Ukraina

Rekordmange ukrainske studenter i Norge

665 ukrainere er nå heltidsstudenter i Norge. Det er ny rekord. — Det er sunt for Ukrainas framtid at vi får en god utdanning i Norge, sier student Vladyslav Kyryliuk.

Ung voksen står ute i snødekt vinterlandskap med by og åser i bakgrunnen.
Vladyslav Kyryliuk er 21 år, er ukrainsk flyktning og studerer nå dokumentarfilm og TV-produksjon ved Universitetet i Innlandet (TV-skolen) — bachelorprogram. Han har akkurat fullført første året, og har to år igjen.
Publisert Sist oppdatert

Tirsdag 24. februar markeres fireårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina. De dystre statistikkene knyttet til krigen finnes i hopetall og påvirker alle samfunnsområder. Ringvirkningene når også Norge i stor grad — og aldri har det vært flere ukrainske studenter i Norge enn nå. 

Nye tall fra Direktoratet for høyere utdanning og forskning (HK-dir) viser at det høsten 2025 var 665 heltidsstuderende ukrainere i Norge, en oppgang fra 520 i 2024.

FAKTA

Ukrainske studenter i Norge høsten 2025

  • Universitetet i Oslo: 95
  • Universitetet i Sørøst-Norge: 80
  • Universitetet i Bergen: 65
  • NTNU: 60
  • Universitetet i Stavanger: 55
  • Handelshøyskolen BI: 55
  • NLA Høgskolen: 55
  • Universitetet i Agder: 45
  • OsloMet: 35
  • UiT Norges arktiske universitet: 20

Kilde: DBH

De flokker seg i særlig grad rundt universitetene, som har 500 av de 665 studentene i sine rekker. Størst er Universitetet i Oslo med 95 ukrainske studenter. Like bak følger Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med 80 studenter. USN har også hatt den største økningen, med en firedobling av antall ukrainske studenter siden 2022.

Se tallene for de ti universitetene og høgskolene som har flest ukrainske studenter i faktaboksen.

— Viktig når vi skal tilbake

På Lillehammer går Vladyslav Kyryliuk andre året i bachelorprogrammet på TV-skolen ved Universitetet i Innlandet. Ukraineren studerer dokumentarfilm og TV-produksjon, og har lært seg norsk på rekordtid, etter at han kom til landet i juli 2022. 

Han synes naturlig nok at 24. februar er en mørk dag. 

— Det blir selvfølgelig ekstra mye rundt en slik årsdag, og det føles veldig tungt når krigen og dødsfallene bare fortsetter å øke i antall, uten at noen klarer å se noen slutt på det hele. Man mister litt håpet, sier Kyryliuk.

Han har selskap av 14 andre ukrainske studenter ved Universitetet i Innlandet. De slipper nå å bekymre seg for skyggen av studieavgiften som har hengt over dem. Khrono skrev i fjor sommer om hvordan Kyryliuk og andre sto i fare for å måtte betale full studieavgift, fordi deres kollektive beskyttelse var i fare.

— Jeg klagde dette inn for ledelsen, og nå har de endret reglene. Alle ukrainske studenter som har begynt på Innlandet etter at krigen brøt ut, kan bli ferdige uten å betale den ekstra studieavgiften.

Vladyslav Kyryliuk er ikke bekymret over at mange ukrainske unge nå tar sin høyere utdanning utenfor landets grenser. Tvert imot.

— For det første er det bra at vi får mulighet til gjennomføre et helt utdanningsløp. Det er ikke lenger 100 prosent sikkert at det er mulig i Ukraina nå. Men de fleste av oss, i alle fall ganske mange, tenker at vi skal vende tilbake når krigen er over, og bidra til gjenoppbygging av landet. Så tror jeg det også er bra for norske medstudenter å få nærkontakt med ukrainere i Norge og bli litt kjent med krigens virkelighet. Det er sunt for Ukrainas framtid at vi får en god utdanning i Norge, sier Vladyslav Kyryliuk.

Legger til rette

Studiedirektør Vibeke Bredahl ved USN forteller at de har innført flere tiltak ovenfor ukrainske studenter.

Portrett av Bredahl med uskarp bakgrunn.
Studiedirektør Vibeke Bredahl ved Universitetet i Sørøst-Norge.

— Veldig raskt etter invasjonen satte vi ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som skulle jobbe med interne hindringer og barrierer for å åpne opp for ukrainske flyktninger til Norge og til studier hos oss. De skulle også ha tett dialog med våre vertskommuner for å kartlegge behovene, sier Bredahl.

USN fikk i likhet med andre norske utdanningsinstitusjoner en ekstrabevilgning fra Kunnskapsdepartementet i 2022 for å ta imot studerende flyktninger.

— I samarbeid med vertskommunene våre, fylkeskommunene og NAV kunne vi da legge til rette for å ta imot flyktninger, og bruke midler på å kvalifisere ukrainske flyktninger til å ta ordinære utdanningsprogram i Norge, sier Bredahl.

— En god effekt

— Hva slags tilbud har dere hatt?

— Vi har hatt dedikerte plasser på årsenhet i norsk for ikke-norsktalende og engelskkurs for ukrainske og andre flyktninger, slik at de kan dokumentere engelskkunnskapene sine, og dermed gjøre dem i stand til å søke seg til engelskspråklige programmer.

— Så har vi et samarbeid med NAV og fylkeskommunen i Buskerud som resulterte i et kurs i økonomi for flyktninger som hadde økonomiutdanning fra hjemlandet, for å få dem raskere ut i arbeid. Der ser vi nå at totalt ni ukrainske studenter er inne på bachelor i økonomi og ledelse. Så det interessant å se at vår satsing kan ha hatt en effekt, at studentene har ønsket å ta videre utdanning.

— Hvorfor har dette vært en viktig satsing for dere?

— Det er viktig for oss bidra så godt vi kan med å få flyktninger inn i meningsfylte hverdager med utdanning og jobb. USN er lokalisert i åtte ulike vertskommuner, med utdanning tett på der folk lever og jobber. Vi har også mange korte profesjonsutdanninger ved USN som er viktige både for norsk arbeidsliv, men også for et fritt og selvstendig Ukraina etter hvert — der man kan komme tilbake og bidra med å bygge opp samfunnet, sier Vibeke Bredahl.

Powered by Labrador CMS