Debatt ● Rune Dahl Fitjar
Om hatter og sladder
Khrono videreformidler en påstand om rolleblanding som jeg undrer meg over, skriver Rune Dahl Fitjar.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khrono videreformidler 13.september en påstand om rolleblanding som jeg undrer meg over. For det første står det ingenting i saken om hvordan jeg skal ha blandet roller. For det andre har jeg ikke blitt kontaktet av Khrono i forbindelse med saken, selv om den er vinklet som kritikk av meg og siterer fra et svar jeg har gitt på LinkedIn.
Utgangspunktet for saken er et innlegg fra kollega Rune Todnem By på LinkedIn. By lenker i innlegget til en kronikk av Christine Meyer, som hun har skrevet som professor på et tidspunkt da hun også drev valgkamp som byrådslederkandidat i Bergen.
Jeg blir også brukt som eksempel i innlegget og i Khrono-saken, uten at jeg forstår hva dette har med meg å gjøre. Jeg har ikke skrevet verken kronikker eller leserinnlegg i valgkampen, så dette har ikke vært en problemstilling for meg. Og selv om det er smigrende å bli sammenlignet med Christine Meyer, har jeg ingen ambisjoner om å bli profesjonell politiker. Jeg var en av 72 kandidater på Høyres liste til kommunevalget i Stavanger. I likhet med de aller, aller fleste som stilte på lister i kommunevalget, har jeg full jobb ved siden og har brukt noe av fritiden på å engasjere meg i politikken.
By har senere oppklart at han siktet til et innlegg jeg skrev på LinkedIn om regionalt samarbeid. Jeg tagget Stavanger Høyre i innlegget, men Bys ankepunkt er at dette skjedde for langt nede i teksten. Innlegget startet med en personlig betraktning om at jeg skiftet kontor, så jeg kan vanskelig se at dette kunne fremstå som forskningsformidling. Jeg hadde også et par dager tidligere lagt ut en post i samme forum hvor jeg kunngjorde at jeg stod på Høyres liste ved valget. By viser til at det står professor under navnet mitt.
Jeg skriver ikke disse meningene i kraft av å være ekspert. Det er mine personlige meninger, og de er verken mer eller mindre verdt enn andres meninger.
Rune Dahl Fitjar
Jeg anser sosiale medier som nettopp sosiale, altså som steder hvor man kan dele stort og smått med nettverket sitt, og hvor man kan være en hel person om man ønsker det. Jeg legger ut oppdateringer om det som skjer i livet mitt, både på jobb og på privaten. Det kan være feriebilder og det kan være en ny vitenskapelig artikkel. Og jeg har meninger. Om Viking, om politikk, om fag og om andre ting (men aller mest om Viking). Jeg skriver ikke disse meningene i kraft av å være ekspert. Det er mine personlige meninger, og de er verken mer eller mindre verdt enn andres meninger. Noen handler om ting jeg har fagkompetanse på, de fleste gjør ikke det.
Når man skriver kronikker og signerer som professor, eller når man blir intervjuet om faget sitt, er det naturlig å tenke at man uttaler seg i kraft av denne rollen. Det bør likevel være innholdet, ikke tittelen, som legges til grunn når andre vurderer om argumentene er fornuftige. Ved lunsjbordet, på fest, i busskøen eller på sosiale medier er det i mine øyne ikke naturlig å tenke at utgangsposisjonen for en akademiker er at man uttaler seg som professor, og at man må presisere når man inntar en annen rolle.
Snarere enn å vise at akademikere må bli tydeligere på hvilke hatter de har, viser kanskje saken at Khrono må undersøke substansen bedre før de videreformidler halvkvedete påstander fra sosiale medier på syltynt grunnlag. Og ta gjerne kontakt med de som kritiseres for å gi mulighet for samtidig tilsvar.
