Debatt ● Glenn Agung Hole

Stillheten i akademia er ikke nøytral – den er farlig

Det farligste vi kan gjøre som akademikere – er å tie. Stillheten er ikke nøytral. Den er lært, strategisk og drevet av frykt.

Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge
Glenn Agung Hole
Førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge Glenn Agung Hole
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En ny global undersøkelse publisert i Times Higher Education viser at 68 prosent av forskere driver selvsensur. 77 prosent mener akademisk ytringsfrihet er svekket sammenlignet med for ti år siden. Over hele verden ser vi tegn til det samme: Professorer vegrer seg for kontroversielle temaer, forskere sensurerer seg selv, og offentligheten tynnes ut. Det beskrives som en «spiral of silence». I Storbritannia har universiteter sviktet i å beskytte forskere med «ubeleilige» meninger.

Det stopper ikke der. 62 prosent av amerikanere sier de holder tilbake egne politiske meninger i frykt for sanksjoner. I Tyskland er det bare 18 prosent som tør å ytre seg offentlig om sensitive temaer. Mekanismen er kjent som «spiral of silence» – stillhet av sosial frykt.

Dette er ikke teoretiske abstraksjoner. Dette er virkelighet – også her hjemme. Og dette rammer ikke bare enkeltindivider. Det undergraver hele samfunnsoppdraget vårt.

Jonas Nøland ved NTNU påpeker at medieinnlegg i Universitetsavisa fra NTNU-forskere har stupt med 70 prosent på fire år. Hvis årsaken er frykt for å ytre seg, står vi midt i en stille epidemi – der selv akademia preges av taushet, frykt og selvjustis.

Og da må vi stille det ubehagelige spørsmålet: Hva skjer med et demokrati når fagfolk tier – ikke fordi de mangler mening, men fordi de frykter konsekvensene? Når kunnskap blir taus, svekkes hele den offentlige samtalen.

Jeg har kjent det på kroppen. Gjennom flere roller – som toppleder, akademiker, og som menneske med et navn og en stemme.

Som toppleder i Drammen Taxi krevde jeg kun én ting: at ansatte kunne norsk godt nok til å kommunisere trygt og respektfullt med kundene. Det handlet om integrering, ikke ekskludering. Likevel ble jeg møtt med trusler og mediekaos – for å si det mange tenkte, men få turte å si.

Som CEO i Fretex Miljø gjennomførte jeg en nødvendig omstilling: Åtte butikker og ett sorteringsanlegg ble lagt ned for å redde virksomhetens bærekraft. Det var tungt – men nødvendig. Likevel ble jeg kalt kald og kynisk, kun for å ta ansvar og hengt ut i Sosiale medier.

Som akademiker har jeg møtt samme mønster: Motargumenter erstattes med avvisning og personangrep. Et tydelig eksempel kom i juni 2025, da Harald Magnus Andreassen i kronikken «Harald Magnus Andreassen slakter førsteamanuensis Glenn Agung Hole,» i Finansavisen karakteriserte mine påstander som «tåpelige og meningsløse». Dette var ikke faglig uenighet, men et åpent personangrep.

Jeg svarte umiddelbart og saklig i «Slik svarer Hole på Andreassen-kritikken», med OECD-data, NAV-statistikk og faglitteratur. Målet var å løfte debatten dit den hører hjemme: På faglig nivå.

Kort tid etter publiserte Øystein Hov «Uredelig tallbruk fra Hole» i Finansavisen, hvor han anklaget meg for feil bruk av statistikk og stilte spørsmål ved min integritet – uten å imøtegå mine faktiske poenger eller data.

Jeg svarte i «Hov bedriver økonomisk ønsketenkning», hvor jeg dokumenterte hvordan han forenklet et komplekst samfunnsbilde til en snever fortelling. Også her forsøkte jeg å gjenreise rommet for faglig uenighet med fakta og analyser.

Vi lærer barna å si nei til mobbing. Men hvor lærer de mobbing? De ser det i akademia – hos voksne som reagerer med sinne på uenighet, og bruker posisjon til å kneble, ikke lytte.

Glenn Agung Hole

Disse angrepene viser hvordan posisjon og retorikk kan brukes til å skremme til taushet – ikke fremme nyanser. Jeg svarte begge med fakta og faglighet. Men det viktigste er hva det signaliserer til andre: Hva lærer unge forskere når kritikk møtes med hersketeknikker, ikke motargumenter?

Vi lærer barna å si nei til mobbing. Men hvor lærer de mobbing? De ser det i akademia – hos voksne som reagerer med sinne på uenighet, og bruker posisjon til å kneble, ikke lytte. Vi sier universitetene skal være rom for kritisk tenkning, men vi lærer studentene at det tryggeste er å tie.

Stillheten er ikke tilfeldig. Den er lært – og prisen for å ytre seg kan være høy: sverting, utestengelse, stans i karrieren. Selv for etablerte. For de uetablerte? Taushet blir eneste trygghet.

Og tomrommet fylles. Når fagfolk trekker seg, tar PR-rådgivere og selvutnevnte eksperter over – ofte uten faglig forankring. Da taper ikke bare akademia. Da taper samfunnet.

Friksjon skaper innsikt. Uenighet skaper utvikling. Men når diskusjon sees som trussel, dør innovasjonen. Et akademia uten motstemmer er som et hav uten strøm: stillestående, livløst – og uten retning. Og vi ser det skje – også her hjemme. Det er ikke bare en følelse. Det er dokumentert.

Ytringsmot må ikke bare aksepteres – det må verdsettes, beskyttes og premieres. For samfunnsoppdraget vårt stopper ikke ved å forske og undervise. Det handler også om å utfordre, stå i stormen – og ta risikoen ved å si det som trengs å sies.

Stillhet er aldri nøytral. Den er et tapt slag for sannheten. Og når akademikere slutter å snakke, forsvinner ikke støyen – det er kunnskapen som stilner.

offentlighet selvsensur stillhet ytringsklima universitetet i sørøst-norge ytringsmot meninger glenn agung hole debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fikk pris for beste samisk-relaterte masteroppgave

    Hilde Kristin Strand

    Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

    Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

    Prisen er på 10.000 kroner.

    To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

  • Har brukt sommeren på å jobbe for næringslivet

    Hilde Kristin Strand

    Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

    Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

  • Pusser opp studentboliger for titalls millioner

    Hilde Kristin Strand

    Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

    Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

  • Høyesterett: Trump får si opp tusenvis av ansatte

    Joar Hystad

    Høyesterett i USA besluttet mandag at Trump-administrasjonen kan fortsette arbeidet med å avvikle utdanningsdepartemntet i USA.

    Tidligere i år la Trump fram planer som viste at rundt 1300 ansatte i departementet skulle sies opp. De ble i første omgang permittert fra stillingene sine, og måtte forlate kontorene sine innen få dager.

    Ordren ble i slutten av mai avvist av en føderal dommer i Boston, men nå har Høyesterett altså besluttet at presidentordren om å avvikle utdanningsdepartementet likevel kan bli stående, skriver New York Times og flere andre internasjonale medier.

    Høyesteretts beslutning representerer en utvidelse av presidentens makt, som lar Trump demontere den indre driften av et departement opprettet av Kongressen.

    Ordren er teknisk sett midlertidig, og gjelder kun mens domstolene fortsetter å vurdere lovligheten av Trumps avgjørelse. I praksis kan oppsagte arbeidere som en dommer i Boston hadde beordret gjeninnsatt, nå igjen bli fjernet fra jobbene sine, skriver New York Times.

    Trump på talerstol peker mot publikum
    President Donald Trump.

  • Åpner studentboliger for elever

    Hilde Kristin Strand

    Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.

    – Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.

    Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.

    – Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.

    Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.

    I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.

    – Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.

  • Æresforskar i Australia

    Hilde Kristin Strand

    Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.

    Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).

    – Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.

    Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.

  • Første studentdrevne rakettoppskyting

    Hilde Kristin Strand

    Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

    Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

    – Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

    Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

    Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

  • Evakuerer Høgteknologi­senteret i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    I Bergen har naudetatane rykkt ut til Høgteknologisenteret etter at det er kome meldingar om gassalarm. Det melder både BT og BA.

    Ifylgje operasjonsleiar Ingrid Teigland Tepstad i politiet evakuerer dei bygget og brannvesenet undersøkjer området.

    Vaktkommandør Trond Landaas i brannvesenet seier til BA at dei vart varsla etter at nokon kjende gasslukt i bygget.

Powered by Labrador CMS