Prosjektet hans får 40 millioner: — Jeg er veldig glad nå!

— Jeg er veldig glad nå, det er jeg virkelig, sier David Fonseca Mota til Khrono.

Han er professor i kosmologi og leder av forskningsgruppen for kosmologi og ekstragalaktisk astrofysikk ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

Tirsdag fikk Mota beskjeden han nesten ikke hadde våget å håpe på, nemlig at han får 40 millioner kroner til prosjektet sitt. Måten han fikk vite om gladnyheten på, må også nevnes: ved å bli kontaktet av Khrono!

Prosjektet hans heter EDGE, som står for Exploring Dark energy & Gravity throughout cosmic Evolution, eller Utforsking av mørk energi og gravitasjon gjennom kosmisk evolusjon på godt norsk, er ett av totalt 22 forskningsprosjekt rundt omkring i Norge som til sammen får 236 millioner kroner til forskning som skal gi nyskapende kunnskap.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier at de 236 millioner kronene vil sikre norsk trygghet, konkurransekraft og velferd.

— Forskningen som nå får støtte flytter grensene for hva vi vet, og er med på å bygge verdensledende forskningsmiljøer i Norge, sier statsråden.

Se hvilke prosjekter som får støtte i tabellen nederst i artikkelen!

Avanserte simuleringer

David Fonseca Motas prosjekt har som mål å forstå hvorfor universets ekspansjon akselererer.

Prosjektet vil undersøke om denne akselerasjonen skyldes en ukjent komponent kalt mørk energi, eller om den tyder på at Einsteins gravitasjonsteori må revideres, forteller en oppglødd Mota til Khrono.

— Kan du fortelle litt mer om prosjektet?

— Vi skal utvikle avanserte datasimuleringer som modellerer veksten av kosmiske strukturer, dannelsen av galakser og hvordan gravitasjonsbølger fra sammenslåinger av sorte hull beveger seg gjennom rommet. Disse simuleringene vil bli sammenlignet med observasjoner fra store internasjonale forskningsprosjekter. Ved å kombinere informasjon fra både lys og gravitasjonsbølger, tar EDGE sikte på å utvikle et samlet rammeverk for å teste ulike teorier om gravitasjon, svarer Mota.

Han forteller videre at prosjektet samler forskere fra hele verden og legger stor vekt på åpen vitenskap.

— Programvare, simuleringer og resultater vil bli gjort fritt tilgjengelige, slik at forskere globalt kan bidra til en bedre forståelse av universets utvikling, dets innhold og de grunnleggende lovene som styrer det, understreker professoren.

I år skal Forskningsrådet dele ut til sammen 1,5 milliarder kroner for å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Det er 100 millioner kroner mer enn i fjor.

— Den banebrytende forskningen er spesielt viktig for å utvikle forskningen videre. Forskningsrådet satser målrettet både på unge forskertalenter og etablerte forskere for å bygge fremragende forskning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

8. mars

90 millionar til forsking på kvinnehelse

Faglig variasjon

I tillegg til det store prosjektet ved UiO får altså 21 andre prosjekter støtte.

Prosjektene er faglig varierte og spenner fra kvanteteknologi og fosterceller til digitale samfunn og middelalderhistorie, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

En forsker ved NTNU får 10 millioner kroner til å utvikle algoritmer som gjør energisamfunn smartere og mer robuste, mens en gruppe forskere ved Handelshøyskolen BI får 12 millioner kroner til å undersøke hvordan digitale teknologier påvirker sosial ulikhet.

Forskere ved Universitetet i Oslo får 12 millioner kroner til å studere hvordan fosterceller overføres til morens blod og påvirker helsen hennes, og en forsker ved Universitetet i Innlandet får 2 millioner kroner til å teste om nanopartikler kan fange bakterier fra blod og urin.

En forsker ved Frischsenteret får 10 millioner kroner til å studere hvordan grønne tiltak som karbonpriser og subsidier påvirker arbeidsmarkedet. Prosjektet skal undersøke om slike tiltak skaper mer rettferdighet eller øker ulikhet.

Les mer om flere prosjekter i Kunnskapsdepartementets pressemelding.