NTNU går mot strømmen: Er eneste lærer­utdanning med karakter­opptak

Det er en vakker vårdag på Kalvskinnet i Trondheim. Lærerstudentene gjør seg klare til eksamen. Når Khrono er innom, har noen av dem nettopp lært hvordan de skal skrive en kronikk, som er et arbeidskrav. Andre har en undervisningsfri dag. 

Det siste gjelder for Tea Elisabethdotter Anda, Magnus Jørgensen og Trym Enge Jørstad, som alle er studenttillitsvalgte. Jørstad er ferdig på studiet til sommeren, mens Anda og Jørgensen har ett år igjen. 

— Må ha et visst nivå

Trioen er veldig positive til at NTNU valgte å beholde karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen. Studenter må ha minst 4 i matematikk og 3 i norsk, eller 35-40 poeng for å komme inn. 

— Det er viktig, særlig for de som skal undervise lærerstudentene. Da må de ha et visst nivå for å henge med gjennom studieløpet, og at oppstarten ikke kommer som et sjokk slik at de slutter. Karakterkravene sikrer at flere kommer gjennom hele studieløpet, sier Anda. 

Jørstad er enig. 

— Du slipper å kaste bort tiden din. Karakterkravene er nesten en omsorg for de som er på studiet, det gjør at de fleste har mulighet til å henge med faglig. 

Karakterkravene gir studenter en forventning fra start, mener Jørgensen. 

— NTNU forventer at vi er på et visst nivå og vi møter studenter på samme nivå. Det gjør noe med gjennomføringen på studiet. 

Mange uten karakterkrav fra 2024

Fra høsten 2024 kunne høgskoler og universitet som tilbyr grunnskolelærer­utdanning (GLU), søke om dispensasjon fra opptakskravene til utdanningene for å fylle tomme studieplasser. 

De fleste utdanningsinstitusjonene søkte om dispensasjon allerede det første året, men OsloMet, NTNU, Universitetet i Innlandet og Universitetet i Stavanger holdt igjen. 

Men: Ved opptaket høsten 2025 var det bare NTNU som fortsatt beholdt karakterkravene for disse grunnskolelærerutdanningene.

karakterkrav

Vil ha debatt om å gjen­innføre karakterkrav. — Overraskende stor forskjell

Nå har Nokut sjekket ut hvordan det går med studentene som fikk komme inn i lærerutdanningene uten å oppfylle de gamle kravene. 

Rapporten viser at studenter som har kommet inn på dispensasjon fra karakterkrav ved opptak til lærerutdanningene, stryker oftere, ikke bare i matematikk, men også i andre fag. 

Se hele rapporten her.

Den nye rapporten analyserer resultatene fra eksamener avlagt i løpet av første studieår av kullet som ble tatt opp høsten 2024. Studentene med best inngangskarakter stryker i liten grad, både i matematikk og i andre fag.

— Trenger faglig sterke lærere

Instituttleder Mari Nygård har også fått med seg disse resultatene. 

— Dette er slående tall, der NTNU kommer godt ut. Vi ser at studenter som har med seg et godt faglig grunnlag fra start, gjør det godt på utdanningene samtidig som færre stryker. 

Nygård legger vekt på at i en situasjon der skolen trenger flere og gode lærere, så er NTNUs viktigste oppgave å sørge for at studentene som kommer inn lykkes med studiene, og at de kommer ut i skolen som svært godt kvalifiserte lærere. 

— Skolen trenger lærere som er faglig sterke og robuste, derfor må lærerutdanningene stille høye krav og støtte studentene underveis. 

Nygård gleder seg over resultatene fra Studiebarometeret nylig, som gir NTNUs lærerutdanning gode tall på studentenes tilfredshet på studiet og også at det som gjelder læringsmiljø, både faglig og sosialt, skårer godt. 

Gjennomføring belønnes

Et annet viktig moment er at den nye økonomimodellen, gjør det ekstra viktig at studentene komme seg godt gjennom studiene. Det er studiepoeng som gir inntekter. NTNUs lærerutdanning har lagt en krevende økonomisk periode bak seg med trusler om oppsigelser, men som endte med sluttpakker til noen ansatte. 

— Dette er et ansvar jeg kjenner på som leder. Å få studentene gjennom studiet har økonomiske konsekvenser som igjen har store konsekvenser for driften av instituttet. 

— Hva hvis neste opptak viser at NTNU får færre søkere, vil dere da snu, fjerne karakterkrav og gjøre som den andre universitetene og høgskolene?

— Det ligger ikke på bordet nå, nei. Jeg er glad for at vi har NTNU-ledelsen med oss på at vi ønsker å beholde inntakskvaliteten slik den er. Det er et politisk signal om at innføring av femårig lærerutdanning skal være en kvalitetsheving. 

Gode resultater ved NTNU sist vår

Hvert år avholdes det nasjonal deleksamen i matematikk for lærerstudenter. Noen lærerutdanninger har denne eksamen i andre semester, andre i tredje semester. Eksamen avholdes vår og høst. For NTNU sin del har alle lærerstudentene som går på trinn 1-7-utdanningen matematikkeksamen i fjerde semester. De som gå trinn 5-10 har eksamen i andre semester.

I januar kom resultatene for nasjonal deleksamen, og for mange som tar trinn 1—7 — utdanningene er dette studentene som ble tatt opp høsten 2024. 

Da var altså ikke NTNU alene om å beholde karakterkravene, det gjorde OsloMet, Universitetet i Innlandet og Universitetet i Stavanger også.

Resultatene fra den nasjonale deleksamen våren 2025 for grunnskolelærerutdanningen trinn 1—7 og trinn 5-10 viste gode prestasjoner for NTNU. 

NTNU markerer seg tydelig med at hver femte kandidat oppnådde karakterene A eller B. På trinn 1-7 hadde de en strykprosent på 20 prosent, og for trinn 5-10 14 prosent. Snitt på eksamen nasjonalt våren 2025 var 31,5 prosent stryk på trinn 1-7 og 27 prosent stryk på trinn 5-10.

Andre lærerutdanninger hadde strykprosent på over 60-70 prosent (se faktaboks).

nasjonal deleksamen

3 av 10 strøk i matematikk

— Mange jobber hardt

De tre NTNU-studentene merker at det er flinke studenter på lærerstudiet. De sier at de opplever det på klasseromsundervisningen, hvor det svært ofte er diskusjoner. De er samlet i relativt små grupper, noe som gjør det lettere å delta. Mange av studentene er også flinke til å møte opp på campus. 

Tea Elisabethdotter Anda går grunnskolelærer 5. — 10. trinn med matematikk. Magnus Jørgensen går også på 5.-10- trinn, men med norsk. Trym Enge Jørstad går på lektorstudiet 8. — 13. trinn med historie som hovedfag. 

— Jeg opplever et høyt faglig nivå og en stor interesser for å bli lærer. Det er mange som jobber hardt på studiet, forteller Jørstad.

De gleder seg allerede til de etter hvert skal bli lærere. 

— Jeg gleder meg skikkelig. Det blir veldig interessant å sette all kunnskapen og erfaringen vi har lært og opparbeidet oss, ut i praksis. Da skal vi stå på egne bein og få jobbet med det vi har lyst til, sier Jørgensen. 

Anda tror det kan bli litt vemodig den dagen hun er ferdig på studiet. 

— Jeg er ambivalent. Jeg gleder meg ekstremt mye, men vil ikke dra fra alle sammen her heller. 

— Gir status

Førsteamanuensis Anita Valenta og professor Jan Arvid Haugan er studieprogramledere ved henholdsvis seksjon for matematikk og pedagogikk. 

Begge er enige i at det er riktig av NTNU å holde fast på karakterkravene. 

— Det har noe med statusen til yrket å gjøre. Vi ønsker å få studenter som er flinke og motiverte. Kommer de hit på et lavt nivå, er det større sjanse for at de slutter. Når du kommer inn i en klasse der alle er motiverte med gode arbeidsvaner, så får det betydning for opplevelsen av studiet og det framtidige yrket, sier Valenta. 

Haugan sier han ikke har tenkt så mye på dette med karakterkrav, men har reflektert mye over hva det vil si å være en god lærer. Han synes det er vanskelig å si noe generelt om hva karakteren man får som 18-åring betyr for kvaliteten som lærer en gang i framtida. Mange kan modnes i løpet av et studieløp, og i tillegg gjelder karakterkravet kun for to fag. 

— Men jeg sier ofte til lærerstudentene som jeg underviser at de skal bli lærere for mitt barnebarn. På det grunnlaget stiller jeg krav til dem og forventer at de stiller krav til seg selv. Uten å ha et godt empirisk grunnlag for å hevde det, har jeg et mer intuitivt ønske om at en norsklærer til mitt barnebarn bør ha minst karakter 3 i norsk fra videregående, sier han — før han legger til:

— Har de dårligere karakter enn dette, så er jeg ikke sikker på om vi klarer å lære vedkommende nok norsk til å fungere som en god norsklærer. På den andre siden kan vedkommende kanskje for eksempel bli en fremragende kroppsøvingslærer eller musikklærer. 

— Gir bedre undervisning

Valenta understreker at karakterkravene ikke er spesielt høye. Karakterkravet 4 i matematikk handler om den letteste, praktiske matematikken. 

— Det er ikke rakettforskning. Har du ikke en god forståelse lik en 4-er over så mange år, så er det vanskelig å se hvordan det kan utvikle på et par måneder, sier hun.

Haugen mener det er samfunnsøkonomisk dyrt med svake lærere. Han understreker at alt han sier nå, må nyanseres. Han vet ikke nok om dette til å uttale seg sikkert. Han vet ikke om en lærer med karakter 2 i norsk fra videregående i snitt kan være mye svakere enn en lærer som har karakter 4 eller 6. 

— Men intuisjonen min sier det. Hvor begynner vi norskundervisningen på lærerutdanningen for studenter som har karakter 2 fra videregående?

Haugan spør seg om de da må begynne med å definere skillet mellom subjekt og substantiv og hvor mye av pensum fra grunnskolen de må repetere før de kan gå inn på det didaktiske, selve undervisningslæren. 

 Da begynner vi med å definere skillet mellom subjekt og substantiv, og må repetere mye av det studenten skal kunne fra før. Det handler om hvilket nivå undervisningen skal legges på. 

— Jeg er redd for at studenter med for lav måloppnåelse i løpet av grunnskole og videregående opplæring vil kreve mer repetisjon av forventet forkunnskap på lærerutdanningen. Det er grunn til å tro at dette vil gå på bekostning av undervisningen omkring fagdidaktikk. Da får vi nødvendigvis svakere lærere. Det handler om hvilket nivå undervisningen skal legges på. 

Valenta skyter inn:

— Du kan kanskje bli en god lærer med 2 i norsk, men det får konsekvenser for læringsmiljøet og krever mye ressurser, der medstudenter må slite fordi noen ikke kan det mest grunnleggende. Karakterkravene gjør at undervisningen blir bedre her, sier hun. 

Nasjonal deleksamen

Lærerstudenter uten karakter­krav stryker mest