Norge mangler en beredskap for fysisk stengte skoler

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fleksibel utdanning er ikke bare en trend — det er en nødvendighet for Norges totalberedskap. Samordna opptak 2025 viser en tredobling i antall studenter som søker seg til fleksible og desentraliserte utdanninger de siste ti årene. Tallene viser etterspørselen fra studenter etter deres behov og dette er det mye diskusjon om

Men hva med Norges behov for fleksibel og desentralisert utdanning som beredskap, snakker vi nok om det?

I Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 2024-2025) står det svært lite om hvordan vi skal være forberedt på å håndtere kriser i utdanningssystemet. Meldingen tar opp behovet for kunnskap, utdanning og forskning, innen cybersikkerhet, egenberedskap, samfunnssikkerhet og totalforsvar. Det er også mange tiltak for å tette kompetansegapet innen disse områdene. 

Debatt ● Hilde Sundfær og Eleni Simeou Askim

Statsbudsjettet skaper en krise for fleksibel læring

Planen fokuserer på skolenes/utdanningssektoren bidrag til å styrke kompetanse i kildekritikk, sikkerhet og cybersikkerhet, forskning og kompetanse i forsvar og sikkerhet. Det er ingen tvil om at dette er viktig, men vi stusser over en gapende hull i meldingen når det gjelder utdanningssystemets funksjon og kontinuitet under kriser. 

Vi har egenberedskap med førti liter vann, primus, havregryn for sju dager og beredskapsvenn, men vi mener at vi fortsatt mangler beredskap for fysisk stenge skoler.

Når utdanningssystemet ikke fungerer som normalt, får dette konsekvenser. For elever og studenter, for foreldre som har barn hjemme, og for arbeidsgivere som vil ivareta ansattes behov, men samtidig må fortsette drift. 

Skolenedstengningene under covid-pandemien fikk negative følger i hele Norge. Ekstremvær med store snøfall, flom, og rasstengte veier gjør skoler utilgjengelige i kortere perioder, med konsekvenser for elever, studenter og lokalsamfunn. 

Vi vil også trekke fram at vanskelige forhold rammer enkeltpersoner. Kronisk sykdom, ulykker eller krevende hjemmesituasjoner kan gjøre det vanskelig å komme seg ut av hjemmet i perioder. For voksne, men kanskje særlig unge, må vi ha et utdanningstilbud som virker også i personlige kriser.

Dette er den nye virkeligheten og vi må ha en plan. Å styrke fleksibel utdanning er en plan. 

Fleksibel utdanning er ikke bare noe som er et godt alternativt for de som har det travelt i livet. Det kan gi utdanningssystemet kontinuitet i krisetider og må tas på alvor som en del av Norges beredskap.

Debatt ● Kaia Brækken og Hege Ulveland

Dagens nettutdanning bør være mer enn å sette strøm på klasserommet

Og når vi snakker om fleksibel utdanning er det viktig å understreke at vi ikke snakker om undervisning på Teams. Fleksibilitet i en læringssituasjon krever mer av de som designer og leverer læringen. Fleksibilitet må integreres i læringsdesignet, og undervisere må ha kompetanse i nettundervisning og digital læringsdesign. Undervisere må ha rammebetingelser, tilgang til verktøy og de må ha erfaring.

Vi i fagfeltet fleksibel utdanning understreker at det er ekstra krevende å legge til rette for sosial læring på nett, men det er mulig. Undervisere må får den rette digitale kompetansen. Noe som vi mener mangles i utdanningssystemet i dag — det finnes ingen felles plan.

Debatt ● Klaus Mohn

Ny teknologi gir flukt til skjermbasert samhandling, men politikken kan demme opp

Norge har alle forutsetninger for å være godt forberedt til å tilpasse undervisningen i alle deler av utdanningssystemet. Vi har en velutviklet infrastruktur og vi sitter på mye kompetanse i nettverket Fleksibel utdanning Norge som kan benyttes nasjonalt — men vi mangler en plan.

Undervisning på Teams er ikke en plan, nedstenging av skoler er heller ikke en plan. Å styrke fleksibel utdanning i Norge og sikre at vi har kompetansen som trengs, er et godt bidrag til en plan. 

Debatt ● Nedim Olsson Kasumacic

Vi skylder studentene gode digitale lærings­opplevelser

Og hvordan gjør vi det? Ved å bygge mer kompetanse på digital læringsdesign og nettbasert undervisning, og ved å øke kapasitet og investering i innovasjon og utvikling i utdanningen. Dette krever langsiktig politikk og prioritering fra myndighetenes side.

La oss komme videre fra å ha overskrifter om hvor mye fleksibel utdanning har vokst. La oss bruke fleksibilitet i utdanning til å sikre kontinuitet og kvalitet i utdanning for den enkelte, både under kriser vi kan tenke oss, og det vi ikke kan forestille oss ennå.

Fleksibel utdanning er mer enn et valg for studenter — det er en del av totalberedskapen. Vi må sikre at vi har det som trengs for å håndtere fremtidige kriser. La oss starte diskusjonen nå!

Debatt ● Slette, Pedersen og Korseberg

Fleksible studier kan gi noen utilsiktede konsekvenser