Humaniora-studier er lærerutdanning

Det følgende er et lite memento til debatten om relevans av ulike høyere utdanninger, som har løpt den siste uka eller så – spissformulert av utdanningskomiteens leder, om at ikke mange har ropt etter filosofer de siste par månedene.

I en tid med økende lærermangel er det da betimelig å minne om at de humanistiske fakulteter antagelig er landets største lærerskoler – selv om de kanskje ikke liker å bli omtalt slik.

Universitetets skolelærereksamener finnes ikke lenger – de byttet navn allerede i 1905, og ble embetseksamener i filologi og realfag. Men de ble altså embetseksamener, og det viktigste embetet de utdannet for, var lektor i den høyere skole.

Senere har graden endret navn flere ganger. Men selv om navnet er endret, er funksjonen langt på vei den samme: Universitetene, og særlig de humanistiske fakulteter, er viktige lærerutdanningsinstitusjoner. Faktisk er det slik at produksjonen av lærere, i betydningen grunnskolelærere for trinn 1-7 og trinn 5-10, synes å være mindre enn produksjonen gjennom 1) såkalt integrerte lektorutdanninger og 2) fagstudier supplert med praktisk-pedagogisk utdanning. I 2019 var produksjonen av grunnskolelærere 2156, mens produksjonen innen de to andre utdanningsveiene synes å kunne anslås til 2500 (summen av tallene er 3176, men dette inkluderer yrkesfaglærere som har tatt praktisk-pedagogisk utdanning). Disse kanskje 2500 har fått sin fagutdanning ved flere fakulteter, men jeg ville, ut fra min mangeårige erfaring fra praktisk-pedagogiske utdanninger i Tromsø og Oslo, tippe at minst 1500 av de anslagsvis 2500 er humanister.

• Les også: Et snevert og instrumentelt syn på kunnskap tjener ikke arbeidslivet

Siden jeg mimrer om min erfaring: Jeg fungerte som studieveileder ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo i et par perioder ca 1975. De aller fleste filologer jeg veiledet, skulle da jobbe i forlag eller i pressen. Min oppgave var å få dem til å inkludere engelsk eller norsk i fagkretsen, slik at de hadde et tungt skolefag i bagasjen. For det var i skolen de fleste ville havne – da som nå.