Vi må intensivere bærekraftsarbeidet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med fem år igjen til 2030, var det store antallet utfordringer og barrierer som gjenstår for å oppnå bærekraftsmålene et gjennomgående tema for årets høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF) som fant sted i New York 14. — 23. juli. 

Hovedkonklusjonen fra forumet er at vi henger betydelig etter og at arbeidet for å nå målene må intensiveres. Og vitenskap, teknologi og kompetanse er betydelige faktorer for å lykkes; tverrfaglig, tverrsektorielt og multilateralt. 

Det er tydelig kommunisert i ministerdeklarasjonen som ble vedtatt 23. juli mot USA og Israels stemmer.

Debatt ● Erik Knain, Tom Skauge og Stig A. Larssæther

UH-sektorens ansvar for bærekraft: Handling eller grønnvasking?

Det er 10 år siden bærekraftsmålene ble definert. 17 mål og 169 delmål. Fremdriftsrapporten som ble lagt frem under FN-forumet viser at vi henger betydelig etter i arbeidet. Det er en risiko for at 2/3 bærekraftsmålene ikke vil nås. 

Vi er «on track» eller i moderat fremgang for 35 prosent av målene. Vi har noe, men utilstrekkelig fremgang for 47 prosent og tilbakegang for 18 prosent. 

Vi kan, til tross for pandemi, geopolitisk ustabilitet og klimaendringer, glede oss over fremgang på noen områder. Ekstrem fattigdom er betydelig redusert. Det samme er barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet. 

Samtidig er utvikling på langt flere områder negativ: sult og manglende matsikkerhet har eskalert. 

Debatt ● Øystein Gjermshusengen

Er det virkelig Equinor som skal være drømmejobben for fremtidens studenter?

Alvorlige konflikter har økt i antall, intensitet og varighet med store følger for folks liv og samfunn. Antallet flyktninger og internt fordrevne har doblet seg på 8 år.

Fremdriftsrapporten preget de politiske debattene under forumet. Det gjorde også den ferske «Compromiso de Sevilla»-deklarasjonen om finansiering av internasjonalt utviklingsarbeid. Forumets åpningspanel diskutere i noen grad oppfølgingen av denne deklarasjonen og vektla:

• Digitalisering for å øke innovasjonshastigheten (åpen digital tvilling plattform).

• Multiinteressent offentlig — privat samarbeid og reform av den finansielle arkitekturen.

• Likeverdig multilateralt, tverrfaglig vitenskap- og teknologisamarbeid.

Oppsummert er det fortsatt betydelig støtte til arbeidet med bærekraftsmålene og en bevissthet både om at vi henger etter og om at implementeringen krever at bærekraftsagendaen eies av hele samfunnet og integreres i nasjonal og regional politikk. 

Miljø

Utslippene fra flyreisene til ansatte ved UiO økte i fjor

Samtidig er det klart at intet land kan nå målene alene og at styrket multilateralt samarbeid er avgjørende. Det er likevel en fare for status quo. 

Flere land benyttet plenumsdebattene som en anledning til å trekke frem egne fremskritt i arbeid med å nå bærekraftsmålene, uten en tydelig plan for endelig realisering eller videre fremdrift.

Skillelinjene i debattene var forventede og tydelige. Flere typiske høy-inntektsland fokuserte betydelig på vitenskap og teknologi i debatter, mens flere lavinntektsland var langt mer opptatt av nødvendige endringer i den finansielle arkitekturen og utfordringer knyttet til gjeld og kapitalkostnader. 

Lav-inntektsland (LDCs) og små øystater (SIDS) var tydelige på sine utfordringer; de har lite til begrenset fremgang og ofte ikke tilbake til tilstanden før pandemien. De signaliserte tydelig behov for videre støtte og ressurser. Effekten av klimaendringer var et tydelig tema i debattene og også i deklarasjonen som dog ikke nevner Paris-avtalen, men vektlegger klimatilpasning.

Viktigheten av digitalisering, ansvarlig KI og behovet for å redusere det økende digitale gapet mellom ulike deler av verden ble tydelig poengtert. Kompetanse og kapasitetsbygging på dette og andre teknologiområder er åpenbart viktig og områder hvor universitetsmiljøer bør insentiveres til å bidra.

Forumet ble nødvendigvis tydelig preget av Russlands invasjon av Ukraina og av Israels fremferd i Midtøsten, og ordskiftet var til dels tydelig konfronterende. Krig og konflikt påvirker bærekraftsarbeidet på så mange måter — noe som ble illustrert i detalj i sidearrangementer.

«Elefanten i rommet» var likevel på mange måter USA. De var fraværende i gjennomføringen av HLPF og deltok kun i selve avstemningen over ministerdeklarasjonen. 

USA

Sikrer klimadata på dugnad

De avviste denne med argumenter om at den ikke tjente USAs interesser, og at multilaterale avtaler utfordrer nasjonalstatenes suverenitet. Deklarasjonen ble vedtatt med 154 mot to stemmer og to avholdende. I USAs fravær tok til gjengjeld Russland, Kina og til dels India tydelig aktive roller og internasjonalt lederskap.

Den varslede FN-reformen og FNs finansieringsutfordringer fikk overraskende lite oppmerksomhet gjennom hovedprogrammet (selv om flere Europeiske land påpekte dette), men temaet kom tydeligere frem i de mindre strukturerte og polerte sidearrangementene. Russland tok til ordet for en ny og mer rettferdig bærekraftsagenda hvor «vestens selvinteresse ikke dominerer», og vil ta ledelsen i å utvikle en slik.

Hva betyr så deklarasjonen for universiteter og høyskoler? 

klima

Universitetsfolk reiser mindre til resten av verda

Bærekraftsmålene er åpenbart både gjensidig avhengige og sammenflettede og kan ikke nås av en sektor av samfunnet alene eller av et land alene. Når så vitenskap, teknologi, kunnskapsdeling og kapasitetsbygging er en del av det integrerte svaret sier det seg selv at forsterket samspill og samarbeid på tvers av sektorer og på tvers av nasjonale grenser er avgjørende.

Dette tydeliggjøres også i ministerdeklarasjonen som vektlegger vitenskap og evidensbaserte løsninger, brobygging over vitenskap-, teknologi- og innovasjonsgap, og styrket nord-sør, sør-sør og triangulært samarbeid. 

Ikke minst er gode pålitelige data viktig i arbeidet for å nå målene. Det krever datasystemer/datakvalitet og statistisk kompetanse/kapasitet. Internasjonalt samarbeid for å sikre ansvarlig KI er også tydelig poengtert. Det samme er nødvendigheten av kunnskapsinformert politikkutforming og forvaltning.

10 år har gått og det er 5 år igjen. Hva nå? Skal vi nå målene må deklarasjonen følges opp i bredden av samfunnet og reflekteres i norsk politikk og også i den norske forskningspolitikken. 

Vi lever i en tid hvor nasjonale interesser, geopolitiske forhold og forsknings-sikkerhet i økende grad preger kunnskapspolitikken og hvor ressurssituasjonen gjør det lett å fokusere på interne og nasjonale forhold. Likevel må vi være ekstroverte og arbeide sammen på tvers av fagdisipliner, samfunnssektorer og nasjonalstaters grenser i effektive kunnskapsøkosystemer; lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

Vi må bidra til at kunnskap skapes, deles og tas raskere og mer effektivt i bruk — og det over hele verden. Åpen vitenskap og åpen innovasjon er ikke mindre viktig i dag enn i 2015. Skal vi nå bærekraftsmålene holder ikke «business as usual».

Forfatteren deltok i den norske delegasjonen under forumet som representant for Bærekraftskomiteen for høyere utdanning. Innlegget er forfatterens personlige oppsummering av møtet — fokusert på UH-sektoren.

Storbritannia

Fleire universitet stenger oljeindustrien ute