FUSK

Tilbyr studenter å sjekke tekster for plagiat og KI-spor. — Høres ut som svindel

Tjenesten plagiatkontroll.no skal hjelpe studenter med å unngå plagiat og KI-generert innhold i innleveringer. Professor er skeptisk.

Studenter kan bruke tjenester på nett som sjekker tekstene deres for plagiat og innhold generert med kunstig intelligens. Bildet er fra en skoleeksamen for studenter i Oslo.
Elise Lystad
Elise Lystad Tekst: Elise Lystad Elise Lystad
Publisert

«Unngå problemer med plagiat og sikre at oppgaven din er helt original» står det på nettsiden plagiatkontroll.no. Den reklamerer med at norske studenter fra blant annet NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og UiT Norges arktiske universitet bruker deres tjeneste for å unngå problemer med plagiatsjekk og kunstig intelligens-generert tekst i innleveringer. 

— Det høres ut som svindel, sier professor Randall James Stephens ved UiO.

Flere utdanningsinstitusjoner mener denne tjenesten kan brukes til å jukse.

Kode24 skrev om saken først. 

Selskapet Medienor eier plagiatkontroll.no.

— Vi er ikke naive til at studenter bruker KI — det gjør de allerede. Spørsmålet er om de gjør det ansvarlig. Vårt verktøy hjelper dem å kvalitetssikre og ta ansvar for det de leverer inn, uavhengig av hvordan teksten er produsert, sier daglig leder Josef Eines til Kode24.

Skeptisk til slike tjenester

Professor Randall James Stephens er skeptisk til om plagiatkontroll.no kan gjenkjenne KI-generert innhold.

— Slike plagiattjenester minner meg om selskaper som tok betalt for å skrive eller forbedre oppgavene til studentene mot penger. Det er en renvasket variant, sier Randall James Stephens ved UiO.

Da han tidligere i høst ville innføre skoleeksamen i et emne han underviser i, sa universitetet ifølge Uniforum nei. Hensikten med å ha skoleeksamen var å kunne avvikle KI-sikre eksamener.

Stephens er skeptisk til tjenester som plagiatkontroll.no.

— Jeg har gjort eksperimenter hvor jeg mater KI-generert tekst lagd med en chatbot inn i ChatGPT og ber den vurdere om teksten er KI-generert eller ikke. Ofte tar den feil, sier han til Khrono. 

Det er risikabelt for studenter å bruke slike tjenester, mener UiO-professoren, fordi det er vanskelig å vite hva tjenesten faktisk får til.

— I tillegg blir underteksten at å studere på universitetet er å gjøre så lite innsats som mulig, uten at du blir tatt for juks. Det får det til å virke som om vi er i krig med studentene. At læringsprosessen ikke er viktig, sier han. 

Bedre å la studentene sjekke selv

Sigrunn Eliassen er prorektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB). 

— Jeg tror mange studenter er utrygge på hva de kan gjøre. De ser at sakene om fusk har store konsekvenser. En del studenter tør ikke bruke KI fordi de ikke vil gjøre det feil, sier Eliassen.

Sigrunn Eliassen, prorektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, syns det er viktig at studentene vet hva de har lov til å gjøre.

UiB skal bytte sine systemer for plagiatsjekk. Med nye Inspera Originality har studenter mulighet til å sjekke oppgavene sine for plagiat selv før innlevering.

Dette vurderer UiB om de skal innføre. Det er viktig at studentene ikke føler utrygghet om hvorvidt de har gjort noe feil, poengterer Eliassen. Da er det bedre at de kan sjekke oppgaven sin selv før innlevering. 

— Vi vil jo ikke at studentene skal plagiere. Men hvis de har kopiert inn et sitat og glemt å referere kilden, så er det fint at det blir fanget opp før de leverer inn oppgaven sin. Det er en del av et større bilde.

Samtidig er prorektoren redd for at kommersielle interesser skal nøre opp under studenters bekymringer, uten at de kan tilby et treffsikkert system.

— Vi hjelper studentene

Josef Eines, daglig leder i Medienor, skriver i en e-post til Khrono at plagiatkontroll.no bruker spesialiserte deteksjonsalgoritmer som er trent for å identifisere mønstre i KI-generert tekst. 

— Vi er åpne om at ingen AI-deteksjon er 100 prosent treffsikker. Derfor presenterer vi resultatene som indikatorer, ikke absolutte sannheter.

Videre skriver han at det er direkte feil at tjenesten er svindel, eller en renvasket versjon av å betale for oppgaveskriving. 

— Selskaper som skriver oppgaver for studenter, driver med juks. Plagiatkontroll.no gjør det stikk motsatte. Vi hjelper studenter sjekke sitt eget arbeid for plagiat og KI-bruk, skriver Eines.

Plagiatsjekk har utspilt sin rolle

Sigrunn Eliassen tror ikke juks med plagiatsjekk-tjenester er særlig utbredt. Generelt har kanskje slike tjenester utspilt sin rolle, sier hun:

— Plagiatkontrollsystemer vil få mindre og mindre betydning framover fordi de som bruker KI effektivt, enkelt vil kunne unngå å bli fanget opp. Man kan fore en tekst inn i en språkmodell og få ut en tekst som ligner, men ikke er direkte avskrift. Så innholdet er ikke ditt, men teksten er ikke lik.

Eliassen anslår at det tar kanskje to minutter å vaske en tekst gjennom kunstig intelligens, om ikke mindre. 

— Da slår den ikke ut på plagiatsystemer. 

Fjernet logo

— Problemet er hvis studentene bruker det som et verktøy for å få andres ord til å framstå som sine egne. Hvis de bruker det som et verktøy for å ta en ekstra kontroll på seg selv, og har til hensikt å være ærlig og etterrettelig, så er det i utgangspunktet ikke et problem, sier Ragnar Veien Tundal, jurist og seniorrådgiver ved NTNU, til Khrono. 

Både NTNU og BI sine logoer har vært brukt på plagiatkontroll.no.

— Det er ikke greit. Det er et brudd på merkevareretten, sier Tundal ved NTNU.

Etter at Khrono kontaktet selskapet bak nettsiden, er logoene til NTNU og BI fjernet.  Nå er universiteter og høgskoler hvor studenter bruker tjenesten, listet opp uten logoer.

— Hensikten med å vise dem (logoene, journ.amn.) var utelukkende å illustrere at verktøyet vårt faktisk brukes av studenter ved Norges største universiteter og høyskoler, ikke å antyde noe formelt samarbeid eller godkjenning fra institusjonene selv, skriver Eines i en e-post. 

Han skriver videre at plagiatkontroll.no respekterer reglene for merkevarebruk og ikke ønsker å skape et feilaktig inntrykk. 

uio nyheter elise lystad plagiat student sigrunn eliassen randall james stephens plagiatkontroll
Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Dette Lucia-toget gleda høgskulen

    Hilde Kristin Strand
    Desse gleda studentar og tilsette ved Høgskulen i Volda fredag. Framme: høgskuledirektør Oddrun Rangsæter og rektor Odd Helge Mjellem Tonheim.

    Med rektor Odd Helge Tonheim i spissen gjekk det eit Lucia-tog gjennom Høgskulen i Volda sine ulike bygg fredag 12. desember. 150 lussekattar, ein kasse mandarinar og ein god del twist gjekk med. Tilbake fekk toget, med rektor, høgskuledirektør og representantar for velferdsgruppa og studentparlamentet, både smil og gode ord.

    — Dette har me gjort i fleire år, eg var med også som prorektor, seier Tonheim til Khrono.

    — Er det sjølvsagt at det er rektor som skal få bera luciakruna?

    — Nei, det har berre vorte slik, seier Tonheim og humrar.

    — Men det er fleire som seier at dei likar godt at det er ei mannleg Lucia som kjem.

    Og dersom nokon lurte: Brannvernet er teke hand om. Både Lucia og hjelparane har gått over til batterilys.

  • Ny dekan ved NMBU

    Elise Lystad

    Svein Jarle Horn blir ny dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU i et åremål på fire år.

    Horn har vært konstituert dekan siden sommeren, og er nå ansatt av Universitetsstyret, melder universitetet i en pressemelding. Planen var ikke å bli dekan, sier Horn, men etter å ha prøvd seg i rollen syns han det har fungert bra.

    — Jeg har et svært godt team rundt meg på KBM, både administrasjonen og forskningsgruppene gjør en glimrende jobb. Jeg synes også samarbeidet med rektoratet og de andre dekanene på NMBU fungerer svært godt. Jeg ser derfor frem til å fortsette i rollen som dekan i 4 år til, sier Horn.

    Horn er professor i bioprosessteknologi, og har publisert over 150 forskningsartikler.

    Svein J. Horn har vært konstituert dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, og ser fram til fire nye år.

  • NTNU-ansatte fikk dobbel lønn

    Elise Lystad

    En teknisk feil hos DNB førte til midlertidig lønnsfest for noen NTNU-ansatte.

    Kunder hos DNB som får utbetalt lønn i dag 11. desember har fått dobbel utbetaling på grunn av en teknisk feil, melder Adresseavisen. Dette gjelder blant annet ansatte på NTNU, men det er ikke kjent hvor mange. Det er nesten 9000 ansatte ved NTNU.

    DNB gjør fremdeles opprydningsarbeid, opplyser pressekontakt Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til Adresseavisen.

    – Vi beklager til alle våre kunder som ble berørt av feilen. Vi forstår at dette kan ha skapt forvirring, og at noen kanskje følte seg litt ekstra heldige. Vi er veldig lei oss for ulempene det har medført, sier Dalsbø.

    Årsaken til problemet var en teknisk feil som gjorde at noen betalinger ble behandlet to ganger i DNB sitt system. Det rammet i hovedsak pensjons- og lønnsutbetalinger fra Nav, men også enkelte andre virksomheter, slik som NTNU.

    Gleden er midlertidig for NTNU-ansatte som fikk dobbel lønn 11. desember. DNB jobber med å rette feilen som førte til de høye summene på konto hos flerfoldige DNB-kunder.

  • Feiret studiestøtte knyttet til G med muffins og ballonger

    Elise Lystad

    Studenter og politikere feiret med både G-ballonger og G-muffins ved Stortinget i dag, at studiestøtten skal knyttes til G i neste statsbudsjett.

    Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, er svært fornøyd med at studiestøtten skal knyttes til G, som betyr at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det innebærer i praksis at støtten reguleres i takt med prisveksten.

    – Det er en utrolig gledelig nyhet for landets studenter, som i framtiden får en forutsigbar studentøkonomi, sier Røtvold. Han kan også bekrefte at det var gode muffins, av typen sjokolade med smørkrem og marsipanlokk.

    Studentene har ønsket seg studielån knyttet til G i flere år. De har kjempet for å knytte den til 1,5 G, men det er ikke kjent hvilken G det blir. Dagens studiestøtte er på 166.959 kroner, mens 1,5 G er 195.900 kroner.

    Feiring ved Stortinget at studiestøtten skal knyttes til G. Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, og Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne.

    Studentpolitikere og Akademikerne møtte i dag representanter fra SV, MDG, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for å feire.

    – Det her er en seier for studentene! Det er veldig fint å kunne feire det på en hustrig desemberdag sammen med studentorganisasjonene. Dette sikrer at nivået på lån og stipend følger utviklingen, sier Hege Bae Nyeholt (R), som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

    Å feste studiestøtten til G vil gi studenter en mer forutsigbar økonomi, mener leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

    – Etter flere års kamp for å knytte studiestøtten til G var det på sin plass å feire gjennomslaget med politikere fra de fem partiene som gjorde det mulig, sier Randeberg.

    Feiring ved Stortinget at studiestøtten skal knyttes til G. I midten foran står Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne, og Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Alle tre fastrentesatser på studielån øker fra 1. januar.

    I perioden 10. til 17. desember kan Lånekassens kunder søke om fast rente på studielånet, melder Lånekassen i en pressemelding.

      Fra 1. januar 2026 vil fastrentene på studielån være:

    • 4,726 prosent for tre års bindingstid (opp 0,067 prosentpoeng)
    • 4,726 prosent for fem års bindingstid (opp 0,076 prosentpoeng)
    • 4,765 prosent for ti års bindingstid (opp 0,077 prosentpoeng)

    Den flytende renta er fra 1. januar på 4,698 prosent.

    Lånekassens renter er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, minus et fratrekk på 0,15 prosent.

    – Den enkle forklaringen er at Lånekassens fastrenter går opp fordi markedsrentene for fastrentelån har gått opp. Disse fastrentene er basert på markedsrentene i november, sier Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

  • 47 millioner til forskning for fred i Midtøsten og Nord-Afrika

    Elise Lystad

    Forskningsrådet deler nå ut 47 millioner kroner til seks forskningsprosjekter som skal gi ny kunnskap om konflikt, klima og samfunnsutvikling i Midtøsten og Nord-Afrika.

    Prosjektene skal, ifølge Forskningsrådet, bidra med ny kunnskap som kan styrke grunnlaget for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Mottakerne av midlene er to prosjekter ved Chr. Michelsens Institutt, et ved Universitetet i Oslo (UiO), et ved Institutt for fredsforskning og et ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

    – Forskning og kunnskap er avgjørende for å forstå de komplekse utfordringene og konfliktene i Midtøsten og Nord-Afrika. Kunnskap fra disse prosjektene vil være viktig for norske og internasjonale fagmiljøer som arbeider for fredelig utvikling og bedre livsvilkår i regionen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

    Til utlysningen kom det inn 24 søknader. Hensikten med utlysningen er å stimulere til forskning av høy kvalitet om Midtøsten og Nord-Afrika.

    Prosjektene spenner bredt, fra politiske prosesser til miljøtrusler og flyktningkriser. Prosjektet ved UiO skal undersøke hvilken politisk orden som kan vokse fram i Gaza etter 7. oktober. Et av prosjektene fra Chr. Michelsens institutt ser på grenseoverskridende luftforurensning og vannkonflikter mellom Palestina og Jordan, der giftige partikler fra krigshandlinger forsterker både helsefarer og politiske spenninger.

  • Minnestund for Anne Husebekk

    Joar Hystad

    Tirsdag var det minnestund for tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, som gikk bort 5. desember 2025, 69 år gammel.

    Minnestunden ble arrangert av UiT. Husebekk skal bisettes fra Tromsø domkirke mandag 15. desember. Hun ble sist vinter rammet av en alvorlig kreftsykdom.

    Rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden.

    Husebekk tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved UiT Norges arktiske universitet. Hun ble uteksaminert lege fra Universitetet i Tromsø i 1982, og ble senere spesialist og professor i immunologi samme sted.

    Khrono intervjuet Husebekk i høst.

    — Jeg har en alvorlig diagnose, så jeg er preget av det, men jeg er ikke døende, sa Husebekk da Khrono spurte henne om hvordan helsetilstanden var på det daværende tidspunkt.

    — Det var et sjokk å få diagnosen. Det er en aggressiv hjernekreft som det ikke finnes behandling mot, sa Husebekk også.

    Nåværende UiT-rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden tirsdag, og viderebringte blant annet følgende ord fra statsråd Sigrun Aasland:

    — Anne Husebekk har satt dype spor. Hun var en fremragende akademiker som har bidratt til ny viten, og hun har bragt verden fremover. Hun var en forkjemper for vitenskapens uavhengighet og integritet. Hun var utforskende og ikke redd for å tenke nytt — også på studentenes vegne. Hun hadde en lang karriere ved UiT som forsker og underviser, men ikke minst som innovativ og uredd leder. Hun hadde kompetanse, erfaring og visjoner, og sto støtt også når det stormet.

    Anne Husebekk var rektor ved UiT fra 2013 til 2021. Tirsdag var det minnestundt ved UiT i Tromsø.

  • Haug fortsetter som styreleder i NUPI

    Elise Lystad

    Karl Erik Haug fortsetter som styreleder i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i perioden 2026-2029, melder Kunnskapsdepartementet.

    Han er nåværende styreleder for perioden 2022-2025.

    Kunnskapsdepartementet oppnevner i tillegg disse til Nupi sitt styre for perioden 1. januar 2026 - 31. desember 2029:

    Styremedlemmer

    • Teija Tiilikainen, Leder av the European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats
    • Laila Susanne Vars, seniorrådgiver i Sametinget
    • Simen Bræin, senior visedirektør i Statkraft
    • Christian Chramer, direktør i Norges sjømatråd


      • Varamedlemmer

      • Lise Rakner (1. varamedlem), professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen
      • James Jerome John Cameron (2. varamedlem), førsteamanuensis i moderne nordamerikansk historie
Powered by Labrador CMS