Debatt ● Anders T. Hjertø Lind

Regjeringen svikter ferske forskere

En fersk rapport fra NIFU beviser det mange av oss allerede visste. Mange av de som skal bære norsk forskning inn i fremtiden sliter. Statsråd Aaslands svar til Stortinget om funnene viser en regjering blottet for handlekraft.

Aasland tar feil når hun sier vi trenger mer kunnskap, skriver forfatteren. — Vi vet nok til å handle. Med kunnskapen på bordet må ministeren ta sitt ansvar som arbeidsgiver og premissgiver i sektoren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NIFU finner i en fersk rapport at «stipendiater og postdoktorer sliter med psykiske plager som skyldes jobben», rundt 45 prosent svarer at de sliter med nedtrykthet eller depresjon. Også i førstestillinger gjør nedtrykthet og depresjon seg gjeldende. 

Samlet sett identifiserer rapporten en lagdeling i norsk akademia; mens de godt etablerte er fornøyde, opplever god støtte og generelt har det bra, rapporterer de ferske og midlertidige om misnøye, lavere beslutningspåvirkning, mindre støtte og betydelig høyere psykisk uhelse.

Vi i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF) kjenner de ferske forskernes situasjon godt og er på ingen måte overrasket over funnene. Ferske forskere, særlig i midlertidige stillinger, står i en spesielt utfordrende arbeidssituasjon sammenlignet med mer etablerte kollegaer. 

Som rapporten viser har midlertidighet (både midlertidige stillinger og usikre «faste» stillinger), maktubalanse og stort arbeidspress konsekvenser. Det viser både NIFU-rapporten, forskning fra UiA og enkeltsaker som TREC-saken ved UiT.

Samtidig er ‘mer og bedre forskning’ en gjenganger i politikernes løsninger på både dagens og morgendagens utfordringer. Større budsjetter, flere prosjekter og sentre, og økt import av utenlandske forskere vil imidlertid ikke være nok i seg selv. 

For å sikre norsk forsknings fremtid må vi ivareta, beholde og støtte opp om talentene som skal bære norsk forskning inn i fremtiden. Bedre forhold for ferske forskere gir økt kvalitet og kapasitet, varierte perspektiv og gjør det mulig for de største talentene å velge forskningen.

I sitt svar til Stortinget sier ministeren at mens hun «deler bekymringen» tror hun det blir bedre og at vi trenger mer kunnskap. Mens tiltakene regjeringen så langt har kommet med (lengre postdoktorkontrakter og karriereveiledning) er positive, er de langt fra nok og treffer et fåtall av ferske forskere. 

Mens mer kunnskap er bra, tar Aasland feil når hun sier vi trenger mer kunnskap. Vi vet nok til å handle. Med kunnskapen på bordet må ministeren ta sitt ansvar som arbeidsgiver og premissgiver i sektoren.

For å sikre gode forhold for de ferske forskerne som er fremtiden til norsk forskning må vi begynne å redusere ubalansen i makt gjennom å skape rom for deltakelse i prosesser, debatter og beslutninger på lik linje med de etablerte, redusere stipendiaters avhengighet til veileder og fullt ut anerkjenne stipendiater som arbeidstakere.

Kunnskapen ligger på bordet, nå er det opp til Aasland og regjeringen å handle. Vi i Organisasjonen Ferske Forskere er klare til å bidra.

Powered by Labrador CMS