Debatt ● Ronny Kjelsberg
Kroner, prosent og kjøpekraft i dyrtid
De med relativt sett lavere inntekt har hatt en «realinflasjonsøkning» som er mye større enn de med relativt sett høyere inntekt. Denne virkeligheten forsvinner i Forskerforbundets enkle prosentregning, skriver NTL-medlem.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Representant for Forskerforbundet ved UiB, Steinar Vagstad, skriver i et svar til Katharina Sass at «det er kjøpekraft og reallønn som står i fokus» for Forskerforbundet, og ikke hvor mange kroner man får.
Det er det i aller høyeste grad også for NTL. Derfor har et av våre tariffkrav i år som tidligere vært nettopp økt kjøpekraft. Dette betyr derimot ikke at sentrale kronetillegg er en dårlig ide.
Det er ikke sikkert at Vagstad har fått det med seg, men Norge har i de siste årene med pandemi og krig stått i en ekstremt krevende økonomisk situasjon, som ikke bare har ført til reallønnsnedgang for mange, men som har ført til voksende matkøer, og en historisk sett ganske ny situasjon i Norge: Working poor — folk med full jobb, som likevel er fattige. Om Vagstad heller ikke hadde fått med seg dette, kan jeg informere om at denne gruppen også eksisterer blant statsansatte.
Vagstad leker seg med enkle inflasjonstall i sitt innlegg, men det blir nettopp — for enkelt. Det er ikke slik at alle varer i konsumprisindeksen øker like mye, og det er ikke slik at alle samfunnsklasser har samme profil på sitt forbruk.
Prisene på sentrale matvarer har f.eks. økt mye mer enn konsumprisindeksen. Sukker økte med 24 prosent i 2023, fisk med 20 prosent og poteter med 13 prosent, kjøtt med 12 prosent og brød med 11 prosent. Konsumprisindeksen var på 5,5 prosent i samme periode. I tillegg kommer bl.a. strømprisen som vi vet tidvis har eksplodert og skapt store problemer for mange familier, selv med strømstøtte.
I denne prekære situasjonen vi er i, i samfunnet i dag, er det helt nødvendig å sikre de lavest lønte blant oss ekstra. Bare da kan vi faktisk få økt kjøpekraft for alle.
Ronny Kjelsberg
Husholdninger med lav inntekt bruker en mye større andel av lønnen sin på slike basisvarer enn husholdninger med høyere inntekt. Det betyr at de med relativt sett lavere inntekt, i staten som i samfunnet ellers, har hatt en «realinflasjonsøkning» som er mye større enn de med relativt sett høyere inntekt.
Denne godt kjente virkeligheten forsvinner i Forskerforbundets enkle prosentregning, som nok ville ført til en «desk reject» om det ble forsøkt presentert som forskning. I denne prekære situasjonen vi er i, i samfunnet i dag, er det helt nødvendig å sikre de lavest lønte blant oss ekstra. Bare da kan vi faktisk få økt kjøpekraft for alle.
Når det gjelder lønnsutvikling i ulike ansattgrupper sliter også Forskerforbundets retorikk med å gi et riktig bilde.
Jeg har sett på tall fra eget universitet, som både er Norges største, og også er fusjonert og har en bred miks av både disiplin- og lengre og kortere profesjonsmiljøer.
Fra mai 2018 til desember 2023 har et knippe av de største ansattgruppene hatt følgende lønnsutvikling:
Lønnsutvikling mai 2018 til desember 2023 (NTNU)
Professorer (1013) | 22,9 % (187 608 kr) |
Førsteamanuenser (1011) | 25,2 % (156 765 kr) |
Universitetslektorer (1009) | 21,8% (122 524 kr) |
Stipendiater (1017) | 20,1 % (92 601 kr) |
Seniorkonsulenter (1363) | 19,5 % (97 244 kr) |
Rådgivere (1434) | 18,56 % (100 683 kr) |
Seniorrådgivere (1364) | 20,49 % (132 697 kr) |
Overingeniør (1087) | 22,8 % (118 513 kr) |
Renholder (1130) | 24,2 % (88 445 kr) |
Driftsoperatør (1216) | 26,1 % (98 906 kr) |
Kilde: NTL
Dette bildet gir et mer realistisk og nyansert bilde enn enkel retorikk om at «utdanningsgruppene henger etter lønnsmessig». Det store flertallet både av ansatte og av NTLs medlemmer har høyere utdanning — vi er opptatt av å løfte hele dette laget.
Når vi ser på utviklingen de siste årene ser vi at det (prosentvis) særlig er administrativt ansatte, samt de med lavest utdanning blant de vitenskapelige (stipendiater og universitetslektorer) som har dårligst lønnsutvikling — alt dette er utdanningsgrupper. Professorer og førsteamanuenser kommer bedre ut.
De eneste større gruppene som normalt ikke har høyere utdanning er renholdere og driftspersonell. De har riktignok en prosentvis lønnsøkning av samme størrelsesorden som Førsteamanuenser, men siden de er av de lavest lønte med en lønn på bare litt over halvparten av en førsteamanuensis, blir lønnsutviklingen i kroner mye dårligere.
Og her er faktisk kroner og øre viktig. Siden disse gruppene har lav lønn og er relativt få, spiser de svært lite av den framforhandlede lønnspotten. Det er altså ikke mulig med noen grad av troverdighet å peke på disse små gruppene som noen årsak til dårlig lønnsutvikling blant de mye større utdanningsgruppene i staten. I hvert fall ikke for folk som husker prosentregningen de lærte i barneskolen.
Om vi skal ta utgangspunkt i disse tallene, som er relativt like tall jeg har sett fra andre institusjoner, og man er opptatt av prosentvis vekst, er det universitetslektorer, stipendiater og administrative som nå henger etter. Er det disse gruppene Forskerforbundet nå streiker for å heve?
I det hele er Forskerforbundets retorikk uklar, men siden de streiker på fordelingsmekanismene heller enn ramma, og har fått et tilbud omtrent likelydende med deres nåværende avtale, unntatt en 25 prosent sentralt pott med prosentfordeling(!), er det ikke urimelig å spørre Vagstad om hvilke stillingskoder de mener har for dårlig lønnsutvikling, og hvilke andre stillinger de mener bør få en lavere lønnsutvikling for å finansiere vekst til disse?
Jeg legger til grunn at Vagstad ikke streiker for at en bitte liten gruppe uten høyere utdanning som tjener halvparten av det han gjør, skal få relativt sett enda dårligere lønn.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner