Skolen bør ikke gå glipp av motiverte mennesker som ønsker å gjøre en forskjell

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som studieprogramleder for grunnskolelærerutdanningene ønsker jeg debatten om kvalitet i utdanningene velkommen. Det er utelukkende positivt å se engasjementet for prestasjonene til studentene våre! Måtte debattene lede til at det kommer studentene til gode og ikke bare om de bør ha fire i matematikk eller ikke. 

Det er bra at politikerne er opptatt av å ivareta kunnskapsnasjonen vår. Høyres talsperson for høyere utdanning Monica Molvær uttalte nylig i Khrono at vi må stille krav og samtidige løfte statusen til læreryrket. Dette klinger godt i mine ører.

Læreren skal være sjef i klasserommet med tilstrekkelig tid og verktøy til å ivareta oppgavene. Vi skal løfte statusen til læreryrket og vi skal ikke senke ambisjonene. 

Nasjonal deleksamen

Lærerstudenter uten karakter­krav stryker mest

Likevel tenker jeg at det viktigste for oss som driver utdanning av lærere til grunnskolen er å sikre at de som får vitnemål har de kunnskapene og ferdighetene som skal til for å være gode lærere for fremtidens barn og unge. 

Vi skal ha høye ambisjoner for våre studenter, uansett hvordan opptakskravene er.

Jeg håper at de som har strøket på den nasjonale deleksamen i matematikk lytter til statsråden. Hun uttalte nylig i Khrono at studenter har fem år på å utvikle seg fra å være en ny student til å bli en profesjonell lærer.

I denne sammenheng er det viktig at studentene forstår at kvaliteten på deres utdanning avhenger ikke bare av hva vi UH-institusjoner tilbyr av læringsaktiviteter, men like mye studentenes evne til å ta ansvar for egen læring. Noen trenger å oppleve nederlaget det er med å stryke på en eksamen, før de selv forstår at de må ta studiene på alvor. 

karakterkrav

Vil ha debatt om å gjen­innføre karakterkrav. — Overraskende stor forskjell

Ansvar for egen læring er et nøkkeltema for studiekvalitet. Vi har ansvar for kvalitet i utdanningene, men studentene må selv ta ansvar får å tilegne seg kunnskapen. De fleste studentene har god forståelse for dette, men her ser vi at flere studenter har forbedringspotensialer. 

Det handler blant annet om å benytte seg av læringsaktivitetene som tilbys.

Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering viser i sin tidlige evaluering at rundt halvparten av studentene i undersøkelsen ikke benyttet seg av tilbud utenom ordinær undervisning. 

Dette er gjenkjennelig. Vi har også flere varianter av matematikkverksteder med ledig kapasitet. Flere av studentene har mye å vinne på å benytte seg av verkstedene som blir arrangert ved universitet og høgskoler rundt i landet. 

Debatt ● Joanna Melby Myhre

Karakterkrav i lærerutdanningen: Det er ingen skam å snu

En viktig del av debatten er å finne løsninger på hvordan utdanningsinstitusjonene klarer å få studentene som trenger tilbud som matematikkverksted, språkkurs eller skriveverksteder, til å benytte seg av disse tilbudene.

Dette har vi også diskutert i NFO-GLU. Flere institusjoner erfarer at få studenter benytter seg av frivillige tilbud. Her risikerer vi å sløse med viktige faglige ressurser. 

Når jeg spør studentene om hvorfor de ikke bruker tid på slike kurs, svarer flere at de har ikke tid. De må bruke tiden sin på jobb, ofte fordi studiefinansieringen er for svak. Dette er også en del av bildet.

Det faglige nivået ved inngangen til utdanningene gir et viktig grunnlag som skal bygges videre på. Men gjennom disse fem årene skal også studentene tilegne seg mye annen kompetanse som ikke måles ved opptak. 

Læreren skal være sjef i klasserommet, skape ro, mestring og læring, noe som krever mye mer enn gode fagkunnskaper. Vi ønsker oss et bredt mangfold av lærere. Lærerne må speile samfunnet.

Evalueringene viser nå en høy strykprosent i første forsøk på deleksamen i matematikk for dem som ikke har fire i matematikk, men noen av dem har bestått. Disse studentene ville vi gått glipp av med de tidligere opptakskravene. 

Debatt ● Bodil Gullseth

Spørsmålet er ikke hvem vi slipper inn, men hvordan vi underviser

Flere av dem som nå har strøket vil klare nasjonal deleksamen ved andre eller tredje forsøk. De vil jeg også ha med på laget. 

Ved grunnskolelærerutdanningen 5—10 hos oss ved HVL er det ikke alle som skal bli lærer i verken matematikk eller norsk. Disse vil jeg heller ikke stoppe ved å måtte ha en firer i matematikk.

Den norske skolen vil ikke gå glipp av motiverte mennesker som ønsker å gjøre en forskjell, uavhengig av karakterene de kom inn på studiet med.