USA

Princeton-professor om Trump: — Det er kaotisk

Professor Shamus Khan mener det er sannsynlig at universitetssektoren i USA vil krympe. Men han har ingen tro på at amerikanske forskere vil flytte til Europa. 

— Hvis Trump fortsetter med bare pisk og ingen gulrot, tror jeg det er en feilsteg, sier professor Shamus Khan ved Princeton.

— Vi trodde at det kom til å gå dårlig, men vi visste ikke at det kom til å være en så radikalt endring. 

Slik oppsummerer sosiologiprofessor ved prestisjeuniversitetet Princeton, Shamus Khan, de fem første månedene med Donald Trump som president for andre gang. Nylig gjestet han OsloMet for å holde et foredrag om tilstanden i amerikansk akademia.

FAKTA

Shamus Khan (46)

  • Har vært professor ved Princeton i sosiologi siden 2021. Var før det professor ved Columbia.
  • Khan er forfatter av over 100 artikler, bøker og essays, og skriver jevnlig for aviser som New York Times og Washington Post. Han har mottatt en rekke utmerkelser og priser for sitt undervisningsarbeid.
  • Han har forsket mye på ulikhet, eliter, kjønn og seksualitet. 

For presidentens angrep på akademia har skjedd med imponerende hastighet, mener Khan. På løpende bånd har Trump stanset den føderale støtten til eliteuniversitetene i landet, vedtatt å legge ned Utdanningsdepartementet og studenter fengsles og kastet ut av landet. Khan har selv opplevd å få forskningsprosjekt stanset.

— Det er uklart hva Trump-administrasjonen egentlig gjør, for å si det rett ut. Det finnes lister med forbudte ord, men de er ikke nødvendigvis faktisk forbudt. Av og til får de som har ansvar for å gjennomføre politikken vite om den gjennom pressemeldinger. Mange av retningslinjene blir annonsert, men så trukket tilbake igjen.

Khan sammenligner Trump framferd overfor universitetene med innføringen av tolltariffene.

— Det mønsteret vi ser med tolltariffene, blir nå gjentatt i universitetssektoren. Det kommer store kunngjøringer om, for eksempel, i praksis å forby kinesiske visum. Og så, fire dager senere: «Nei, vi gjør ikke det likevel». Det er kaotisk, og det er vanskelig å få oversikt over hva som faktisk skjer.

— Vil krympe

Khan peker på tre hovedområder i akademia som påvirkes av Trumps politikk: Ytringsfrihet, akademisk frihet og føderale bevilgninger. 

Han tror ikke Trump vil klare å begrense ytringsfriheten på campus. Det vil bli stoppet i domstolene fordi ytringsfrihet er grunnlovsfestet. 

Sosiologiprofessoren mener fremtiden til den akademiske friheten ser noe mørkere ut, fordi den er basert på sedvane, ikke lover.

— Det er egentlig ingenting som beskytter den akademiske friheten i amerikansk lov, og derfor tror jeg det kan bli en kulturkrig der jeg har troen på at en del kan bevares. Jeg er en forsiktig optimist på akkurat dette punktet, sier Khan. 

Der det ser skikkelig mørkt ut for amerikansk akademia, er den føderal bevilgningen til universitetene. Khan mener den amerikanske utdanningssektoren står overfor en omfattende omstrukturering de neste 20 årene. 

—Det er svært sannsynlig at vi vil se en betydelig nedgang i antall studenter ved amerikanske universiteter, rett og slett fordi det allerede har skjedd. Det har vært en nedgang på rundt åtte prosent, og denne nedgangen vil ramme visse sektorer uforholdsmessig hardt. Det er sannsynlig at universitetssektoren i USA vil krympe.

30 ganger mer

Khans arbeidsplass, Princeton, ble, som Harvard og Colombia, rammet av Trumps jakt på eliteuniversitetene. I april kunngjorde presidenten at han ville holde tilbake 210 millioner dollar, eller nærmere 2,1 milliarder kroner, i føderal støtte til Princeton.

I motsetning til Harvard og Columbia fulgte det ikke en rekke krav med kuttet. Der Harvard fikk beskjed om å fjerne DEI-tiltak, gjøre det forbudt med masker i demonstrasjoner på campus og ansette basert på kvalifikasjoner istedenfor hudfarge eller kjønn, var Trump-administrasjonen tyst overfor Princeton, ifølge The Daily Princetonian.

Hva som skjer med den føderale støtten er fremdeles uvisst, sier Khan, men universitetet forbereder seg på en fremtid med trangere økonomi. 

— I min avdeling jobber jeg med å kutte ti prosent av det administrative budsjettet, og det skjer overalt på universitetet.

Siden 1950-tallet har den føderale bevilgningen til amerikanske universiteter økt astronomisk. 

Tall som The New York Times hentet inn i april, viser at amerikanske myndigheter bevilget 30 ganger mer til universitetene i 2023 sammenlignet med 1953. Totalt fikk amerikanske universiteter bevilget 60 milliarder dollar i 2023.

Selv om Trump har gått hardt ut mot eliteuniversitetene, tror Khan at det er de offentlige universitetene som vil merke mest at pengesekken strupes.

— Blant universitetene som mottar mest føderal støtte, er seks av ti offentlige institusjoner. Selv om eliteuniversitetene har vært Trumps målskive, vil den største effekten merkes ved offentlige institusjoner. 

Selv om Trump gjør store endringer i akademia, er det ikke nytt at myndighetene forsøker å styre hvilken forskning de ønsker, sier professor ved Princeton, Shamus Khan. — Vi må anerkjenne at myndighetene har til en viss grad styrt hva slags forskning de vil at vi skal bruke tiden på tidligere også. Det er ikke nytt. Universiteter har vært med på å utvikle bomber blant annet.

Kan bli mer skatt

Princeton-professoren legger til to tilleggsmomenter som har fått langt mindre oppmerksomhet og som kan påvirke økonomien til universitetene i fremtiden.

Det ene er forslaget om å øke skatten på gaver (endowments) som universiteter mottar. Tidligere slapp universitetene å betale skatt på gaver, men Trump innførte i 2017 en skatt på 1,4 prosent på gaver over 500.000 dollar. Som en del av «One Big Beautiful Bill», som Trump la fram denne våren, foreslår presidenten en betydelig økning i beskatningen av institusjoner som mottar gaver over 750.000 dollar per student, ifølge flere medier, deriblant Al Jazeera.

Blir forslaget stemt gjennom i Senatet, vil institusjoner som mottar gaver over denne grensen beskattes med sju prosent, mens institusjoner som mottar gaver over 1,25 millioner dollar per student beskattes med 14 prosent. Institusjoner som mottar gaver over to millioner dollar per student vil bli beskattet med 21 prosent.

For eliteuniversitetene utgjør rike velgjørere en stor del av inntektene, og endringer i beskatningen kan få store konsekvenser, tror Khan. 

— Gavene spiller en enormt viktig rolle for eliteuniversitetene og en slik beskatning vil ha store ringvirkninger på driftsbudsjettet til institusjonen. Ved Princeton koster det rundt 70.-80.000 dollar i året å studere, men rundt 70 prosent av studentene betaler ikke det. En stor andel av dem mottar stipender som gjør at de studerer gratis, og det er mulig på grunn av gavene, sier Khan. 

Mindre til drift

Det andre punktet Khan trekker fram, er begrensningen Trump har lagt på bruken av forskningsmidler bevilget av National Institute of Health (NIH) og andre offentlige organer til drift. 

Det amerikanske forskningsrådet deler ut milliarder av kroner hvert år til medisinsk forskning, men Trump ønsker å begrense hvor store deler av midlene som går til generell drift av universitetene som mottar midlene. Han har derfor satt et tak på 15 prosent. 

Khan forklarer at hans universitet har hatt som regel at 64 prosent av forskningsmidlene skal gå til generelle driftskostnader. 

— Hvis jeg får tildelt én million dollar fra NIH, vil 640.000 dollar av dette gå til drift av universitetet. Resten kan jeg bruke på forskningsprosjektet. Det er enormt mye penger som forsvinner fra driftsbudsjettet, forklarer Khan. 

Mer høyrevridd

Den store usikkerheten i amerikansk akademia har gjort at mange europeiske land har sett sitt snitt til å forsøke å kapre noen av de glupeste hodene i det som lenge har vært forskningens fyrtårn. 

Lengst har universitetet Aix Marseille gått. De sier rett ut at de ser etter amerikanske forskerflyktninger. Universitetet har satt av 15 millioner euro, som skal gå til å ansette inntil 20 amerikanske forskere. De første kommer til Marseille allerede til uka.

Også i Norge har ønsket om å tiltrekke seg toppforskere vært stort, og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) la nylig 100 millioner kroner på bordet for å rekruttere internasjonale forskere til Norge

Khan har imidlertid ingen stor tro på at initiativene fra Europa vil føre til at mange amerikanske forskere flytter fra USA.

— Det er ikke kun et spørsmål om å bytte arbeidssted, men det handler også om å flytte hele livet ditt. Jeg er 46 år gammel og har mitt liv i USA. Det ville vært en enorm utfordring å bytte ut det med Frankrike eller Norge, sier han.

Professoren mener også at det politiske klimaet i mange europeiske land er i ferd med å bli mer høyrevridd, og at det dermed ikke er gitt at forholdene for akademikere ikke vil bli verre også her i årene fremover. 

— Det er nesten garantert at Frankrike vil få en regjering ledet av ytre høyre i neste valg. Se på det som skjer i Sverige. Si at jeg flyttet hit, og om fire år kommer en ny ytre høyre regjeringen og kopierer Trump. Da er jeg like langt i et land der jeg ikke har venner og familie. 

Powered by Labrador CMS