Habermas: — Den viktigste filosofen ved siden av Foucault

Jürgen Habermas døde lørdag, 96 år gammel. 

For Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO) er Habermas en av etterkrigstidens viktigste filosofer.

— I løpet av disse 80 årene vil jeg ikke mene at det er særlig kontroversielt å si at han har vært den viktigste filosofen. Eller den viktigste ved siden av Michel Foucault, sier Vetlesen.

Habermas var hans veileder som doktorgradsstudent mellom 1985 og 1990. Det ble starten på en relasjon som skulle vare fram til nå. 

Felles interesse for Holocaust

— Hvilket forhold hadde du til ham? 

— Dette er ikke bare en fyr som jeg hadde lest noen bøker av. Det var mye uenighet, fordi vi hadde så forskjellige interesser, men vi møttes gjennom vår interesse for Tyskland og Holocaust. 

Da de møttes, ble Habermas nysgjerrig på hvorfor Vetlesen var så opptatt av disse temaene, og ville vite om han hadde jødisk bakgrunn eller om noe hadde skjedd med familien hans under krigen. 

— Vi var begge opptatt av det som hadde skjedd den gangen og ville jobbe med det filosofisk og i offentligheten. Jeg tror han synes det var fint å snakke med noen om det som ikke var tysk. 

Bygget bro mellom USA og Europa

Vetlesen mener Habermas utmerket seg ved sitt brede virke. 

— Han kombinerte, fra sine unge dager og fram til han døde, det å skrive akademiske bøker, som han skrev 50 av, og å delta i offentlige debatter, særlig ved å skrive i de store avisene. Han var bredt orientert i filosofien, og interesserte seg for særlig språkfilosofi, politisk filosofi og pragmatisme, som var særlig utbredt i USA. 

Habermas var særlig viktig fordi han bygget en bro mellom den tyske tradisjonen og USA. 

— Han brøt med, og utvidet rammen, for å bedrive kritisk teori sammenlignet med generasjonen forut. I løpet av 60- og 70-tallet fornyet han den kritiske teorien, og åpnet frankfurterne for den angloamerikanske teoritradisjonen, som de hadde vært ekstremt lukket for. For dem var det Europa det handlet om. Det gjorde også at Habermas var veldig mye i USA, og fikk innpass og aksept hos amerikanerne. 

— Gjorde et kraftfullt inntrykk

Jürgen Habermas viktigste akademiske bidrag er kanskje teorien om språklig kommunikasjon, mener Cathrine Holst, professor i vitenskapsteori og demokrati ved UiO. 

Boken handler om hvordan mennesker når vi samtaler, løfter, innfrir eller kritiserer gyldighetskrav, om at noe er sant, rett, godt, skjønt og så videre.

Holst trekker også fram teorien om deliberativt demokrati: diskusjonsdemokratiet. Om hvordan demokrati og rettsstat forutsetter hverandre. Samt ideen om samfunnsvitenskap som noe særegent tredje, ved siden av naturvitenskap og humaniora.

— Jeg har møtt Habermas noen ganger, i Tyskland og i Norge. Han gjorde et kraftfullt inntrykk, mild og skarp på samme tid, sier Holst. 

Advarte mot teknokrati og ekspertstyre

Hun mener det er en nærmest uoverkommelig oppgave å være offentlig intellektuell.

— Men Habermas er en av de få jeg alltid har lyttet til, enig eller ei. Særlig viktig for meg er tekstene hans om Europa og betydningen av europeisk fellesskap og integrasjon.

— Hvilken betydning har Habermas hatt for deg?

— Jeg kom inn i akademia rundt årtusenskiftet da postmoderne teori sto sterkt i deler av humaniora og samfunnsvitenskap. Habermas forsøkte i stedet å forsvare og fornye det moderne opplysningsprosjektet. Doktoravhandlingen min om feminisme er inspirert av noen av arbeidene hans. 

De siste årene har Holst jobbet mye med eksperters rolle i politikken og demokratiet, og også her er Habermas et referansepunkt. 

— Ekspertkunnskap er avgjørende for god politikk — samtidig advarer han mot teknokrati og ekspertstyre.

USA

Ny rapport om amerikansk akademia: — Katastrofe­år

Tok tid å forstå Habermas

— Han har betydd veldig mye for meg. Det var han som fikk meg inn i filosofien, sier Odin Lysaker, professor ved Universitetet i Agder.

Lysaker startet sin akademiske karriere innen samfunnsfagene, der han hadde flere bøker av Habermas på pensum. Da han senere vurderte å gå over til filosofi, oppdaget han at Habermas også var filosof.

— Jeg syntes det var kult at han er gangbar mynt begge steder. Og så syntes jeg det var spennende at en kunne gå til hans klassiske verker og bruke dem til å stille spørsmål og starte debatter om vår tid. Det var ekstra gøy at det var dagsaktuelt. 

Men det tok litt tid før Lysaker helt forsto hva Habermas egentlig var. Sosiolog, filosof eller sosialfilosof?

— Det var forvirrende. Jeg skjønte ikke bæret. Men da jeg skjønte at han var en filosof som jobbet tverrfaglig og forsøkte å være empirisk informert, så ble det veldig spennende for meg. Det er en måte å være filosof på som resonnerte dypt, sier Lysaker og hiver ut en brannfakkel:

— Jeg mener Habermas ofte fremstilles unyansert. Etter mitt syn er det veldig mange som feilleser ham, og mener han bare er opptatt av enighet og fornuft, men jeg mener han er veldig opptatt av følelser og uenighet. Det har vært en kjepphest for meg de siste fem-seks årene.

Debatt ● Melina Duarte

Ex.phil. for fremtiden etter KI