Debatt ● Silje Haus-Reve og Joachim Gümüs Kallevig

UiS fortsetter å satse internasjonalt

I en tid der UiS må prioritere hardt, er det avgjørende at vi tør stille spørsmål om det vi gjør i dag er riktig vei å gå fremover. Da er det viktig at debatten om ECIU har riktig faktagrunnlag.

Etter seks år har ikke ECIU University prosjektet etablert seg som en integrert del av UiS sitt utdanningstilbud, skriver forfatterne. — I snitt har ca. åtte studenter fra UiS tatt eksamen i ECIU-emner per år, av et totalt studenttall på ca. 12 500.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Påstanden om at Universitetet i Stavanger bryter med Europa er misvisende og tatt ut av kontekst. UiS er tett knyttet til Europa igjennom et bredt og økende engasjement i EU-finansierte prosjekter og faglige internasjonale nettverk. Det skal vi fortsette å være.

Som leder og medlem av arbeidsgruppen som har gjennomgått UiS sitt ECIU-engasjement, ønsker vi å klargjøre enkelte faktiske forhold som har kommet i skyggen av den pågående debatten.

Innleggene i Khrono gir inntrykk av at rektor har til hensikt å legge frem et forslag for styret om å avslutte samarbeidet med ECIU University — uten at dette er forankret i organisasjonen. Dette medfører ikke riktighet.

Arbeidsgruppen var delt 2—4 i sin anbefaling, og dette har blitt fremstilt som et uttrykk for en grunnleggende uenighet i organisasjonen. Vi mener dette er en feilslutning. Fordelingen i arbeidsgruppen reflekterer i hovedsak sammensetningen av gruppen, ikke det generelle stemningsbildet ved UiS.

Gjennom prosessen har samtlige fakulteter og Arkeologisk museum blitt invitert til å komme med sine synspunkter. Resultatet er tydelig; alle enheter, med ett unntak, anbefaler enten full utmelding fra ECIU eller en avvikling av satsingen på ECIU University. Rektor har dermed bred støtte fra de vitenskapelige enhetene for sitt forslag til styret. 

Det hører også med til saken at rektor anbefaler å ikke videreføre prosjektet ECIU University, men ønsker videreføring av nettverksmedlemskapet.

Oppropet som har vært nevnt i Khrono, har etter en måned kun oppnådd støtte fra 2—3 prosent av mottakerne som fikk det tilsendt på e-post.

Etter seks år har ikke ECIU University prosjektet etablert seg som en integrert del av UiS sitt utdanningstilbud. 

Mellom 2021 og 2024 er det totalt avlagt 321,5 studiepoeng (!) i ECIU-emner ved UiS, tilsvarende omtrent 80 studiepoeng årlig — i en kontekst der UiS årlig produserer rundt 450 000 studiepoeng. I snitt har ca. åtte studenter fra UiS tatt eksamen i ECIU-emner per år, av et totalt studenttall på ca. 12 500.

Selv om det nå kan vises til økende planer og innledende oppstartsproblemer de første årene, er aktiviteten fortsatt marginal, avhengig av ekstern finansiering og omfattende sentral organisering.

At tilbudet via ECIU University blir etterspurt av studentene er forståelig. Men en eventuell utmelding betyr ikke at våre studenter vil få mindre innovative utdanningsløp i form av eksempelvis utfordringsbasert læring, som er en av ECIU University pedagogiske kjerne. Utfordringsbasert læring har eksistert før ECIU University, og dette kan utvides uavhengig dette prosjektet. 

Innovative, samfunnsrelevante og fleksible utdanningstilbud utvikles hver dag ute i fakultetene. Når en sentralstyrt modell fortsatt sliter med å få fotfeste er spørsmålet rektor nå stiller både naturlig og nødvendig. Dette handler ikke om å «kaste babyen ut med badevannet», men om å spørre hvor lenge barnet egentlig skal bade.

Dette handler ikke om å «kaste babyen ut med badevannet», men om å spørre hvor lenge barnet egentlig skal bade.

Haus-Reve og Kallevig

Omtrent én prosent av UiS sine publikasjoner er resultat av samarbeid med ansatte ved ECIU-partnerinstitusjoner. Med en netto basisfinansiering på omtrent 8 millioner kroner årlig, er det betimelig å stille spørsmål ved ressursbruken — særlig sett opp mot den målbare aktiviteten. Som et universitet med begrensede ressurser, må vi vurdere alternativkostnaden av våre satsinger.

Det er også vist til hvor liten tilførselen av basisfinansiering er målt mot UiS sitt totalbudsjett på over 2 milliarder kroner. Det aller meste av UiS sitt totalbudsjett er bundet i forpliktelser som lønnsmidler, husleie, energikostnader, driftskostnader m.m. I omstillingen som UiS står i, har prognosene for frie midler vært negative. 

8 millioner kroner er med andre ord en betydelig sum for en organisasjon i økonomisk omstilling.

Kartleggingen av ressursbruk viser at prosjektmidlene i stor grad har gått til administrative årsverk, og i mindre grad til vitenskapelig aktivitet. For et universitet med ambisjoner innen forskning og utdanning, er det avgjørende at administrasjonskostnadene står i forhold til den vitenskapelige verdiskapingen.

Samtidig har inntektsgrunnlaget blitt redusert som følge av endringene i det nasjonale finansieringssystemet, uten en tilsvarende nedgang i kostnader. Det er derfor grunn til å tro at nettokostnadene vil øke fremover.

I en tid der UiS må prioritere hardt, er det avgjørende at vi tør stille spørsmål om det vi gjør i dag er riktig vei å gå fremover. Strategisk realisme må til for å gjøre de riktige valgene — også når disse dulter bort i etablerte strukturer eller utfordrer oss til å bli enda bedre fremover. 

Styresaken som legges frem i juni er med andre ord en konsekvens av ansvarlig og legitim ressursprioritering.

Powered by Labrador CMS