Fra kaffemaskinen til kritisk tenking: Hvorfor tverrfaglighet er vår beste investering

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Uformell prat på vei til kaffemaskinen kan stimulere til tverrfaglighet, diskuterer Alexander Refsum Jensenius i et innlegg i Forskerforum. Tverrfagligheten utfordrer oss til å forstå andres fagdisipliner og tilnærminger, noe som kan være krevende. 

Samtidig peker forskning på at nettopp det hverdagslige kan påvirke både hvordan samarbeid oppstår og hvilke resultater det gir. Når forskere flyttes tettere sammen, øker også sannsynligheten for at de faktisk samarbeider.

I Norge er kaffemaskinen ofte strategisk plassert for å fremme spontane møter, i motsetning til andre europeiske land hvor arbeidsplassene mangler dedikerte områder for slik interaksjon. 

Akademiet for yngre forskere

Universitets­toppenes mote­ord: — Ikke lett å få synlige resultater av det

Der spiser man ofte ute og legger derfor mindre merke til design og arkitekturer på arbeidsplassen. I Norden er måltidet mer funksjonelt rettet mot næring, og dermed er det kanskje større fokus på å utvikle områder som aktivt inviterer til interaksjon. Dette handler også om matkultur og «å spise sammen». 

I forskningen omtales dette som commensality og feltet har vokst nettopp fordi slike hverdagslige praksiser påvirker relasjoner, tilhørighet og samtaler.

I Frankrike er lunsjen i større grad en sosial og institusjonelt regulert del av arbeidsdagen, blant annet gjennom arbeidslivsregler som har gjort måltidspauser til et tydeligere ankerpunkt enn «kaffestasjonen». I nordiske land er det på sin side lange tradisjoner for å tenke arbeidsplassmåltider og pauser som en del av arbeidsmiljø og helsepolitikk, men ofte mer funksjonelt organisert i kantine- og arbeidsplasstrukturer. 

Debatt ● Erika Eidslott

For å forstå vår tid, må vi møtes i lysningen

Og den svenske «fikaen» er et godt eksempel på hvordan en kaffepause kan være en sosial teknologi: den iscenesetter et lavterskelrom for småprat, fellesskap og utveksling, så tydelig at konseptet til og med prøves ut som format i profesjonelle sammenhenger.

Tverrfaglighet er en styrke. Ved Høgskolen i Østfold har vi integrert tverrfaglighet i vår struktur gjennom å etablere faglige og sosiale møteplasser på tvers av ulike fagområder. 

Grunntanken er at det eksempelvis er en styrke når en vernepleier samarbeider med en spesialpedagog i undervisning, når profesjonsutdannere i helse og oppvekst etablerer forskningsgrupper, og når huber, prosjekter og strategier rigges for tverrfaglighet. Hos oss tilbyr vi eksempelvis et tverrfaglig doktorgradsprogram i Digitalisering og samfunn, og vi har lærerutdanninger der tverrfagsdidaktikken er «limet» i utdanningsløpet.

Samtidig er tverrfaglighet ikke bare faglig krevende, men kan også være strukturelt krevende. Studier har vist at tverrfaglige prosjekter i snitt kan ha lavere uttelling i konkurranse om forskningsmidler, selv når kvaliteten er høy. I tillegg kan rangerings- og publiseringssystemer indirekte presse forskning tilbake i disiplinære spor, fordi «hjemmetidsskriftene» og tellekantene ofte er tydeligere innenfor etablerte fag. 

Likevel er gevinsten velkjent: når ulike perspektiver møtes, øker sjansen for nytenkning og kreativitet, og det er nettopp i friksjonen mellom felt at nye begreper, metoder og løsninger kan oppstå.

Nasjonalt ser vi i forslaget til ny rammeplan for lærerutdanninger at tverrfaglige problemstillinger spiller en sentral rolle i den faglige kjernekompetansen også for fremtidens lærere. I et samfunn preget av konstante endringer er det avgjørende at høyere utdanning fremmer kritisk tenking, noe som styrkes gjennom tverrfaglige tilnærminger.

Vi oppfordrer derfor institusjonene til å gjøre tverrfaglighet mulig i praksis: samlokaliser fagmiljøer der det er hensiktsmessig, skap uformelle møteplasser, og sett av tid og såkornmidler til felles problemformulering. 

Debatt ● Marlene Knobloch, oversatt av Jörn Klein

Aldri har Albert Einstein vært mer savnet enn nå

Samtidig må politikere og sektormyndigheter bidra: samarbeid må belønnes i finansierings- og meritteringssystemer og evalueringsformer må støtte tverrfaglige prosesser.

Vi i UH-sektoren vet at læring ofte skjer utenfor komfortsonen, noe Jensenius beskriver at «gjør litt vondt». Tverrfaglighet er viktig for å navigere i en kompleks verden hvor nyansering er nødvendig for en mer helhetlig forståelse.

Ofte kan en oppfatte andre disipliner som «fremmede», og en kan velge å ikke ta skrittet mot dem. For å muliggjøre tverrfaglighet, må vi ha et åpent sinn og vise empati for andre fag. Det fordrer en kultur hvor det er akseptabelt å omfavne tverrfaglige muligheter, uten å nedprioritere eget fagområde. 

Ved Fakultet for lærerutdanninger og språk fremmer vi tverrfaglighet og har som mål å styrke integreringen av dette i undervisning, forskning og formidling. Når vi samarbeider om utviklingsprosjekter i skoler og barnehager, er det ofte i makkerpar med representanter fra ulike fagmiljøer.

Møteplasser for tverrfaglig samarbeid må være en prioritet når høyere utdanningsinstitusjoner utvikler nye strategier, campusplaner og verdier. Kaffemaskinen er et godt sted å starte: ikke fordi kaffe er magisk, men fordi slike steder gjør det lettere å dele små biter av kunnskap på tvers, ofte uten agenda. 

Slike tilfeldige, uformelle kunnskapsdelinger er særlig verdifulle når de knytter sammen personer som ellers er sosialt, faglig eller organisatorisk langt fra hverandre.

Det er viktig å støtte hun som sørger for at maskinen fungerer; hun er kanskje ikke klar over det selv, men hun muliggjør mange av institusjonens prosjekter. For det er ved kaffemaskinen en gjesteforsker kan ta initiativ til nye forskningsprosjekter og bli kjent med kroppsøvingsmiljøet eller Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i skolen. 

STUDENTER OG LESING

Fikk undervisningspris i fjor. Nå fjernes emnet

Det er også her en instituttleder i pedagogikk kan benytte sjansen til å diskutere på fransk med en gjesteforsker, og dessuten muliggjøre et debattinnlegg.

Skal vi lykkes med tverrfaglighet, holder det ikke å etterlyse den i strategidokumenter. Det må også bygges steder som gjør det lett å være kolleger på tvers: coworking- og fellesarealer kan styrke tverrfaglig samarbeid og gjensidig læring. 

Og enda viktigere: arbeidet med å skape «et sted» (et fellesskap som kjennes trygt og meningsfullt) kan motivere forskere til inter- og transdisiplinært samarbeid gjennom relasjoner og tilhørighet.

Vi sees ved sjokolade-, te- og kaffemaskinen! À bientôt!

forskningsformidling

Gir snart ut ny populær­vitenskapelig bok: Noen må ta jobben med å se helheten