensbasis er slike typer overvåkning den største trusselen mot friheten på universiteter. Paradoksalt nok som det kan virke, så er responsen mot en økende politisering av studentmassen ofte å innskrenke frihetene til disse samme studentene. For i motsetning til den vakre dialogen man gjerne (implisitt) snakker om når man omtaler ytringsfriheten, så er også friheten til å rope, demonstrere og uttrykke seg så sterkt og ekstremt man bare vil, en svært sentral del av våre politiske rettigheter.
Disse rettighetene innskrenkes over hele verden, gjerne under dekket av frykten for radikalisering. Ett eksempel er da FBI endte med å avhøre en pro-palestinsk student, rapportert av en universitetsansatt. Mange steder i USA har fortellingen om de radikale studentene som ikke vil «bryte meninger» ledet til omfattende lovgivning mot studentdemonstrasjoner, og antiekstremismen har gjort at venstreradikale ansatte og studenter har blitt suspendert – oftere enn høyreradikale, til og med.
UiB er naturligvis ikke slik på dette punktet, men det sentrale er at UiB må forstå at et byråkratisk ønske om trygghet og stabilitet antageligvis er den største trusselen mot rettighetene våre. For mens Dag Rune Olsen bidrar til å forsterke et narrativ om studenter som ikke vil diskutere, så signerer Donald Trump en presidentordre som sikrer ekstramidler (på mange milliarder) til universiteter som skal «sikre ytringsfriheten» til konservative studenter.
Men taletiden må fortsatt fordeles, og folk forstår at dette er et skritt på veien mot å gi konservative studenter total definisjonsmakt. Det hadde vært fint om Dag Rune Olsen tok opp dette i intervjuet, og at den statlige, byråkratiske innblandingen i friheten på campus er det som historisk har stilnet samtalen, ikke politisk engasjerte unge folk som drar strikken for langt i noen tilfeller.
Er det lov å håpe at Dag Rune har et nytt intervju hvor han snakker om samarbeidpartner Kinas overgrep mot Uighur-akademikere? Uansett må Dag Rune, for å ha noen som helst troverdighet i spørsmål om meningsbryting, begynne med sine egne retningslinjer.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fagskole og Gatebil skal samarbeide
Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.
– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.
Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.
Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.
– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.
Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.
Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no Fagskolen Viken Banebrytande bildebok på urfolksspråk
Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.
For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?
Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.
— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.
Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.
– Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet. Adrian Svendsen Bensvik Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025
Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.
Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.
I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim. USN Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.
Det skriver Sit i en pressemelding.
Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.
— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.
Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.
Studiestart ved NTNU i 2023. Tove Lie Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet
Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.
I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.
— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.
— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.
Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.
Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.
Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.
— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.
Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole. Line Frøyland ANSA har fått ny generalsekretær
Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).
Det skriver ANSA i en pressemelding.
Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.
— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.
— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.
Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum ANSA Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan Flere må slutte i Norce
I november i fjor opplyste Norce at de måtte kutte 80 årsverk som følge av dårlig økonomi. Det endte med at 63 ansatte fikk sluttpakke.
Nå skriver Forskerforum at ytterligere 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige, og vil få tilbud om sluttavtale. Totalt vil mellom 15 og 20 ansatte ved Norce måtte slutte i løpet av 2026.
Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk, skriver Forskerforum.
— Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en e-post til Forskerforum.
Camilla Stoltenberg er konsernsjef i Norce. Ketil Blom Haugstulen
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!