Debatt ● Ni institusjoner og organisasjoner

Norge må doble antallet plasser i Students at Risk-programmet

Vi har et unikt program i Norge med dokumentert effekt, og som gir beskyttelse, utdanning og framtidsmuligheter til unge mennesker i akutt fare. Å doble antall plasser fra 20 til 40 vil gjøre en konkret og umiddelbar forskjell for demokratiets førstelinjeforsvarere.

Vi står klare til å gjøre vårt, skriver forfatterne. — Nå må regjeringen gjøre sitt: sikre at flere studenter får livsviktig beskyttelse og en reell mulighet til å fullføre utdanning og fortsette sitt arbeid for en mer rettferdig verden i trygghet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge har siden 2014 gitt over 150 menneskerettighetsaktivister som er truet i sine hjemland en unik mulighet til å fullføre høyere utdanning i Norge gjennom Students at Risk-programmet (StAR). En ny evaluering bestilt av Hk-dir viser tydelig at programmet virker. Behovet for en opptrapping er akutt. 

Evalueringen dokumenterer at StAR-programmet leverer svært sterke resultater: 

  • StAR gir menneskerettighetsaktivister reell mulighet til å fullføre høyere utdanning i Norge. De aller fleste studentene fullfører, og majoriteten gjør det på normert tid. 
  • Alle studieplasser fylles og programmet rekrutterer bredt og jevnt: Det er god kjønnsbalanse både i nominasjoner og opptak, og bredere geografisk spredning enn tidligere. 
  • StAR-studentene styrkes som menneskerettighetsforsvarere: 79 % fortsetter aktivismen mens de studerer i Norge. De rapporterer at programmet gir dem ny kunnskap, ferdigheter, trygghet og nettverk som styrker deres pågående og fremtidige menneskerettighetsarbeid. 
  • Høy tilfredshet og velfungerende faglig oppfølging: Studentene er fornøyde med studieprogrammenes relevans, læringsmiljøet, bolig- og stipendordningene og den praktiske støtten fra institusjonene. 
  • Effektiv forvaltning: Samhandlingen mellom HK-dir, utenrikstjenesten og utdanningsinstitusjonene beskrives som god. Informasjonsflyten fungerer og administrative ressurser brukes effektivt — gitt programmets art. 

StAR-programmet er altså et målrettet og vellykket bidrag til å støtte menneskerettighetsforsvarere som er studenter, og et av få slike programmer i verden. 

Evalueringen viser at det virker, og nettopp derfor ser flere nå til Norge for å iverksette lignende programmer i andre land. 

Men evalueringen viser også noe annet: Etterspørselen etter programmet er større enn noen gang. Antallet kvalifiserte kandidater som ikke får plass er høyt, noe som utgjør et stort press på ordningen. 

Samtidig peker rapporten, slik også Khrono har belyst, på at studentene har behov for styrket psykososial støtte, bedre informasjon om risikohåndtering og en mer systematisk oppfølging i spørsmål om retur og sikkerhet. 

Det er avgjørende å ta tak i disse utfordringene umiddelbart, og vi står klare til å ta vår del av ansvaret. 

Da Stortinget diskuterte ordningen i 2022 var det tydelig at programmet har stor tverrpolitisk støtte. I innstillingen til et forslag fra Venstre om å øke antallet plasser påpekte flertallet i utdannings- og forskningskomiteen at «dersom det kommer flere kvalifiserte søkere, vil det vurderes (…) om det er behov for økning». 

Signalet fra daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt var om mulig enda sterkere da hun uttalte at vi først må «ha mange gode, kvalifiserte søkere, og så kan vi utvide ordningen». 

Vi står klare til å gjøre vårt, nå må regjeringen gjøre sitt.

I samtlige nominasjonsrunder siden den gang har antall kvalifiserte søkere som kunne tilbys plass ved norske læresteder vært mer enn dobbelt så høyt som inntaket. Norske høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr også hvert år et betydelig antall flere studieplasser til StAR-studenter enn det ordningen fyller. 

Students at Risk-programmet er viktig for menneskerettighets­forkjemperne som får beskyttelse, men det er også viktig for norske høyere utdanningsinstitusjoner. 

Studentene preger og beriker undervisningen, og bidrar på denne måten også til å øke kvaliteten på studietilbudet i Norge. Vi som har gleden av å legge til rette for programmet ved norske universiteter og høyskoler har alle svært positive erfaringer, og står klare til å ta imot minst dobbelt så mange StAR-studenter ved neste opptak. 

Vi står nå i den situasjon at vi har et unikt program med dokumentert effekt, og som gir beskyttelse, utdanning og framtidsmuligheter til unge mennesker i akutt fare — og behovet er økende. 

Å doble antall plasser fra 20 til 40 vil gjøre en konkret og umiddelbar forskjell for demokratiets førstelinjeforsvarere. Samtidig må evalueringens anbefalinger om bedre psykososial støtte, tydeligere rollefordeling og mer systematisk risikohåndtering følges opp. 

Vi står klare til å gjøre vårt, nå må regjeringen gjøre sitt: sikre at flere studenter får livsviktig beskyttelse og en reell mulighet til å fullføre utdanning og fortsette sitt arbeid for en mer rettferdig verden i trygghet. 

Å doble antallet plasser er et nødvendig første skritt. 

De studentene denne ordningen tjener kjemper for våre felles verdier. Det minste vi kan gjøre er å sørge for at vi har ryggen deres når situasjonen blir vanskelig. 

Signert: 

Henriette Reierson Johnstone, Leder i SAIH — Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond 

Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder 

Pia Cecilie Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst Norge 

Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon 

Gry Ballestad, leder for politikk og kommunikasjon i Norsk Folkehjelp 

Jostein Hole Kobbeltvedt, Daglig leder i Rafto Stiftelsen 

Maria Dahle, Daglig leder i Human Rights House Foundation 

Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité 

Jon Peder Egenæs, Amnesty International Norge 

Powered by Labrador CMS