Rapport: På tre år har 27.000 britiske studenter tatt «Mikke Mus»-studier

Begrepet «Mikke Mus»-studier brukes om fag som kritikerne mener har lav faglig tyngde og begrensede jobbmuligheter etter endt utdanning.

I Norge er fenomenet kanskje bedre kjent som «tullestudier».

Mer om det siden.

En rapport fra TaxPayers’ Alliance (TPA), som bygger på analyse av data fra 787 emner ved britiske universiteter, viser at enkelte av Mikke Mus-fagene omtales som «woke» eller hobbybaserte.

Det skriver The Telegraph.

Lansert på begynnelsen av 2000-tallet

Studiene som trekkes fram i rapporten er mastergrader i klimarettferdighet ved Glasgow Caledonian University, rase, utdanning og dekolonial tenkning ved Leeds Beckett University, og et studie i netto nullutslipp ved London South Bank University. Også e-sport og friluftsliv med overlevelsesferdigheter er på listen i rapporten, ifølge den britiske avisen.

Begrepet «Mikke Mus-studier» ble først introdusert i Storbritannia under New Labour-regjeringen av tidligere minister for universitetene (Minister of State for Universities and Science), Baroness Hodge, på begynnelsen av 2000-tallet. Hun brukte det om fag med mindre strengt akademisk innhold og få direkte jobbmuligheter.

Callum McGoldrick, kampanjeleder for TPA, kritiserer statens subsidiering av fagene.

— Skattebetalere er lei av at pengene deres går til fag som nesten ikke gir avkastning. Disse fagene er i praksis statlig finansierte vanitetsprosjekter der universitetene fyller kassen mens offentligheten står for låneutgiftene, som ofte aldri blir tilbakebetalt, sier McGoldrick til The Telegraph.

Noen av de mest kritiserte fagene har blitt tilbudt av Buckinghamshire New University og Nottingham Trent University. Men også medlemmer av de mest prestisjefylte universitetene i Storbritannia, Russell Group, finnes på listen, som University of Manchester og University of Bristol. 

Flere av kursene som TPA har pekt på, tilbys ikke lenger.

utdanning

Tullestudier? De finnes ikke, mener ministeren

I forsvarsposisjon

Universitetene selv forsvarer fagene. En talsperson for University of Nottingham har gått ut og understreket at majoriteten av studentene på deres masterprogram i arbeidsplasshelse og velvære, er seniorer som allerede arbeider innen HR og arbeidshelse. Omtrent halvparten får betalt direkte av arbeidsgiver, formidler vedkommende.

Tilsvarende fremhever University of Cumbria at deres mastergrad i utendørs- og erfaringsbasert læring er forskningsbasert og gir studenter verktøy for å inspirere til læring og bærekraft.

I Storbritannia har både konservative og Labour-regjeringen uttrykt ønske om å stramme inn på såkalte «rip-off»-grader, altså grader eller fag som anses å gi lite faglig eller praktisk utbytte, samtidig som de koster mye penger.

De konservative har blant annet foreslått å begrense antall studenter på «lavkvalitetsfag», mens Labour har utstedt nye fullmakter for å sikre faglig kvalitet.

Debatt ● Kjetil E. Lein og Øystein E. Søreide

Nok om tullestudier — vi må snakke om det vi trenger

«Tullestudier»

Situasjonen har paralleller til debatten om «tullestudier» i Norge, som Khrono har omtalt flere ganger. 

Høyres stortingsrepresentant Peter Frølich, startet debatten med å kritisere studier som handler om «sosial bærekraft» og «kjønn, seksualitet og mangfold» som tullestudier med liten samfunnsmessig verdi. 

Ifølge TPA-rapporten fra Storbritannia er det spesielt fag som kombinerer humanistiske og samfunnsvitenskapelige emner, samt fag som karakteriseres som «woke» og/eller «hobbybaserte kurs», som får betegnelsen «Mikke Mus»-studier. 

Eksempler inkluderer en grad i yoga- og meditasjonstradisjoner ved SOAS University of London, og mastergraden i samtidige identiteter ved University of Bristol.

Utdanningspolitisk talskvinne for Labour-partiet, Laura Trott, mener studentene blir dårlig ivaretatt, og peker på at ungdomsledigheten stiger samtidig som mulighetene snevres inn. Overfor The Telegraph understreker hun også behovet for mer praksisnær utdanning som gir reelle arbeidsmuligheter.

Debatt ● Helge Holden

Den evige «tulledebatten» og universitetenes autonomi

Kan få ettergitt lån

Et viktig bakteppe for kritikken er finansieringen av høyere utdanning i Storbritannia, skriver The Telegraph.

Studentene tar opp statlige lån for å betale skolepengene, som ikke skal tilbakebetales før man når en viss inntekt. Dersom lånet ikke blir nedbetalt innen en gitt periode, blir det ettergitt. På denne måten risikerer skattebetalerne å subsidiere fag som ikke gir økonomisk avkastning, ifølge skattebetalerforeningen.

Kritikerne mener at de omtalte studiene har begrenset nytteverdi på arbeidsmarkedet.

Universitetene påpeker at fagene likevel har verdi, både i form av faglig utvikling, tverrfaglig kompetanse og relevans for ulike arbeidsfelt. Flere framhever at kursene regelmessig vurderes og oppdateres basert på etterspørsel fra studentene og trender i arbeidsmarkedet.

TPA understreker at de ønsker å stoppe offentlig finansiering av lavkvalitetsfag og heller prioritere utdanning som gir økonomisk og samfunnsmessig avkastning.

— Vi må slutte å finansiere hobbyfag og begynne å prioritere fag som faktisk styrker økonomien og gir valuta for pengene, sier Callum McGoldrick.

Debatt ● Kristin Vinje

Alle studier må vurderes ut fra kvaliteten. Et innlegg fra Nokut i «tulledebatten»