Debatt ● Steven Ray Wilson

Mange masteroppgaver er knallsterke

Vi har sett skandaløse masteroppgaver. Men titter man nærmere, finner man forskningsgull.

Viser studenter på Campus Kongsberg
På vårt institutt jobber vi med at masteroppgaver skal være av en slik kaliber at resultatene kan brukes i vitenskapelige publikasjoner, noe de ofte gjør, skriver kronikkforfatteren. — Vi ønsker at masteroppgaven skal kunne være noe som studenten og veileder er stolte av!
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne uken satt jeg og skrev på en søknad om midler til vitenskapelig arbeid. Skrivingen gikk bra, men plutselig satt jeg fast på i et faglig spørsmål. Heldigvis kom jeg på at en masterstudent hadde jobbet med akkurat denne problemstillingen. Jeg søkte opp oppgaven på nettet, og der sto det i detalj om eksperimentene som hadde blitt gjort, hvilke resultater som var oppnådd, og hva konsekvensene av disse er. Oppgaven var knallsterk!

Men det har vært flere plagiatskandaler, og noen har til og med uttrykt at masteroppgaver er egentlig bare en lang hjemmeeksamen uten noe spesiell verdi.

Jeg ønsker derfor å minne om at mange masteroppgaver er av en ypperlig kvalitet, med forskning som ikke har blitt gjort før. De er verdt å lese, og bli videreformidlet. På vårt institutt jobber vi med at masteroppgaver skal være av en slik kaliber at resultatene kan brukes i vitenskapelige publikasjoner, noe de ofte gjør. Vi ønsker at masteroppgaven skal kunne være noe som studenten og veileder er stolte av!

Selv om vi har sett mange faglig sterke, og til og med grensesprengende oppgaver, kan ikke alle oppgaver være av en glitrende kaliber. Men oppgaver som på overflaten er nokså flate, kan ha et bakteppe som viser både store fall og heltemodige klatringer. Det er ofte at en masteroppgave blir skrevet under sterkt press. Kanskje stipendet fra Statens Lånekasse ikke strekker til lengre, kanskje samboeren har gjort det slutt, kanskje et familiemedlem er syk. Ved endt eksamen skal man uansett føle seg stolt av å ha utført sin oppgave, uansett karakter. For det er, og skal være, hardt arbeid.

Mange masteroppgaver er av en ypperlig kvalitet, med forskning som ikke har blitt gjort før. De er verdt å lese, og bli videreformidlet.

Steven Ray Wilson

Dessverre er det andre oppgaver som bærer preg over å ha tatt snarveier, med plagiat som kan være alvorlig nok til at studenten ikke får noen grad. Det har kommet fram eksempler på studenter som åpenbart burde vite bedre, men allikevel valgte å gå for alt for lette løsninger.

Men det finnes andre eksempler på ting man ikke skal gjøre i forskning, som ikke alltid er så lett å vite, med mindre man har fått god veiledning. Problemstillinger kan være: Kan jeg bruke resultater fra masteroppgaven i en publikasjon? Kan jeg bruke en annens figur i min oppgave, hvis jeg henviser til kilden? Må veilederen min inkluderes som medforfatter hvis jeg skal presentere resultater på en konferanse?

I mange slike tilfeller, kan det hende at kandidaten, eller veilederen, tråkker feil. Derfor er det viktig at man prøver å ivareta en viss menneskelighet når «dommen» skal nedsettes, og at vi lærer av våre feiltrinn.

Et grep som kan gjøres er å sikre at lærestedet har organiserte forum for å diskutere vitenskap. Hva er god forskning, og hva er uetisk? På mitt institutt har masterstudenter obligatorisk undervisning i generisk kompetanse, som inkluderer temaer som riktig bruk av referanser og kildekritikk. Her får man også tips til hvordan skrive oppgaven på vitenskapelig vis.

Mange av disse punktene kan muligens bli møtt av et stort gjesp, fordi det er så «opplagt». Men ikke alt er krystallklart, for eksempel: er det uetisk å la være å publisere vitenskapelig funn, bare fordi resultatene ikke var spennende nok? Dette er et eksempel på et tema som kan og bør diskuteres mere i Forsknings-Norge.

Mer åpenhet og trygghet rundt hva som er riktig og galt vil gjøre oss alle til bedre forskere. I kontrast, så er stemningen i 2024 slik at studenter kvier seg for å vise sine resultater i to konferanser, fordi man er redd for å bli tatt i selvplagiat.

Så mitt tips til studenten er: Gjør så godt du kan, følg kurs (hvis tilgjengelig) og sparr med veilederen din og andre ressurser, som ditt læresteds bibliotek. Mitt andre tips er til journalister: når du leter etter feil i masteroppgaven til folk du ikke har mistanker om, les gjerne hele før du kjører den gjennom fuskeprogrammet ditt; det er en god sjanse at du kommer til å lære noe spennende!

Powered by Labrador CMS