Debatt ● Bodil Gullseth
Klart at lærerutdanningen skal løfte skolen, ikke reduseres til videregående light
Debatten om matematikk i lærerutdanningen er viktig, og engasjementet er i seg selv et sunnhetstegn for profesjonen. Samtidig forutsetter en god debatt at vi er presise i hva uenigheten faktisk handler om.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når leder i Lærerstudentene, Joanna Melby Myhre, advarer mot at lærerutdanningen skal «drive med videregående opplæring», gir hun inntrykk av at dette er kjernen i diskusjonen. Det er det ikke.
Ingen foreslår å gjøre lærerutdanningen til en repetisjon av videregående skole.
Spørsmålet er hvordan vi best legger til rette for at alle lærerstudentene utvikler den faglige forståelsen som trengs for å undervise matematikk på en trygg og profesjonell måte.
Når det gjelder hvordan matematikkundervisningen i lærerutdanningen bør legges opp for studenter med svakere forkunnskaper, er målet nettopp ikke å gjenta videregående opplæring. Lærerutdanningen har et annet mandat enn skolen.
Samtidig må vi erkjenne at enkelte studenter trenger støtte for å kunne delta faglig på et nivå som gjør dem i stand til å undervise i skolen.
For meg handler dette om å finne en balanse mellom faglig progresjon og fagdidaktisk forståelse. Vi skal ikke drive ren repetisjon, men vi kan heller ikke bygge videre på kompetanse som ikke er tilstrekkelig utviklet.
Dersom noen mangler grunnleggende begrepsforståelse, må vi skape arenaer der dette kan styrkes — helst gjennom arbeidsmåter som knytter matematikk tett til undervisningspraksis, ikke gjennom en ny runde med skolematematikk.
Undervisningen bør være praksisnær og begrepsorientert. Det innebærer arbeid med de matematiske ideene og strategiene lærere faktisk trenger for å undervise, analysere elevers tenkning og tilrettelegge for læring.
Tilpasset støtte er nødvendig. Det kan være forkurs, veiledet trening i små grupper, ressurssider eller digitale læringsstøtter. Målet er å løfte alle studenter faglig, uten å senke nivået på selve lærerutdanningen.
Ambisjonen er å utdanne trygge og kompetente lærere — ikke å gjenskape videregående opplæring, men å sikre at alle får mulighet til å utvikle den matematikkforståelsen profesjonen krever.
Ja, matematikkunnskapene i norsk skole er for lave, og det må tas på alvor. Men løsningen kan ikke være å stenge ute studenter som ikke hadde toppkarakterer som 18-åringer.
Det vil først og fremst føre til færre lærere, større skjevheter og svakere rekruttering, særlig i distriktene.
Skolenes landsforbund har vært tydelige: Det er kvaliteten på utdanningen som avgjør hva slags lærere vi får, ikke karaktergrenser ved opptak. Studenter kan lære mer, utvikle seg og bygge solid matematisk kompetanse gjennom selve utdanningen — forutsatt at utdanningen er god nok.
Derfor må vi ikke sortere bort folk. Vi må styrke undervisningen, gi bedre oppfølging, øke praksisnærheten og tilby tilpasset støtte. Slik kan vi både heve matematikknivået og bygge en lærerstand som speiler hele samfunnet.
Å ekskludere flere er et blindspor. Å utdanne flere, bedre, er veien videre.
Endringene som nå er foreslått i læreplanen i matematikk, og som er sendt på høring, er både viktige og nødvendige. De bidrar til å rydde opp i faget, styrke ferdighetene og gjøre kompetansekravene tydeligere.
Dette er en kursendring som kan gi mer relevant og lærbar matematikk, både for elever og for lærerstudentene som skal undervise dem. At profesjonen nå inviteres inn i dette arbeidet, er helt riktig.
I lys av debatten om opptakskrav er det også naturlig å vurdere om gjennomsnittskarakter bør tillegges større vekt. I dag får noen få enkeltkarakterer, ofte i matematikk og norsk, uforholdsmessig stor betydning, mens det samlede faglige nivået teller mindre.
En sterkere vektlegging av gjennomsnittskarakter kan gi et mer rettferdig og helhetlig bilde av søkerne, og samtidig åpne utdanningen for motiverte kandidater med bred faglig ballast.
Til slutt bør vi spørre oss hvorfor vi oppfører oss som om alle som skal bli lærere, nødvendigvis skal bli matematikklærere. Lærerutdanningen skal utdanne et mangfoldig fagfellesskap, ikke en ensidig fagelite.
Når matematikk alene får dominere opptaksdebatten, mister vi helheten, mangfoldet — og mange som kunne blitt svært gode lærere.
