Statsbudsjettet må bidra til bedre finansiering av flercampus

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

 Regjeringen la i Hurdalsplattformen klare ambisjoner om at den vil stille tydeligere nasjonale krav til universiteter og høyskoler om geografisk nærvær for å møte regionale kunnskaps- og kompetansebehov, og sikre tilgang til et bredt utdanningstilbud der man bor.

24. mars i år la regjeringen fram «Utsynsmeldingen» (Stortingsmelding 14, 2022/23), hvor det blant annet lanseres et nytt finansieringssystem for UH-sektoren. I meldingen heter det at finansieringen av flercampus er et politisk spørsmål som må behandles i statsbudsjettet.

Den første anledningen til å følge opp dette er i statsbudsjettet for 2024, og vi har klare forventninger til at statsråd Ola Borten Moe, slik utdannings- og forskningskomiteen i sin innstilling til ny finansieringsordning gjorde, vil følge dette opp i bevilgninger.

Nord universiteter har 8 studiesteder fra Stjørdal i sør til Stokmarknes i nord. Det minste studiestedet har 1.750 innbyggere. Universitetet har de samme krav til faglig standard på undervisning og forskning på de små som de store studiestedene.

les også:

Ber universitetene og høgskolene prioritere helse, IT og grønn omstilling

Nord universitet som flercampus-institusjon har moderne organisasjons- og arbeidsformer og utnytter og utvikler de muligheter digitaliseringen gir, men det er uansett vesentlige ekstrakostnader ved flercampusuniversiteter.

Disse ekstrakostnadene er blant annet knyttet til:

• — Etablering, drift og vedlikehold/oppgradering av fysisk og digital infrastruktur på flere studiesteder
• Leveranser av tjenester med stor geografisk spredning
• Geografisk distribuerte fagmiljø (undervisning og FoU) krever lokal bemanning av en rekke støtte- og koordinerende funksjoner, som blant annet bibliotek, IT-drift, studieveiledere og annen infrastruktur for forskning og forskningsbasert undervisning
• Undervisning gis ofte til program/emner med færre studenter da rekrutteringsgrunnlaget ofte er mindre
• Kvalitetskrav i utdanningstilbud og i FoU-virksomheten krever koordinering, samhandling og bruk av fagressurser på tvers av studiestedene
• Kommunikasjon- og informasjon knyttet til koordinering av virksomhet på flere studiesteder og til ulike geografisk betingende kulturer
• Studentdemokratiet, studentvelferd og psykososialt studentmiljø på og på tvers av studiestedene
• Mange vertskommuner å samhandle med å etablere gode vilkår for studenters trivsel og velferd

 Solberg-regjeringen satte i sin tid ned et utvalg som skulle se på «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn». I Stortingsmeldingen, som ble levert i 2020, skrev utvalget blant annet: «Utdanningssystemet spiller en sentral rolle ved valg av bosted og dermed også for tilgangen til fremtidig arbeidskraft for næringslivet i en region. Unges bostedspreferanser påvirkes blant annet av tilgang til typiske urbane tilbud som et variert arbeidsmarked, et godt kulturtilbud og sosiale møtesteder. Et godt og attraktivt studietilbud kan også ha stor betydning for tilflytting. Studier har vist at rundt 70 prosent blir værende i regionen der de har gjennomført studiene. Av studenter som i tillegg er født i samme region, blir hele 80 prosent værende. Samhandling mellom næringslivet og universitets- og høyskolesektoren er av stor betydning for regional og nasjonal verdiskaping. Ikke minst spiller universitetene og høyskolene en viktig rolle for kompetansen til arbeidskraften i det regionale næringslivet.»

les også:

Mindre tilgjengelige UiT-styremøter møter kritikk

Å være en «desentral» institusjon er svært viktig for Nord universitet — faktisk en viktig del av universitets identitet. Men en slik organisering er også kostnadsdrivende sammenlignet med å samle forskning og utdanning på få steder.

Det må tas hensyn til flercampusinstitusjonenes spesielle kostnader i statsbudsjettet for 2024. Vi ber om at regjeringen sørger for at man følger opp ambisjonen i Hurdalsplattformen og i Utsynsmeldingen, og at det kommer forslag om bedre finansiering av flercampus-institusjoner i statsbudsjettet for 2024.

Dette kan gjøres ved at de institusjoner som har campus i SSBs sentralitetsindeks 4, 5 og 6 får økt støtte hvert år for hvert studiested innenfor disse områdene, til å dekke merkostnadene ved å ha en desentralisert campusstruktur. Disse midlene må komme som tillegg til dagens finansiering av institusjonene.

les også:

Vil at flere universitets- og høgskoleansatte skal få jobbe fra Distrikts-Norge

Bare slik kan regjeringen sikre gode flercampusinstitusjoner som fortsatt evner å gi et bredt utdanningstilbud uavhengig av hvor i landet man bor. Det vil imøtekomme nasjonale kvalitetskrav og gi tilgang til kompetanse og kunnskap landet rundt gjennom forskningsbasert innovasjon og verdiskapning i lokale samarbeidsprosjekter.