Karolina skrev doktorgrad om fødselskomplikasjoner hos innvandrerkvinner

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Min doktorgrad omhandler perinatale utfall — det vil si komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel — hos innvandrerkvinner i Norge, sammenliknet med norskfødte kvinner.

Fakta

Karolina S. Mæland

• Disputerte 19. oktober 2023 for ph.d.-graden ved Høgskulen på Vestlandet
• Har levert avhandlingen «Migration-related risk factors and perinatal outcomes. A national population-based study of immigrant and non-immigrant women in Norway»

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg har alltid hatt en interesse for global helse, og har jobbet et år i Liberia for Leger uten grenser. Men etter at jeg fikk familie selv ble det litt vanskelig å reise og jeg ønsket derfor å jobbe med migrasjonshelse i Norge isteden. Jeg er utdannet jordmor, og har jobbet som klinisk fødselshjelper i 10 år før jeg begynte på doktorgraden. Å forske på perinatal helse var et naturlig valg, og ved å inkludere også migrasjonshelse så virket dette prosjektet midt i blinken for meg.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Jeg har kartlagt forekomsten av enkelte komplikasjoner og risikofaktorer rundt fødselen, og også undersøkt forskjeller i disse mellom norskfødte kvinner og innvandrerkvinner. Jeg har også undersøkt om det er noen forskjeller i oppfølgning i svangerskapet mellom innvandrerkvinner og norskfødte kvinner.

— Hva fant du, var det store forskjeller mellom innvandrerkvinner og de norskfødte?

— Ja, jeg fant til dels store forskjeller mellom gruppene. Nå er det jo ikke slik at «innvandrerkvinner» er én stor homogen gruppe, så først måtte jeg dele inn i ulike underkategorier: Hvilket land kvinnene var født i hvor lenge de hadde bodd i Norge, og hva som var årsaken til at de innvandret. I min første artikkel så jeg på morkakeløsning i svangerskapet. Morkakeløsning i svangerskapet er en svært alvorlig komplikasjon med stor risiko for både mor og barn: For mor grunnet stor blødning, som potensielt kan være livstruende, og for barnet på grunn av surstoffmangel med stor risiko for død som følge. I min studie fant jeg at innvandrerkvinner fra land sør for Sahara hadde en økt risiko for morkakeløsning — særlig kvinner fra Etiopia, som hadde mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for dette, sammenlignet med norske kvinner.

— Normalt, på dette punktet i intervjuet, pleier jeg å spørre om hvorfor funnene dine er viktige. Men dette svarer nesten seg selv?

— Ja, det svarer litt seg selv. Jeg håper imidlertid at funnene mine kan bidra til å forhindre ulikheter i perinatal helse. Et annet funn illustrerer også dette. I en annen artikkel undersøkte jeg risikoen for svangerskapsforgiftning. Da fant jeg at innvandrerkvinner har lavere risiko enn norskfødte kvinner for svangerskapsforgiftning i første svangerskap, men at dette snur ved andre svangerskap — da har innvandrerkvinner større risiko enn norskfødte. Dette var ukjent fra tidligere, og kunnskapen om dette gjør at vi må overvåke og behandle påfølgende svangerskap til kvinner med tidligere svangerskapsforgiftning enda tettere enn tidligere. Jeg mener også at det er viktig å jobbe for å utligne forskjeller mellom de ulike gruppene. Jo mer kunnskap vi har, jo tidligere kan vi sette inn tiltak og gi bedre behandling — på en måte som er tilpasset den enkelte. 

— Ble du overrasket over noe?

— Ja, jeg ble overrasket over at forskjellene mellom innvandrerkvinnene og de norskfødte kvinnene var så store som de var. Det har vært forsket en del på migrasjonshelse fra tidligere, også innen svangerskap og fødsel, men jeg har hatt tilgang til store registerdata, hvilket har gitt oss muligheten til å se på de sjeldne utfallene. Og der er det ikke så mye forskning. Et annet tema jeg så på, er om det er forskjeller i hvordan de ulike gruppene blir fulgt opp i svangerskapet. Her fant vi også at det var store forskjeller. Jeg kartla hvor mange som gjennomførte ultralyd i svangerskapet, og så at det var markant færre innvandrerkvinner hadde gjennomgått ultralyd i svangerskapet. Ultralyd var brukt som en «proxy» for svangerskapsoppfølgning generelt, siden vi ikke har data på svangerskapsoppfølgning i vårt medisinske fødselsregister i Norge. Vi undersøkte også konsekvensene av manglende ultralydundersøkelse i svangerskapet og fant at kvinner som ikke hadde vært til ultralyd i løpet av svangerskapet hadde mer enn dobbelt så stor risiko for dødfødsel, så det er klart at dette er et tema vi må snakke mer om. Oppfølging under svangerskap og fødsel er veldig viktig, og den må være individtilpasset.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Jeg begynte høsten 2019, og som så mange andre ble stipendiatperioden preget av en viss pandemi. Jeg tror rett og slett det å holde fokuset rundt arbeidet i denne perioden var det mest krevende — jeg satt på hjemmekontor med barn på hjemmeskole og var samtidig ny som stipendiat. Jeg ble godt fulgt opp av veiledere og høgskolen, men det var en utfordring å finne ut av hvor grensene mellom arbeid og fritid gikk.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei, faktisk ikke. Jeg har aldri angret. Det var dette jeg ville, og jeg har trivdes veldig godt med å være stipendiat.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg håper å få brukt resultatene til å få påvirke hvordan svangerskapsomsorgen er strukturert, og få mer oppmerksomhet rettet mot persontilpasninger og kulturtilpasninger i helsetjenesten generelt og i svangerskap- og fødselsomsomsorgen spesielt. Jeg tror det er ganske små midler som skal til for å gjøre store forskjeller. Jeg har allerede registrert interesse fra flere som er nysgjerrig på arbeidet, og har fått presentere kunnskapen for både jordmorstudenter, jordmødre og ledere i kommunen. aJeg håper det blir flere muligheter etter hvert. Akkurat nå trives jeg godt med å jobbe på jordmorutdanningen ved Universitetet i Stavanger og bidra til å utdanne morgendagens jordmødre.