Skal lærer­utdanninga drive med videregående opplæring?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono skriver nestleder i Skolenes Landsforbund Bodil Gullseth at «prinsippet øvelse gjør mester er grunnleggende i matematikk, også i lærerutdanningen». Videre skriver hun at spørsmålet ikke er hvem som slipper inn på lærerutdanningen, men hvordan man underviser. 

Vi sitter igjen med et viktig spørsmål: Hvordan ser Gullseth for seg at matematikkundervisningen i lærerutdanningen skal foregå dersom studentene mangler de nødvendige forkunnskapene i faget?

Debatt ● Bodil Gullseth

Spørsmålet er ikke hvem vi slipper inn, men hvordan vi underviser

Nokut har nylig undersøkt sammenhengen mellom studenter som tas opp på dispensasjon og resultatene deres på nasjonal deleksamen i matematikk. Tallene er tydelige: Studenter som tas opp uten å oppfylle opptakskravene har dobbelt så stor sannsynlighet for å stryke. Samtidig er det svært få som oppnår toppkarakter. 

Det sier noe om at opptakskravene ikke er tilfeldige hindre — de er et uttrykk for hva som faktisk kreves for å lykkes i studiet.

Lærerutdanningens formål er å utdanne framtidige lærere som skal ivareta både elevers læring og danning. Vi skal lære å forklare tunge og komplekse faglige temaer på en forståelig måte, tilrettelegge for gode klassemiljøer, støtte elevers sosiale utvikling og bidra i skolens brede samfunnsoppdrag. Det er et omfattende studium. 

Nasjonal deleksamen

Lærerstudenter uten karakter­krav stryker mest

Alle lærere i grunnskolen skal bruke norsk og regning i sine fag. Dersom vi ikke stiller krav om grunnleggende forkunnskaper når studentene starter når skal de da lære dette?

En forutsetning for dispensasjon fra karakterkravene er at institusjonene skal sette inn kompensatoriske tiltak. Det betyr ekstra kurs, oppfølging og ressurser ved siden av den ordinære undervisningen. 

Vi er enige i at tiltakene må være både treffsikre og ansvarlige. På den korte tiden utdanningsinstitusjonene har fulgt opp lærerstudentene, har tilbudet i stor grad vært frivillige kveldskurs. 

Debatt ● Joanna Melby Myhre

Karakterkrav i lærerutdanningen: Det er ingen skam å snu

Men vi må også stille et annet spørsmål: Hvor langt kan, og bør, universitetene og høgskolene strekke seg?

Lærerutdanningene er allerede underfinansiert. De siste årene har vi sett kutt i undervisningstilbud, mindre tid med faglærere og oppsigelser. 

Hva skjer når stadig mer av ressursene skal gå til å heve grunnkompetanse som egentlig hører hjemme i videregående skole? Hva gjør det med kvaliteten i en utdanning som allerede er presset? Og hva skal en framtidig lærer lære seg, og når?

karakterkrav

Vil ha debatt om å gjen­innføre karakterkrav. — Overraskende stor forskjell

Vi i Lærerstudentene mener at læreryrket er verdens beste yrke, og vi forstår godt at mange ønsker å bli lærere. Vi vil at flere skal søke lærerutdanning, og vi ser behovet for flere kvalifiserte lærere. Nettopp derfor må tiltakene vi velger faktisk styrke lærerutdanningen — ikke svekke den. 

Skal utdanningen ruste oss for skolens samfunnsoppdrag, kan vi ikke samtidig pålegge den å drive videregående opplæring.

Debatt ● Bodil Kjesbo Risøy

Skolen bør ikke gå glipp av motiverte mennesker som ønsker å gjøre en forskjell