Skal utdanne lule- og sørsamiske journalister

Det funksjonalistiske signalbygget i Drammensveien 44 blir Norges Handelshøyskoles (NHH) nye base og campus i Oslo, skriver NHH på sin nettside.

Rektor Helge Thorbjørnsen gleder seg over at NHH nå endelig har fått seg fast adresse i hovedstaden.

— Dette blir en perfekt møteplass. Vi vet at mange av våre alumner, programdeltakere og partnere jobber og lever i Oslo-området. Når vi nå har overtatt hele bygget, får flere muligheten til å komme hit, sier rektoren.

NHH og konsulentselskapet AFF har leid en mindre del av bygget siden 2008, men nå er det full overtakelse. Hele huset disponeres av NHH, NHH Executive og AFF, som er en del av NHH-miljøet, skriver NHH i sin nyhetsmelding.

Arbeidet på skredområdet vil fortsette og vil blant annet bestå av vask og rens av resterende fjell, påføring av sprøytebetong og innborring av flere stag. Det forventes at arbeidet vil være ferdig mot slutten av november.

Det skriver Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) i en pressemelding.

Det var søndag 26. oktober at det gikk et ras like ved studentboligene i Hasleveien på Carl Berner i Oslo.

En uke etter at raset gikk, søndag 2. november, fikk studentene som var blitt evakuert flytte inn igjen.

I en pressemelding fra SiO torsdag, står det at Norges Geotekniske Institutt (NGI) fremover skal samle ytterligere data som grunnlag for å gjøre nødvendige analyser som benyttes for å beregne og beskrive videre tiltak på området.

— Vi vet at dette har vært en krevende situasjon for studentene og setter stor pris på tålmodigheten de har vist. Vi er veldig glade for at alle nå har fått flytte hjem igjen, står det i pressemeldingen.

Den amerikanske mangemilliardæren Jeff Yass gir en gave på 100 millioner amerikanske dollar til University of Austin (UATX), og institusjonen kunngjør i samme slengen at den aldri vil kreve studieavgift eller motta statlig finansiering.

Det hører med til historien at institusjonen ennå ikke er akkreditert som universitet.

Gaven markerer starten på en innsamlingskampanje på totalt 300 millioner dollar, med sikte på langsiktig økonomisk uavhengighet, skriver Austin American Statesman.

UATX ble etablert i 2021, og har i dag under 200 studenter. Institusjonen ønsker å vokse til omkring 500 studenter og på sikt bli fullt akkreditert som universitet.

Det private «universitetet» sitt hovedfokus er at de skal være fri fra statlig støtte for å kunne investere i studenten i stedet for å være avhengig av avgifter og offentlig finansiering, skiver Austin American Statesman.

«Den Grønne Studentbevegelse» er navnet på en ny landsomfattende studentbevegelse, som ble etablert tidligere i høst.

I september uttalte en av initiativtakerne, UiO-studenten Julia Giæver, at bevegelsen ikke er en medlemsorganisjon, men et samlingspunkt for klimaengasjerte enkeltpersoner og de som allerede er med i andre organisasjoner.

Bevegelsen har hatt flere møter både i Oslo og i Bergen.

Den Grønne Studentbevegelse er også registrert på proff.no, og tidligere leder av Natur og Ungdom, Gina Gylvør er oppført som styreleder. Sandra Butoyi og Julia Giæver er nestledere.

I et meningsinnlegg i VG skriver sistnevnte at studentbevegelsen er til stede på utdanningsinstitusjoner over hele landet, og at de er partipolitisk uavhengige.

— Vi jobber for en klimakamp på studentenes premisser, der studentene bruker sin makt til å stille krav til fremtidige arbeidsgivere og universiteter, skriver Giæver.

Universitetet i Bergen (UiB) har nå offentliggjort at det er litteraturprofessor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Janne Stigen Drangsholt, som skal holde Aarebrotforelesningen i 2026.

Forelesningen finner sted 18. januar, og har som hovedformål å hedre den muntlige formidlingstradisjonen som Frank Aarebrot var en sterk representant for.

Tidligere forelesere er Are Sandbakken, Kalle Moene, Anne Spurkland, Lars Fredrik Händler Svendsen og Kikki Kleiven.

I 2026 er det altså Janne Stigen Drangsholts tur til å snakke i 200 minutter, som er standardlengden på Aarebrotforelesningen.

— For meg er det en stor ære å holde neste års Aarebrotforelesning. Som student elsket jeg formatet, og synes det er synd at ikke flere får oppleve det, uttaler Drangsholt i en pressemelding fra UiB.

Lyses forskningspris for 2024 deles mellom Merja-Ritta Stenroos, professor i engelsk språkvitenskap ved Institutt for kultur- og språkvitenskap og Mohsen Assadi, professor i energiteknologi ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi

Begge er ansatt ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Det skriver Lyse i en pressemelding.

Merja-Ritta Stenroos forsker og underviser i engelsk språkvitenskap. har internasjonal anerkjennelse for arbeidet sitt, har utfordret etablerte teorier og bidratt med ny og banebrytende kunnskap, står det i pressemeldingen.

Om Mohsen Assadi står det at han fårprisen for sitt mangeårige arbeid med bærekraftige energiløsninger og for sin rolle i den grønne omstillingen ved Universitetet i Stavanger og i regionen.

Lyses forskningspris er en ærespris som deles ut til personer eller fagmiljøer ved UiS eller NORCE som har utmerket seg de siste årene, særlig i det året prisen gjelder. Vinnerne får et stipend og diplom.

— De to prisvinnerne representerer ulike fagområder, men har det til felles at de har markert seg både nasjonalt og internasjonalt, og har bidratt sterkt til utviklingen av sine fagmiljøer. Vi gratulerer begge prisvinnerne, uttaler Gyrid Holmen konserndirektør for HR i Lyse.

Professor i politisk kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Bente Kalsnes, får Kristianiaprisen for forskning og utvikling 2025.

Det skriver Høyskolen Kristiania i en pressemelding.

Juryen beskriver Kalsnes’ forskning som faglig sterk og samfunnskritisk viktig, i en tid der tilliten til medier og politikk er under press.

Et sentralt spørsmål i hennes forskning er hvordan sosiale medier, algoritmer og digitale plattformer påvirker den offentlige samtalen, og hvem som faktisk får komme til orde, skriver juryen blant annet i sin begrunnelse.

— Etter at den første overveldende overraskelsen har lagt seg, er jeg takknemlig og stolt over denne anerkjennelsen, uttaler prisvinner Bente Kalsnes i pressemeldingen.

Årets andre Kristianiapris-vinnere:

• Andreas Norgår Thon (Årets underviser)
• Tora Norberg (Kunstnerisk utviklingsarbeid)
• Lars Dehli (Forskningskommunikasjon og arbeidsliv)
• Renate Stridh (Fagskolelærer)

Handelshøyskolen NMBU har oppnådd AACSB-akkreditering, en internasjonal kvalitetsgodkjenning som bekrefter at økonomiutdanningene holder høy faglig standard.

AACSB står for Association to Advance Collegiate Schools of Business, og er verdens største nettverk for handelshøyskoler.

Det skriver Handelshøyskolen NMBU i en pressemelding.

— Dette er en viktig dag for NMBU. Mange kjenner ennå ikke til den høye kvaliteten på økonomistudiene våre, og AACSB-akkrediteringen gjør det tydelig at vi leverer utdanning og forskning på internasjonalt nivå, uttaler NMBU-rektor Solve Sæbø.

I Norge er det fire institusjoner som har opnådd AACSB-akkreditering: Handelshøyskolen BI, Norges Handelshøyskole, Unversitetet i Agder og nå NMBU.

— Vi gratulerer NMBU med akkrediteringen, og gir honnør til hele teamet, inkludert administrasjon, fagmiljø, ansatte og studenter, for deres innsats i å oppnå denne anerkjennelsen, sier Stephanie M. Bryant, visepresident og akkrediteringsansvarlig i AACSB, i en uttalelse.

Den amerikanske klimaforskeren Virginia Burkett tildeles årets John Maddox-pris etter blant annet å ha fortalt at personer i Donald Trumps administrasjon forsøkte å tone ned forskningsfunn om menneskeskapt oppvarming under presidentens første periode.

Burkett, som er tidligere sjefsforsker for klima og arealbruksendringer ved det amerikanske US Geological Survey, får utmerkelsen for sin forskning på hvordan klimaendringer påvirker økosystemer, og for sin tydelige innsats for å beskytte uavhengig klimaforskning mot politisk press, skriver Times Higher Education.

John Maddox-prisen ble etablert i 2012 til minne om den tidligere Nature-redaktøren John Maddox. Den deles ut til forskere som forsvarer forskningsfriheten i møte med politisk eller sosial motstand, fra klimaendringer til folkehelse og vaksineskepsis.

Under Donald Trumps første presidentperiode var Virginia Burkett blant flere føderale forskere som fortalte at de ble holdt utenfor arbeidet med den nasjonale klimavurderingen (US National Climate Assessment). De hevdet at høytstående tjenestepersoner forsøkte å tone ned funn som viste tydelig menneskelig påvirkning på klimaet.

Styret ved Samisk høgskole vedtok 23. oktober opprykk til professor i samisk språk for førsteamanuensis Johanna Ijäs Gaup.

I løpet av de siste fire månedene har høgskolen tilsatt fire nye professorer, skriver høgskolen i en pressemelding.

Johanna Ijäs Gaup har arbeidet innen fagfeltet samisk språk siden 1990-tallet. Hun har lang erfaring som lærer i samisk språk, både ved universiteter og høgskole, og har også arbeidet med forskning og deltatt i forskningsprosjekter.

Rektor ved Samisk høgskole, Liv Inger Somby, sier at Ijäs Gaups opprykk er en gledelig nyhet for hele høgskolens fagmiljø.

— Ijäs Gaup har gjennom mange år arbeidet for å styrke den faglige kvaliteten ved institusjonen. Hun har ledet forskningsarbeid og vist stort engasjement og inspirasjon overfor studentene. At hun nå oppnår professorkompetanse, er en anerkjennelse av hennes gode arbeid, men også et viktig skritt for utviklingen av samisk språk som fag ved Samisk høgskole, sier Somby.

Stadig færre nordmenn tar hele graden sin i utlandet, skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

— Det er færre som tar hele graden i utlandet, men de som gjør det, klarer seg godt i arbeidslivet, sier Sveinung Skule, direktør HK-dir.

En undersøkelse fra NIFU viser at andelen med mastergrad fra utlandet som er i jobb etter seks eller sju år, er like stor som blant dem med mastergrad fra et norsk lærested.

I 2024 fullførte 13.500 nordmenn en grad i utlandet. Det er 22 prosent færre enn i 2016. Storbritannia, som fortsatt er det mest populære studielandet, har hatt størst nedgang.

Sveinung Skule peker på at utviklingen i USA kan påvirke norske studenters valg fremover.

— Færre internasjonale studenter reiser dit enn før. Det kan også påvirke norske studenters valg.

Prorektor for nyskaping, forskning og innovasjon ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes, er gjenvalgt som styremedlem i Conference of European Schools for Advanced Engineering Education and Research (CESAER).

CESAER er en forening av ledende tekniske universiteter i Europa som samarbeider om utdanning, forskning, innovasjon og politikkutforming innen teknologi og ingeniørfag.

— Jeg er både glad og beæret over å bli gjenvalgt for 3 nye år, sier Hernes til Khrono.

Rundt 50 universiteter fra 25 land er med i CESAER.

— Særlig nå når det er mye som skjer i EU og geopolitisk, vil det være viktig for å ha en tydelig stemme i Europa i tillegg til det vi har gjennom NTNU. Jeg ser frem til dette arbeidet og tror at dette også vil være viktig for øvrige universiteter og samarbeidspartnere av NTNU fremover, sier Hernes i en uttalelse.

Universitetet i Virginia har inngått en midlertidig avtale med føderale myndigheter om midlertidig å stanse undersøkelser som er knyttet til universitets praksis for mangfold, likestilling og inkludering (DEI).

Det skriver nyhetsbyrået AP News og flere andre medier, deriblant New York Times.

Ifølge den midlertidige avtalen vil universitetsledelsen utsette noen av DEI-programmer, mens myndighetene vurderer hvorvidt disse bryter med føderale retningslinjer.

Avtalen innebærer at utdanningsdepartementet vil avstå fra sanksjoner eller rettslige skritt mot University og Virginia i denne perioden, forutsatt at universitetet overholder avtalt pause og gjennomgår egne prosedyrer, skriver AP News.

Ansatte ved universitetets administrasjon har uttalt at tilnærmingen sikrer rom for dialog og reform framfor umiddelbar straff.

Kritikere mener beslutningen reflekterer et press fra føderal side, særlig under Trumps administrasjon, mot DEI-initiativ som de oppfatter som ideologisk betinget. Tilhengere av DEI understreker at slike programmer er viktige for å rette opp historiske skjevheter og fremme mangfold i høyere utdanning.

En ny avtale er signert mellom Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Fagskolen Vestfold og Telemark (FVT). Intensjonsavtalen markerer starten på et tettere samarbeid mellom institusjonene og et viktig skritt mot å bygge broer i utdanningssystemet.

Det melder Universitetet i Sørøst-Norge (USN) på sin nettside.

Målet er å utvikle utdanningstilbud som i enda større grad dekker regionens kompetansebehov fremover, står det i nyhetsmeldingen.

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Pia Cecilie Bing-Jonsson, sier at hun er gald for at avtalen er signert.

— Sammen med Fagskolen kan vi koble akademisk og yrkesfaglig kompetanse på nye måter, og styrke vår rolle som universitet med tydelig arbeidslivsrelevans, sier rektoren.

Avtalen ble signert på campus Vestfold 22. oktober.

— Vi ser store muligheter for å utvikle fleksible og praksisnære utdanningstilbud der vi anerkjenner hverandres kompetanse, sier rektor ved Fagskolen Vestfold, Marit Hagen Øygarden.

Selskapet Tripletex søker allerede nå etter studenter som kan starte å jobbe hos dem høsten 2026.

Kode24 har tidligere skrevet mye om selskaper som lyser ut stillinger ett år i forveien, som oftest sommerjobber, men som deretter avbryter kontrakten like før sommeren kommer.

Selskapet Tripletex ser allerede nå etter nyutdannede som kan starte i fast stilling som utvikler hos dem høsten 2026, skriver Kode24.

— Det er rett og slett fordi de flinkeste studentene får tilbud lenge før enn til våren. Skal vi være aktuelle for de aller beste, så må vi være ute i god tid, sier sjef for produkt og teknologi i Tripletex, Jan Strandbakke.

Daglig leder i konsulentselskapet Junior Consulting, gründer og NTNU-student Anders Rodem mener praksisen er en uting.

— Jeg mener at det Tripletex gjør er en uting, men jeg har sett langt verre. Noen selskaper legger ut stillinger hele 14 måneder før oppstart. Det er drøyt, sier han til Kode24.

Demensforsker og forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse er tildelt Forskningsrådets formidlingspris for 2025 på 500.000 kroner.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Selbæk får prisen for sin betydelige innsats for å spre kunnskap om demens og hvordan lidelsen kan forebygges og håndteres.

I sin begrunnelse peker juryen på at Selbæk møter sine målgrupper med respekt og tilstedeværelse, og tilpasser sin formidling rundt demens og aldring på en forbilledlig måte.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, gratulerer Selbøk med prisen.

— Åpenhet og tilstedeværelse i kommunikasjonen mellom forskere og samfunnet er en forutsetning for en opplyst offentlighet, for tilliten til kunnskap og forskningsmiljøene, og for at forskningen tas i bruk. Selbæk er et svært godt eksempel på en forsker som har lykkes med å oppnå dette, uttaler hun i pressemeldingen.

Prisen deles ut under Forskningsrådets arrangement Forskningssamtalen 2025, som arrangeres onsdag 22. oktober.

Tidligere vinnere av formidlingsprisen er Cathrine Thorleifsson (2024), Inga Strümke (2023), Alexander Sandtorv (2022) og Anne Spurkland (2021).

Aldri før har like mange nyutdannede lærere fått veiledning gjennom tilskuddsordningen for veiledning for nyutdannede lærere. 6440 nyutdannede lærere vil få veiledning dette barnehage- og skoleåret. Det er 2775 flere enn året før, skriver Regjeringen i en pressemelding.

Kommuner, fylkeskommuner, private barnehager og private skoler har kunnet søke Utdanningsdirektoratet om tilskudd og i dag blir tilskuddene utbetalt. Nytt av året er at tilskuddsordningen er utvidet til også å gjelde barnehagelærere og lærere i videregående skole.

Målet er å gjøre læreryrket mer attraktivt og bidra til at flere ønsker å bli lærer, og bli værende i jobben.

— Når vi satser på veiledning for nyutdannede, viser vi at vi tar deres faglige utvikling og trivsel på alvor. Dette er en viktig satsing for å møte behovet for at flere skal søke seg til barnehagelærerutdanningen og for å få enda flere kompetente og trygge lærere, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

— De første årene som lærer legger grunnlaget for et helt yrkesliv og det er viktig å gi nyutdannede støtte og faglig fellesskap fra første dag. Det gjør overgangen fra studier til arbeidsliv tryggere, og bidrar til at flere blir værende i yrket, sier statsråden til slutt.

Dekan ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS), Ola Kvaløy, er tildelt Victor D. Normans Formidlingspris.

Tildelingen skjedde under Norges Handelshøyskoles (NHH) alumnikonferanse i Oslo før helgen.

— Formidling er en av de viktigste oppgavene vi akademikere har. Det er veldig kjekt å få anerkjennelse for dette arbeidet, uttalte Kvaløy like etter at han hadde mottatt prisen.

NHH-nestor Victor D. Norman døde i september 2024. Prisen som bærer hans navn deles nå ut for andre gang. I fjor gikk den til økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), Kalle Moene.

— Victor Norman var en særdeles skarp økonom og forsker, men ikke minst en fremragende formidler, forleser og foredragsholder. Å motta en pris i hans navn er en ære og stor stas, sa Ola Kvaløy under prisutdelingen.

Helsedirektoratet opplever stor økning i søknader om autorisasjon fra farmasøyter utdannet utenfor EØS, og vil nå opprette fagprøve for farmasøyter.

Det skriver Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT).

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet startet med forberedelser til å etablere fagprøve for farmasøyter.

De har bedt utdanningsinstitusjoner for de andre fagene som har fagprøve og farmasiutdanninger om innspill, står det i artikkelen på farmatid.no.

Formålet med fagprøven er å sikre at kandidatene har kompetanse til å utøve yrket i Norge.

Det odontologiske fakultet og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) har kommet med flere innspill. De er stort sett fornøyde med hvordan deres respektive fagprøver er organisert, men har merket seg noen utfordringer.

Det odontologiske fakultet påpeker blant annet at det er høy strykprosent på fagprøvene. Det medisinske fakultet trekker fram høyt frafall på eksamensdagen og uvanlig høy klageandel gjør prøvene ressurskrevende.